- DAG SØRSDAHL OG JOHN ARNE MARKUSSEN, konsernsjef i Aller Media og leder i Dagbladets stiftelse
Hver dag nå kommer det nye meldinger om permitteringer i norsk mediebransje. Årsaken kan man se med det blotte øyet når man scroller gjennom nettaviser, ser tv, eller blar i papiravisene. Annonsene er nærmest forsvunnet. Og vi kan legge til grunn at det vil ta lang tid før reklamemarkedet tar seg opp igjen.
De foreløpige anslagene tyder på at minst en milliard kroner i annonseinntekter forsvinner i løpet av denne våren og sommeren. Og tro ikke at alt er tilbake i «normalt» gjenge fra august. De samfunnsøkonomiske ødeleggelsene som følge av koronakrisen blir trolig langt verre enn det vi i dag er i stand til å forestille oss.
Mediebransjen, som står på listen over samfunnskritisk virksomhet, var fra før av i en meget krevende situasjon. De senere årene har norske mediehus mistet flere milliarder til de globale sosiale nettverkene og distribusjonsplattformer, og tilsvarende kuttet kostnader. Samtidig skal man konkurrere med statens egen medievirksomhet, NRK, som slipper å bekymre seg for inntektene. Pengene kommer i rikt monn via skatteseddelen, uavhengig av koronakrise og økonomiske vilkår. Det er heller ikke helt enkelt for private medier å ta betalt for innhold når NRK kan legge ut alt sitt innhold gratis. Og, som ikke det er nok, fortsetter NRK å fôre nettopp Facebook med norsk innhold, med andre ord bidrar til styrking og utvikling av forretningsmodellen i Facebook. Det er i sannhet litt av et bidrag til den nasjonale dugnaden alle snakker om nå.
Lokalavisene er viktigst
Inntektstapene som nå slår inn i den kommersielle delen av mediebransjen vil definitivt gå ut over evnen til å holde befolkningen oppdatert og informert. Den enorme veksten i lesertall de siste ukene viser at behovet for informasjon og kunnskap er veldig stort. Medieforbruket i Norge har neppe vært større noen gang.
Selve bærebjelken i norsk mediebransje er de ca. 150 lokalavisene vi har her i landet. Ut fra et samfunns- og demokratiperspektiv er det særlig viktig at denne delen av bransjen blir ivaretatt raskt med tiltak som sikrer likviditet. I den grad lokalt næringsliv reiser seg igjen, er det ikke åpenbart at det første man gjør er å kjøre på med annonser i samme omfang som man kanskje gjorde i 2019 eller 2018.
Dagens mediestøtteordninger er ikke tilpasset et land som er stengt nede på grunn av en global helsekrise. En bredere ordning enn dagens mediestøtte er nødvendig for å avhjelpe den dramatiske inntektssvikten vi ser i både store og små mediehus.
Det er mange muligheter for kortsiktige tiltak som kan bidra til bedre likviditet. Utsatt arbeidsgiveravgift må omgjøres til midlertidig fritak eller kraftig redusert arbeidsgiveravgift i minst to år for mediene. Dette tiltaket vet vi virker direkte inn på medienes evne til journalistisk produksjon. Dessuten er redusert arbeidsgiveravgift et rettferdig, universelt grep som kan sikre medienes aktivitetsnivå de neste ukene og månedene - det være seg lokalt, regionalt – og nasjonalt.
Gode permitteringsregler er selvsagt bra. Men - det mediebedriftene trenger nå er ikke bedre vilkår for permitteringer, men motsatt – tilskudd å holde journalister og produksjon i gang, slik at mediene kan levere på det samfunnskritiske oppdraget som er beskrevet.
På tide med «Google-skatt»
Noe av det siste Siv Jensen varslet om før hun gikk av som finansminister var at tiden nå burde være inne for å skattlegge de globale IT-gigantene, en såkalt «Google-skatt». Selvsagt har hun rett. Det er ikke lenger noen grunn til å vente på en internasjonal samordning om dette spørsmålet. Frankrike og Italia har valgt alenegang, og krever nå skatt fra de digitale gigantene. Flere andre land kommer etter. Ifølge New York Times er det nå 15 land som vurderer å innføre digitalskatt.
Norge bør snarest innføre en selskapsskatt på 22 % for de globale aktørene for å skape like konkurransevilkår med norske medie- og teknologiselskaper. Det kan ikke være slik her i verden at det bare er Donald Trump som har rett til å forsvare nasjonale næringsinteresser. Norske myndigheter har en plikt til å forsvare norsk kultur, norsk språk og norsk redaksjonelt innhold.
En «Google-skatt» er selvsagt omstridt, både hos oss og i utlandet. For en liten og åpen økonomi som den norske er det selvsagt best med omforente internasjonale løsninger. Men har vi råd til å vente lenger?
Hvor lenge skal giganter som Facebook, Google, Netflix, Amazon og Apple kunne omsette for flerfoldige milliarder i Norge uten å betale selskapsskatt? Norge går hvert år glipp av mellom en halv og en milliard kroner i skatteinntekter. Det har vi ikke lenger råd til.
Mens vi venter på samordning i regi av Organisasjonen for samarbeid og utvikling (OECD), må det i alle fall være mulig å gjennomføre midlertidige, nasjonale tiltak som for eksempel innføring av en omsetningsavgift.
Dette er det fullt mulig å gjennomføre veldig raskt.
