Regjeringen foreslår ingen store begrensinger i NRKs tilbud - verken på TV, radio eller internett. Lisensen skal også fortsette som i dag, men en alternativ finansiering av NRK skal utredes.
Det er to av hovedpunktene i regjeringens allmennkringkastermelding, som fredag ble behandlet i statsråd og offentliggjort på en pressekonferanse i Kulturdepartementet.
- Noen vil begrense NRKs muligheter til å virke på andre plattformer. Vi ser ingen grunn til det. En avgrensing vil svekke NRKs muligheter til å nå yngre grupper, som konsumerer mye innhold på nett, sa kulturminister Thorhild Widvey under en pressekonferens fredag.
Imidlertid slås det fast at NRK har et «selvstendig ansvar for mediemangfoldet», og NRKs oppfordres til å finne gode måter å bidra til det på.
Skal dele på innhold
Kanalen får også til oppdrag å tilgjengeliggjøre eget innhold og arkivmateriale for alle som ønsker å bruke det, og det skal gjøres uten kostnad eller kun til selvkost for teknisk jobb.
Og noen begrensinger i NRKs videre drift kan det bli, i form av begrensinger for eventuelle «nye påfunn» som Yr og UT.no:
Nye tjenester fra NRK må være redaksjonelle og ikke nyttebaserte. Kringkasteren må skaffe forhåndsgodkjennelse hos Medietilsynet, foreslår regjeringen.
Adgangen til å selge reklame - som i dag ikke er i bruk - blir fjernet. Og avgrensingen for hva som kan sponses, skal gjennomgås.
NRK får fortsatt lov å lage et bredt tilbud i alle kanaler, men skal også få ansvar for å drive det smale tilbudet. Og et ansvar for å fremme norsk kultur. Og kravene til å sende norsk musikk blir skjerpet fra 35 prosent til 40 prosent andel av sendetiden i NRK P1, P2 og P3.
Også mengden av eksterne produksjoner skal økes til minst 40 prosent, heter det i meldingen som legges fram fredag.
NRK må effektiviseres
Regjeringen legger opp til å videreføre NRK-lisensen som i dag, men legger samtidig opp til at det kan endre seg i framtida. Derfor skal det utredes alternative finansieringsformer.
- Kringkastingsavgiften fungerer fortsatt etter forutsetningen. Men den er sårbar for teknologiske endringer, sa Widvey under pressekonferansen.
- Det er gjort flere utredninger på dette, men vi legger ikke fram noen konklusjoenr i dag. Det gjenstår fortsatt mange svar før vi kan gjøre det, sa Widvey.
Imidlertid antydet hun at NRK ikke får særlig lisensvekst framover. Widvey vil nærmest tvinge NRK til å effektivisere - og således ikke bli for stor. Også dette for å bidra til mediemangfold, antydes det:
- Men det er avgjørende for legitimiteten at selskapet drives effektivt, og jeg mener det fortsatt er rom for ytterligere effektivisering. NRK kan ikke forvente full kostnadskompensasjon de nærmeste årene, sa Widvey.
Kringkastingsrådet overlever
En litt mer kuriøs del av meldingen er at det omstridte Kringkastingsrådet skal få fortsette i dagens form.
Imidlertid, som det heter i regjeringens pressemelding:
- Departementet vil justere kringkastingslova slik at kvalifikasjonar, røynsle og breidde, mellom anna mediefagleg bakgrunn og alder får større vekt når rådet blir oppnemnd.
Kommer tilbake til TV 2-avtale
Det var varslet at TV 2 - den kommersielle allmennkringkasteren - også ville bli omtalt i allmennkringkastermeldingen. Det viste seg å være bare delvis sant:
Kulturministeren varslet at man ville komme tilbake til det, og lyse ut en ny avtale i god tid før inneværende løper ut 31. desember 2016:
- I god tid før det vil vi lyse ut en ny avtale. Detaljene kommer vi tilbake til. Men kravet til innhold og nyhet, og lokalisering i Bergen, vil ligge fast, sa Widvey.
SE PUNKTVIS OPPSUMMERING av regjeringens allmennkringkastermelding nederst i saken.
