SOL.no har kastet ut søte katter og clickbait. Nå er det roboter, kunstig intelligens og «thinkbait» som gjelder

I 1997 etablerte Scandinavia Online (SOL) seg - og ble raskt «selve internett» for mange nordmenn.

Siden den gang har nyhetsaggregatoren vært gjennom flere endringer. Men ingenting som den totale forandringen som har skjedd det siste året.

- Alt er endret, sier ansvarlig redaktør og administrerende direktør Jan Thoresen i SOL.no til Medier24.

• SOL-redaksjonen har på oppdrag fra Medier24 laget en liste over 10 punkter man må gjøre for å få saken sin på SOL.no. Sjekk den ut nederst i denne saken.

Er klikkenes tid over?

Vi møter SOL-ledelsen i deres lokaler på Hasle, der de nyter godt av Aller Medias kompetanse og utviklingsavdeling. Sistnevnte har fått kjørt seg i betydelig omfang det siste året, etter at SOL bestemte seg for å forandre alt.

Der redaksjonen før var mest opptatt av søte katter, morsomme pandabjørner og andre ting som kunne gi mest mulig klikk, så er man nå konsekvent opptatt av kvalitetsjournalistikk og debattstoff.

De som har kjennskap til SOL fra før i tiden, vil lett huske nettstedet som veldig opptatt av klikk - populært kalt et «klikkhorenettsted» i pressekretser.

Så, har SOL nå kuttet ut klikkhoreriet?

- Haha. Det var ikke noen vanskelig beslutning å slutte med viralsaker. Da vi kuttet det ut for ett års tid siden, mistet vi en fjerdedel av trafikken vår. Men det var ikke akkurat en upopulær avgjørelse, for ikke tjente vi penger - og ikke redda vi verden, ler Thoresen.

Pandabjørnene er altså borte - og inn kommer gravejournalistikk, dybdestoff, meninger, nyheter og underholdning. Og det skal være kvalitet, hvis ikke tar ikke redaksjonen i det engang, forteller redaktør Andreas Heen Carlsen.

- Vi har gått fra «clickbait» til «thinkbait» og det har endret måten vi jobber på, for vi prioriterer mye mer meningsinnhold fra folk som har greie på det de skriver om, vi løfter opp nyhetsdokumentarer og saker som er grundig gjennomarbeidet. Alt i alt er det færre søte katter og pandabjørner, smiler han og fortsetter:

- De fleste store redaksjonene i Norge har delvis vært medskyldig i viralbølgen. Og de fleste av oss er ganske enige om at den er over. Det betyr ikke at vi ikke kan ha underholdning, tull og gøy, men det finnes mye av dette som er bra også. For vår del er vi nå tilbake til den grunnleggende delen av journalistikken -  og det koker ned til kildearbeid. 

- Facebook har sluttet med nyheter

Da SOL endret strategi for et drøyt år siden, mistet de 400.000 brukere over natta, forteller redaksjonsledelsen.

Sakte, men sikkert har de klatret seg oppover igjen - og kan nå konstatere at de nå er større med «thinkbait» enn de var med «clickbait». Dette ifølge tall fra Google Analytics, som Medier24 har fått innsyn i.

Jan Thoresen er overbevist om at Facebook har tatt «tullevideo»-markedet og at det er behov for en seriøs og fremoverlent nyhetsaggregator som skiller det gode innholdet fra det dårlige.

- Jo mer tull det er på nettet, jo større behov er det for SOL, sier han.

- Altså noen som guider oss gjennom alt mølet - og viser oss kvaliteten?

- Yes. Jeg ville ikke kalt det mølet, det var dine ord. Men noen som viser oss det beste av norsk journalistikk, forteller Thoresen og fortsetter:

- Også er det utrolig bra for oss at Facebook har sluttet å prioritere nyheter. I feeden min er det nesten ikke nyheter lenger. Det er bare underholdning, private bilder og uvesentlige saker, slik det har vært de siste månedene. Da er behovet for å finne gode saker enda større. Det er en perfekt posisjon for oss å være i nå. 

Store på kunstig intelligens

Men det er ikke bare i de redaksjonelle linjene at nyhetsaggregatoren har endret seg.

Under panseret er det meste totalforandret, for SOL har som ambisjon å være markedsleder innen maskinlæring og kunstig intelligens.

De har bygd en robot som er foret med noen millioner nyhetsartikler. Gjennom å maskinelt lære opp roboten, har de klart å bygge en tjeneste som overvåker «alt» innhold som publiseres på nett i Norge.

På denne måten vet de hele tiden hva som publiseres, hvilke tema som er trending og hva nettavisene prioriterer.

- Den kunstige intelligensen skjønner hva en sak handler om gjennom teksten. Hvi jeg er opptatt av sykling, så kan jeg gjennom vår app trykke på temaet sykling, og få opp alt redaksjonene i Norge skriver om temaet. Dette gjøres automatisk. På den måten kan man lage sin egen nettavis i vår app, gjennom å lære den hva du er interessert i, sier Thoresen.

Med bakgrunn i dette kan de tilby brukerne sine mer relevante anbefalinger - hva gjelder nyhetsartikler. Men redaksjonen er forsiktige med å bruke for mye personifisering, fordi det virker ikke godt nok ennå, mener de. 

- Det er en ny vår for nyhetsaggregatorer med personalisering og maskinlesingsverktøy, sier Thoresen.

