Skjuler svenske journalister kritikk mot innvandrere - og hater de SD? Vi stakk til «söta bror» for å finne ut

- Facebook? Nei, det har jeg ikke. Fasansboken kaller jeg det, ler Kim Håkanson.

Hun triller sykkelen gjennom Storgatan i Östersund, på vei hjem til Frösön. Hun har stemt til søndagens svenske riksdagsvalg for lenge siden, det blir så alt for mye mediestyr og desperate løfter gjennom valgkampen mener hun.

- Har du tillit til at mediene gir deg et riktig bilde?

- Man må lese flere steder, og skaffe seg en egen oppfatning. Sunn fornuft kaller vi det, slår hun fast og haster videre.

Samtidig sitter Marcus Persson Åsling, politisk redaktør i Östersundposten klar på Östersund bibliotek. Han er hentet inn for å holde forelesning om «Det demokratiska samtalet», spesielt rettet inn mot ungdom.

Foreløpig er salen tom.

- Ikke rett

Kim Håkanson leser først og fremst Östersundspostens konkurrent Länstidningen, og hadde ingen planer om å overvære forelesningen.

Det skal ikke Ingela Persson heller, som kommer traskende bortover samme gate noen minutter senere. Trillende på sykkel. Storgatan er tross alt en gågate, og dette er tross alt Sverige.

- Stoler på media? Jo, til en viss grad. Ikke «kveldstidningarna», men P4 og Dagens Nyheter, det er trygt. Absolutt ikke noe som står på Facebook!

- Mange beskylder media for å tildekke fakta på enkelte områder, for eksempel i innvandringsspørsmål. Tror du de gjør det?

- Men det veier kanskje opp for alle de falske nyhetene. Alt hatet, og all idiotien. Men - jeg vet ikke om jeg synes det er rett.

Tomt

Antakelig burde hun funnet veien til biblioteket. Akkurat slike ting var det Marcus Persson Åsling skulle snakket om.

Men, når klokken tikker mot seks er det ingen andre som har kommet heller. Salen er fremdeles tom.

Symptomatisk muligens, i en tid og en valgkamp der medias tillit i folket er lav, og teorier om en presse med en agenda florerer.

- Hva tror du - skal vi bare avslutte, foreslår redaktøren, og pakker sammen.

Straks etterpå har vi benket oss i barområdet i ærværdige hotell Gamla Teatern midt i Östersund.

- Tror du vi kan lære noe om dagens mediesituasjon av at det ikke dukket opp noen på forelesningen?

- Det handler vel litt om at man har invitert en målgruppe til å komme klokken seks på kvelden når de sitter og ser på Idol på TV. Så jeg tror ikke det. Jeg holder jo mange slike foredrag der det kommer folk. Det er vanskelig å si hva årsaken kan være.

Lav tillit

I følge Reuters Institute-undersøkelsen Digital News Report 2018 har bare 41 prosent av svenskene «stort sett tillit til mediene» («You can trust most of the news most of the time»). I Norge er samme tall 47 prosent.

- Hvordan opplever politisk redaktøren tilliten til Östersundsposten?

- Lokalaviser nyter relativt god tillit, sammen med public service. Men, også i det lokale mediemiljøet skapes det en slags «filterboble» i deler av befolkningen, basert på algoritmer i Facebook, og andre medievaner. Vårt journalistiske, presseetisk utførte arbeide, der vi gransker saker og sjekker kilder, sidestilles med ting som hevdes i det man kaller alternative medier, forklarer han.

Som eksempel bruker han en sak som dukket opp hos bloggen Avpixlat (som nå er blitt til Samhällsnytt), der det ble hevdet at en gård i lille Krokom, utenfor Östersund, var et flyktningemottak med et hemmelig våpenlager.

- Vi sjekket ut saken selv. Vi var der, og vi undersøkte med polititet. Det var rent skitsnakk. Ikke var det flyktningmottak der, og ikke var det våpen. Men artikkelen fra Avpixlat, en nasjonalsosialistisk nettavis, jeg vil kalle dem det, ble delt i flere runder på Facebook, og skapte mye redsel og uro. Det er jo sterke følelser som redsel og sinne som driver det virale engasjementet.

- Hvordan reagerte folk da dere skrev om saken og avkreftet dette?

- Det kom litt an på hva folk syntes i utgangspunktet. De som er motstandere av at det skal være flyktninger i Jämtland ville nok tro på dem, heller enn oss, selv om vi hadde drevet journalistisk arbeid. Det er blitt en form for demokratisering, der alt som publiseres bare oppfattes som ulike, likeverdige, synspunkt.

- Folk etterlyser ofte de tradisjonelle mediene når disse «alternative» har skrevet noe som ikke plukkes opp?

- Ja, og da blir det konspirasjoner og beskyldninger om at vi holder tilbake opplysninger. Om det er snakk om kriminalitet vil lesere gjerne at det utpekes en gjerningsperson. Men ofte kan vi ikke det fordi det også vil identifisere offeret. Man forstår ikke at pressearbeid er mye mer komplekst. At vi som publisister har et ansvar for nyhetene vi publiserer. Det er blitt en utfordring. Vi må ut til publikum og forklare hvordan presseetikken virker.

