DEN BLÅBLÅ stortingsmeldingen om allmennkringkasting fra før ferien kunne etter litt kjapp redigering vært lagt frem av en rødgrønn regjering.
Thorhild Widvey pålegger NRK noen irriterende forpliktelser, og Thor Gjermund Eriksen må fortsatt slite med en diskusjonsklubb som for lengst er gått ut på dato, men bortsett fra det er det lite å hisse seg opp over.
Og de vanskeligste sakene skal tradisjonen tro utredes mer.
Bård Borch Michalsen:
Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og arbeider i dag ved Universitetet i Nordland.
«OPEN OG OPPLYST- allmennkringkasting og mediemangfold» innfridde ingen av forventningene fra regjeringspartner Fremskrittspartiet.
Regjeringen vet at Frp's mediepolitikk er uspiselig for både sentrumspartiene og Ap, så noe forslag om fjerning av kringkastingsavgiften er ikke engang å lese mellom linjene.
Men spørsmålet skal utredes - av et ekspertutvalg. Ja vel.
PÅ NOEN FÅ OMRÅDER strammer Widvey grepet om NRK. Det stilles krav og forventninger som gir kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen bittelitt mindre redaksjonelt og økonomisk spillerom:
NRK sitt allmennkringkastingstilbud skal være universelt utformet. Distriktssendingene på TV skal også tekstes.
Nye tjenester skal kun ha redaksjonell karakter.
NRKs plikt til å sende norsk musikk i P1, P2 og P3 øker fra 35 til 40 prosent.
Mengden eksterne produksjoner skal økes til minst 40 prosent fra 2018.
Tillatelsen til reklame på nrk.no blir fjernet, og omfanget av sponsing skal begrenses.
NRK skal aktivt gjøre arkivene sine tilgjengelig for kommersiell og ikke-kommersiell viderebruk.
I tillegg sier regjeringen med relativt rene ord at NRK må avfinne seg med å gjennomføre øvelser som det som de private mediehusene har bedrevet i ti-år: Effektivisering.
Kringkastingsavgiften forblir, garantert ut denne stortingsperioden, men vi må anta at de årlige budsjettpåplussingene er historie.
INGENTING AV DETTE er dramatisk for NRK. Skuta skal seile videre, og den skal fortsatt være belemret med et statsoppnevnt råd som skal uttale seg om programledernes kroppsspråk og andre viktige anliggender.
Det var en offentlig debatt om Kringkastingsrådet i vår, og bortsett fra mediefolkene som selv sitter i utvalget, var de fleste enige om at rådet er en reminisens som lever på overtid.
Debatten ser ikke ut til å ha gjort inntrykk, for regjeringen ser ikke det grunnleggende autoritære ved et eksternt oppnevnt utvalg hvortil redaktøren skal innkalles for å bli formant.
DET ER OPPSIKTSVEKKENDE at regjeringen lar gå fra seg denne muligheten til å demonstrere medieideologisk klarsyn og markere avstand til fortidig sosialdemokratisk politikk.
Og nærmest sensasjonell blir meldingen når den bygger sine vurderinger på denne beskrivelse av mediesituasjonen:
"Dersom Kringkastingsrådet ikkje eksisterte, ville ein ikkje lenger ha ein kanal der kvar einskild borgar kan gje tilbakemeldingar eller lufte engasjement og misnøye om programverksemda i NRK."
Thorhild Widvey mener altså Kringkastingsrådet er det eneste stedet der du og jeg kan ytre oss om NRK.
SÅ PASS, og for øvrig leser jeg at departementet er opptatt av norsk språk og kultur.
Departementets 372 ord lange introduksjonstekst til stortingsmeldingen er riktig nok befengt med seks kommafeil, men sånne bagateller er det antakelig uhøflig å bry seg om.