Den nye appen har sørget for en stor tilvekst av unge brukere til SOL. Redaktør Carlsen forteller at de nye brukerne er i all hovedsak unge - og mange er mellom 18 og 24 år. 

- Myten om at vi leses av eldre menn er knust, sier han og ler.

- Hvilke utfordringer ser dere for SOL fremover?

- De fleste mediene har endret forretningsmodell og låser mer og mer bak mur, så det er noe vi følger med på. Men foreløpig er det nok gratisstoff på internett ennå. Vi lenker aldri til pluss-saker, for da blir brukerne våre sinte, sier Carlsen og fortsetter:

- Vi skjønner at den forretningsmodellen er nødvendig og har vært bra for mange. Jeg skulle gjerne hatt en bra løsning for å knekke den nøtta etter hvert.

- Så har vi en avtale med noen nettaviser, som har betalingsmur, som slipper inn vår trafikk likevel. Hvis du kommer fra SOL får du lest saken, men den er låst ellers. Det er fordi vi har annen type trafikk, som ikke går utover rekruttering av abonnenter, sier Thoresen. 

Mange medier vil fremdeles få sakene sin på SOL 

De aller fleste norske redaksjonene har fremdeles som et av sine mål å komme på SOL i blant, for å få mer trafikk. Dette var nok enda viktigere før, da journalistikken i stor grad ble målt i sidevisninger og ikke i betaling.

Men antallet tips inn til redaksjonen, viser at journalistene fortsatt ønsker eksponering.

Desksjef Trond Alsvik sier at det mange journalister gjør feil er å overselge saken sin, mangle tilsvar - og at de skriver for lokalt.

- Vi er i dialog med redaksjonene om vinkler, spissing, tilsvar, kildegrunnlag og slike ting. Får vi et tips om en sak som vi mener har mangler, så gir vi tilbakemelding om det.

- Hva svarer journalistene når de får høre at saken ikke holder mål for å komme på SOL?

- De fleste liker å få saken sin hos oss - og er da villig til å lære og ta de grepene som trengs, sier Alsvik.

- Hva er den største tabben journalistene gjør når de tipser dere?

- Mange overselger saken sin. Og det gjør sjelden saken en tjeneste for å si det sånn, fortsetter desksjefen.

- Men hvilken kompetanse har dere, som sitter og vurderer andres journalistikk?

- Vi er Norges beste deskjournalister, sier redaktør Carlsen og gliser.

Slik får du saken din på SOL.no:

1. Kildearbeidet må være solid. Relevante, kompetente og troverdige kilder er grunnlaget for all god journalistikk.

2. Lag saker vi ikke har lest mange ganger før. Snakk med nye kilder, unngå å ringe den samme «eksperten» som pleier å bli intervjuet, de sier ofte det samme som sist. (Et godt eksempel er Halloween-drapet, der Journalisten lagde en sak på det ene offeret, og hvordan han opplevde å bli stemplet som rusmisbruker, fordi miljøet ble omtalt som belastende.)

3. Det er lett å slå opp saker som treffer bredt. Mange gode lokale saker kan bygges ut til å engasjere mange flere enn dem som bor i Tønsberg.

4. Geografi er viktig. Hvis du jobber i lokalavis og skriver om en hendelse i Storgata, så ta gjerne med at dette skjer i Fredrikstad. Ting som er helt opplagt for lokalkjente, men som ikke er det for resten av Norge. Her er lokalaviser ofte opptatt av å skrive nært og tett på lokalsamfunnet, og det skjønner jeg selvsagt veldig godt.

5. Ikke «overselg» saken. Det er lov å være nøktern og presis. Nyheter blir sjeldent bedre saker av at journalistene legger til og prøver å gjøre saken mer betydningsfull enn den er.

6. Ta dine egne illustrasjonsbilder. Styr unna glatte, kjedelige stockbilder. Internett er allerede fullt av dem, og vi trenger ikke flere.

7. Når redaksjonen har tatt standpunkt i krevende, etiske problemstillinger, så fortell gjerne om det i artikkelen. Fortell hvorfor redaksjonen velger å identifisere, og lag gjerne en faktaboks om hva redaksjonen har gjort for å få få tak i tilsvar. Det gjør alltid saken bedre for leseren. 

8. Vi digger meninger, og vi kommer til å prioritere det framover. Debattstoff fra folk som vet hva de snakker om er kjærkomment. Vi har dedikerte plasser på fronten. Redaksjonen anbefaler-merkingen bruker vi på saker som får ekstra lang levetid på forsiden. De sakene som ligger her, kommer ut av den vanlige flyten. Leserne har digga det.

9. Dyrk tilsvaret. Snu gjerne saken og slå gjerne opp tilsvaret. Tilsvar gjør journalistikken så utrolig mye bedre fordi det viser fram uenigheten, nyansene. Det å se en sak fra motsatt ståsted er nyttig for oss som skal lese. Ikke prøv å gjemme bort tilsvaret i bunnen av artikkelen.

10. Tips redaksjonen@sol.no. Legg ved en setning eller to. Vi ser vinklingen, men si gjerne noe om hvorfor du syns saken fortjener en plass hos oss.

(Og ett siste på slutten: Vurder om saken må plusses. Vi har stor forståelse for at lokalaviser har skrudd om forretningsmodellen sin - det har vært nødvendig. Det kan kanskje være en mulighet å ha en oppsummerende sak om et sakskompleks åpen. Sånne saker digger vi).

Kilde: SOL.no