- Vi har vært tydelige på at NRK skal få drive på alle plattformer, sier MBL-direktør Randi Øgrey. Hun avviser at de ville nekte NRK å være på nett. Se hennes reaksjoner på Allmennkringkastermeldinga:
Regjeringen oppsummerer «NRK-meldingen» slik i en pressemelding:
Samfunnsoppdraget til NRK
NRK gis eit sjølvstendig ansvar for å bidra til det norske mediemangfaldet.
NRK skal streve etter å tilføre tilbodet eit element av auka samfunnsverdi, men kan óg formidle tilbod av typen som blir tilbode av kommersielle aktørar.
Nytt prinsipp: NRK sitt allmennkringkastingstilbod skal vere universelt utforma
Nye NRK-tenester skal i hovudsak ha redaksjonell karakter, førehandsgodkjenninga flyttast frå Kongen i statsråd til Medietilsynet.
NRKs noverande innhaldsforpliktingar vil i hovudsak bli førte vidare.
NRK-plakaten Stortinget fastset gjerast meir overordna. Dei meir detaljerte føresegnene verte fastsatt av NRKs generalforsamling.
Konkrete krav til NRK sitt innhald
NRKs plikt til å sende norsk musikk i NRK P1, P2 og P3 aukar frå 35 til 40 pst., andelen norsk musikk i andre kanalar skal og aukast.
Mengda eksterne produksjonar skal aukast til minst 40 pst frå 2018.
Konkrete krav til teiknspråk, lydtekst og synstolking av NRKs tilbod sendast på høyring.
NRK si finansiering
Kringkastingsavgifta gjev framleis stabile inntekter og vidareførast i inneverande stortingsperiode.
Eit ekspertutval vil greie ut konsekvensane av ulike offentlege finansieringsmodellar for NRK før forslag til framtidig finansiering leggast fram for Stortinget.
Departementet vil stille auka krav til effektivisering av NRK si drift.
Kulturdepartementet vil jamleg vurdere ambisjonsnivå for allmennkringkastingstilbodet, og korleis omfanget av verksemda til NRK påverkar kommersielle media og det totale medietilbodet til folk.
Tilgang og betaling for NRK-innhald
Alle faste radio- og TV-kanalar frå NRK skal vere tilgjengelege for heile befolkninga.
Ut over kringkastingsavgifta skal det ikkje bli tatt ekstra betaling for NRK sitt allmennkringkastingstilbod.
NRK skal aktivt gjere sine arkiv mest mogleg tilgjengelege for kommersiell og ikkje- kommersiell vidarebruk så langt det er praktisk, juridisk og presseetisk mogleg.
Kommersiell allmennkringkasting og NRK sine kommersielle tenester
Regjeringa kunngjer ny avtale om status som formidlingspliktig allmennkringkastar før TV 2s avtale går ut 31. desember 2016.
Av omsyn til konkurranse over landegrensane gjerast norsk reklamergelverk likare AMT-direktivet sine minimumsreglar, med unnatak for forbod mot alkoholreklame og reklame retta mot born som ligg fast. Regjeringa vil og oppheve forbodet mot TV- reklame for reseptfrie legemiddel.
Løyvet NRK har til å ha reklame på nrk.no blir fjerna og omfanget av sponsing blir avgrensa.
NRK kan vidareføre andre kommersielle aktivitetar, men dei må vere direkte knytt til den redaksjonelle verksemda.
Mediemangfaldsutval
Regjeringa skal oppnemne eit offentleg utval for mediemangfald. Utvalet skal vurdere det samla norske tilbodet og særleg sjå på nyhende- og aktualitetsmedia sin funksjon i formidling av nyhende og debatt, og kva allmenkringkastarar betyr for språk og kultur i Noreg. I lys av den digitale transformasjonen i mediesektoren skal utvalet vurdere kva for mål staten skal ha for mediemangfaldet, og korleis staten sine økonomiske verkemiddel, både kringkastingsavgifta og produksjonstilskotet best kan bli nytta for å stimulere til eit fortsatt mediemangfald i Noreg .
Kringkastingsrådet
Kringkastingsrådet vidareførast i si noverande form.
Departementet vil justere kringkastingslova slik at kvalifikasjonar, røynsle og breidde, mellom anna mediefagleg bakgrunn og alder får større vekt når rådet blir oppnemnd.
