Vi når ut til 3,8 millioner lesere, og tar samfunnsansvaret på alvor. Men er ikke en del av mediemangfoldet?

• Tillitsvalgte i Aller Media, Egmont Publishing og Bonnier Media

Mediemangfoldsutvalget har levert sin NOU med forslag til endringer i støtteordninger i mediepolitikken – og den er nå ute på høring. 

Den er for det meste godt gjennomarbeidet, men hvorfor i all verden er ukeblader unntatt utredningen?

For oss som jobber i magasinbransjen framstår dette som svært underlig. Vi har de siste årene vært gjennom ekstreme nedbemanninger, og også for magasinbransjen er gode vilkår og en rettferdig konkurransesituasjon essensiell for å utvikle nettsteder og blader. 

Utvalget har tolket sitt mandat slik at utredningen – og vi antar det som følger av forslag, omfatter nyhets- og aktualitetsmedier med en viss bredde.

I rapporten skrives det at andre deler av Medie-Norge (blant andre ukeblader) også bidrar til mangfoldet, og at det er verdt å følge dem tett – men at de unntas utredningen.

Vil dere følge oss inn i solnedgangen?

Utvalget anser altså ikke at ukebladene (forøvrig en gammeldags betegnelse – vi oppdaterer ikke nettstedene kun ukentlig og bladenes utgivelsesfrekvens varierer) har en aktualitetsprofil med bredde. 

Dette stemmer ikke: De fleste magasiner har nettopp det og tar sitt samfunnsansvar på alvor. 

En enkel gjennomgang av blader som Allers, Tara, Vi over 60, Foreldre & barn, Kamille og nettstedet KK.no, viser at magasinene i høyeste grad er aktualitetsmedier. 

Her får leserne informasjon om det som angår dem i hverdagen, satt i et samfunnsaktuelt perspektiv. Temaene er mange og brede, som for eksempel åpenhet om psykiske lidelser, rusproblematikk, kosthold, ernæring og livsstilsykdommer, å være forelder til barn som mobbes, hva «koster» det egentlig å anmelde en voldtekt og hvordan påvirker nye pensjonsordninger ditt liv? 

Slike saker bidrar til å opplyse borgerne og sette dem i stand til å delta i diskusjoner og beslutninger (uthevet tekst hentet fra utvalgets rapport, kapittel 2.4). 

Utvalget vektlegger bruksmangfold, og at nevnte mangfold skal være et prinsipp for utvalgets anbefalinger.

Samlet når magasinbransjen ut til 3,8 millioner personer både på print og digitalt (kilde: Forbruker & Media Magasinundersøkelsen 2017.1). Slik Mediemangfoldsutvalget har tolket sitt mandat, blir ikke disse brukernes mediebruk tatt på alvor, og disse mediene settes potensielt i en konkurransemessig dårligere situasjon enn de medier som utvalget definerer som nyhets- og aktualitetsmedier. 

Magasinenes hovedmålgruppe er dessuten kvinner. Utvalget bekymrer seg med rette over at kjønnsbalansen er skjev når det gjelder kvinners representasjon både som kilder og innhold i de medier som er utredet.

Men det er et paradoks at utvalget har valgt å se bort fra magasindelen av mediebransjen, som jo i hovedsak retter seg mot kvinner.

Her er kvinner sterkt representert både på kilde- og innholdssiden. 

Stoffmiksen i magasinene er selvfølgelig variert. Det er underholdning og kjendiser, det er mote- og skjønnhetsstoff, det er kos og reisedrømmer. For brukerne er det likevel viktig stoff – og som i dagsaviser og tv-kanaler er det en miks.

Heller ikke avisene eller de fleste tv-kanalene er rene nyhets- eller aktualitetsmedier. Sjekk ut forsiden på en tabloidavis en vanlig dag – her vil du finne mye aktualitetsstoff som tradisjonelt hørte hjemme i magasinbransjen. 

Er det stoffmiksen som var avgjørende for hva utvalget tolket som sitt mandat – og dermed begrunnelsen for at magasinbransjen ikke er en del av rapporten? (kapittel 2.4: Disse mediene er enten nisjemedier eller bredere medier uten hovedprofil knyttet til nyhet og aktualitet)

Er det antall samfunnsaktuelle saker som bestemmer hva som er et aktualitetsmedium?

Hvilke kriterier er lagt til grunn for å utelukke magasiner fra utredningen? Anses aktualitetsstoff som retter seg mot kvinner som mindre verdt? 

Ved å utelukke en så stor del av Medie-Norge fra utredningen, gjør man potensielt vår del av bransjen enda mer utsatt i transformasjonen som pågår.

Og igjen – hva med våre brukere?

Utvalget tar også opp temaet «nyhetsunnvikere». I kapittel 7.4.1 i rapporten er følgende å lese: En økende andel av befolkningen oppsøker sjelden eller aldri nyheter. Unge mennesker, spesielt unge kvinner, personer med svak økonomi og personer med lav interesse for politikk er overrepresentert i denne gruppen. 

Kan det være at denne gruppen, spesielt unge kvinner, holder seg oppdatert gjennom magasinbransjens publikasjoner, spesielt nettstedene/mobil?

At måten temaene presenteres på i magasinene appellerer i større grad enn i tradisjonelle, «harde» publikasjoner? Magasiner har gjerne en mer folkelig tilnærming. 

Ser man brukerstatistikken for våre nettsteder (Aller Media), er det mulig å tenke seg at det er nettopp hos oss de henter informasjon – at det er her de holder seg orientert, at det er her de leser saker som påvirker deres beslutninger.

Beslutninger som angår deres liv, deres fellesskap og vårt samfunn. 

Tillitsvalgte i magasinmediene: 

Sonja Nordanger, Redaksjonsklubben i Aller Media Anders Stavseng, Redaksjonsklubben i Aller Media Alexander Berg, Redaksjonsklubben i Egmont Publishing Tore Strøm, Redaksjonsklubben i Egmont PublishingBodil Gilje, Redaksjonsklubben i Bonnier MediaMarthe Jakobsen, Redaksjonsklubben i Bonnier Media