Fiender

Gjennom den svenske valgkampen har medias rolle vært et tema. Mangelen på tillit har gått igjen.

Et annet tema er anklager om at media har en agenda, og holder tilbake informasjon, spesielt i saker som har med innvandrere og innvandring å gjøre.

- Jeg kjenner igjen spørsmålet, spesielt fra de gruppene som har lavest tillit til media. Men at vi skulle holde tilbake informasjon for at vi skulle frykte at det skulle brukes innvandringskritisk? Nei. Diskusjonen finnes ikke i redaksjonen, slår han fast.

Han mener det igjen dreier seg om mangel på forståelse for hvordan en etterrettelig presse arbeider, og er mer bekymret for hvordan pressen motarbeides systematisk av mange aktører.

- Vi er under et stadig press. Det er fake news-trollfabrikker fra utenlandske makter, jeg forutsetter at russiske fake news-fabrikker jobber med å destabilisere den demokratiske samtalen inn mot dette valget. Samtidig driver politikere og politiske krefter kampanjer mot oss for å tjene politisk på det. De utpeker oss som fiender.

- Et økende problem?

- Internasjonalt er jo Trump et utmerket eksempel på det. Men også her i Sverige har det blitt en ryggmargsrefleks for politikere at de skylder på media når de blir gransket hardt. De har såpass lav tillit i befolkningen selv, at de reagerer ved å gå i strupen på andre for å styrke seg selv.

Persson Åsling har selv arbeidet på Riksdagen, som rådgiver for Centerpartiet. Han mener utviklingen er tydelig, og dramatisk.

- Det er en helt annen aksept i dag for at politikere utrykker seg kritisk mot media, og er hånende mot journalister. Det finnes en usmakelig kampanje mot Dagens Nyheters sjefredaktør, for eksempel.

Populismens farer

Selv om redaktørstyrte medier nyter lav tillit i den svenske befolkningen, og møter motbør både fra marked, alternative konkurrenter og etablerte politikere, er Persson Åsling sikker på at institusjonen fremdeles spiller avgjørende rolle, ikke minst i svensk valgkamp.

- Vår rolle er jo å granske og holde politikerne opp mot hva de lover.

Dessuten, mener han, har vi har sett i USA hvordan alternativet kan være.

- President Donald Trump har tilbudt et alternativ som tilfredsstiller menneskets absolutt dårligste sider. Redsel. Hat. Små Jeg tror han har vært et skrekkeksempel for Europa. Han har skremt bort mange sprø populister fra den svenske valgdebatten. Og jeg tror flere har fått en bevissthet om populismens fare. En fare vi ikke har sett siden førtitallet. Man skal ikke sammenligne Trump direkte med Hitler. Men metoden der man ødelegger den demokratiske samtale for selv å komme til makten, den sammenlikner jeg.

Spådom

Med bare et par dager igjen til valget synes han det er vanskelig å spå utfallet, men lander på at Moderaterna tar det hjem.

- I Norge er mange mediekommentatorer veldig opptatt av om Sverigedemokratene kan komme med i regjering?

- Nei, de kommer ikke med. Man kan ikke sammenlikne Sverigedemokratene og for eksempel det norske Fremskrittspartiet. SD er jo et gammelt nazistparti. De forsøker å vaske av seg de røttene, men det dukker fremdeles opp koblinger mellom nazistiske bevegelser og representanter for SD. Nå består de av en gjeng retthaverske galninger. De er preget av bisarre påstander og kunnskapsløshet. Ved siden av historien, som jo ingen vil ta i med ildtang, gjør det faktum at partimedlemmene er en gjeng «nøtter» at ingen vil samarbeide med dem. De ikke kan stoles på. De har verken kompetanse, statsmannmessighet eller erfaring til å lede et land.

- Mange av dem som har minst tillit til media snakker om at Sverigedemokratene behandles urettferdig av media. Synes du det?

- De behandles annerledes, fordi de er annerledes. Fordi de har dårlige representanter. Nå var det nylig en representant i Jämtland som hadde hatt samrøre med nazister, og ble utestengt fra SD. Slik gransker vi alle partier. Finner vi noe, så skriver vi om det. Av en eller annen grunn så finner vi så inne i helvete mye mer på SDs representanter og medlemmer.

• Medier24 har forelagt påstandene til Sverigedemokraterna, som så langt ikke har benyttet seg av muligheten til å kommentere de. Tidligere har SD tilbakevist liknende påstander.

Tillit tar tid

Som redaktør i en lokalavis, og oppvokst i Jämtland har Persson Åsling en nær relasjon til leserne sine, forteller han.

En fordel når det gjelder å bygge tillit.

- Jeg tror ikke på quick fixes. Både eiere og journalister må være utholdende. Vi i mediebransjen må kunne slå oss på brystet, og se på de leserne vi har i dag, og forstå at vi er viktige for dem. Så får vi finne ut hvordan vi skal nå ut til flere. Vi må ha utholdenheten til å finne ut det, samtidig som vi finner ut hvordan vi skal tjene penger.

- Vi må gjennom den bråkete, radikaliserte tiden vi står oppe i nå, for å verdsette å kunne samle oss om den demokratiske samtalen igjen.