Mens konsernsjefen selv tjener 4 millioner, førte en avstand på 687 kroner til lønnsdiktat i Aller Media

Denne uka endte de lokale lønnsforhandlingene i Aller Media med lønnsdiktat. På spørsmål fra Medier24 bekrefter klubbleder Anders Johan Stavseng at forhandlingene ikke førte fram - og at det ikke var mye som skilte partene før bruddet:

Siste krav fra journalistene var et flatt tillegg på 21.000 kroner inkludert det sentrale MBL-tillegget, siste tilbud fra ledelsen var på 20.313 kroner. Kravet ville, sammen med resultatet fra de sentrale forhandlingene, gitt et resultat på 2,99 prosent.

Men da klubben takket nei til siste tilbud, endte det med diktat og lønnsvekst på 19.613 kroner, inkludert det sentrale tillegget på 6100 kroner.

Fra 20.313 til 21.000 skiller 687 kroner. Med rundt 50 medlemmer i klubben vil det si at Aller Media valgte lønnsdiktat framfor å etterkomme et krav som ville kostet 35.000 kroner.

- Det er rett og slett ufattelig at ledelsen valgte å gå til diktat på dette beløpet. Aller Media har vært gjennom en stor omstilling, og leverer solide resultater. Det er store overskudd og lønnsevne i selskapet, mener klubbleder Stavseng.

- Alle fast ansatte fikk nylig en bonus på 7500 kroner. Konsernsjef Dag Sørsdahl sier at vi er på øverste hylle i mediebransjen. Og selv har han de siste to årene fått en inntektsøkning på 17,6 prosent, til over 4 millioner kroner. Det fortjente han nok, men vi fortjener selvsagt også en inntektsøkning, fortsetter klubblederen.

Ville ha utjevningspott

Journalistene i Aller Media, som omfatter blant annet Se og Hør, Allers og KK, har før årets forhandlinger en gjennomsnittlig «bransjelønn» på 700.256 kroner.

Imidlertid er 65 prosent av de 52 medlemmene under dette, mens mange mellomledere drar opp snittet.

Også blant de lavere lønte er det særlig mange kvinner. Derfor var klubbens opprinnelige krav ikke bare et flatt tillegg, men også en egen pott til utjevning.

Dette fikk NJ heller ikke gjennomslag for, bekrefter Stavseng.

- Vi mente at selskapet må ta ansvar for å utjevne de historiske forskjellene i lønn mellom kvinner og menn. Vi er lei av å bruke lønnsoppgjør etter lønnsoppgjør på å rydde opp i gammel diskriminering, og ba ledelsen om å gi litt ekstra penger til utjevning. Det skjedde altså ikke, sier klubblederen.

Samme kronebeløp som Dagbladet

Stavseng og kollegene stiller seg også spørsmål om hvor reelle forhandlingene faktisk var - all den tid man over flere år har opplevd at Aller-journalistene i praksis har fått det samme kronebeløpet som ansatte i datterselskapet Dagbladet AS.

- Ledelsen har kjørt parallelle forhandlinger, og de framstår ikke særlig reelle når vi får samme kronebeløp. Noe som i praksis gir et bedre prosentoppgjør for våre kolleger i Dagbladet, som ligger noe under oss, sier Anders Johan Stavseng.

Han understreker:

- At våre kolleger i Dagbladet endte på 3,26 prosent er selvsagt flott, og vi unner dem også alt de kan få. Men at vår ledelse samtidig nektet å bla opp de siste 35.000 kronene er tullete.

- Og man trenger verken økonomigrad eller journalistutdannelse for å skjønne at denne summen neppe vil velte et av Norges største mediehus, legger han til.

- Vi er lei oss for at det endte slik. Det var i høyeste grad reelle forhandlinger

Konserndirektør Ingrid Skogrand i Aller Media deltok i forhandlingene med klubben, og sier dette om resultatet - og kritikken fra klubben:

- Generelt kan jeg si at vi er lei oss for at det endte slik, og at vi ikke fikk til en avtale. Det var vår intensjon hele tida. Vi hadde gode og fruktbare forhandlinger, men slet i siste runde med å komme mål. Selv om det ikke var så mye som skilte.

Skogrand er imidlertid ikke helt enig i premisset om at 687 kroner for 52 medlemmer ville kostet «bare» 35.000 kroner ekstra. For det første fordi det ikke hensyntas sosiale kostnader og feriepenger, men mest av alt fordi Aller er større enn disse 52 medlemmene i Aller Media:

- Vi er cirka 400 ansatte innenfor medievirksomheten vår, og ledelsen har et ansvar for den totale lønnsutviklingen i konsernet. Her gikk det en grense for oss.

- Men betyr det at alle de 400 må ha det samme oppgjøret?

- Nei, og vi har egne forhandlinger. Men det er fortsatt slik at vi er ett konsern.

- Strakk oss langt

- Og disse forhandlingene var reelle?

- Ja, det har det definitivt vært. Vi strakk oss langt i håp om å få på plass en avtale, men fikk dessverre ikke det til. Det var i høyeste grad reelle forhandlinger, sier Skogrand.

- Vi har beredt på å gi et godt oppgjør, noe vi også mener dette er, i en bransje som fortsatt er i store endringer. Selv om vi har levert gode resultater, har vi en inntektsutvikling som gjør at vi alltid må se på den totale kostnadsbasen. Hvis ikke driver vi ikke ansvarlig ledelse. 

- Så det å bruke 35.000 kroner mer ville vært uansvarlig?

- Her gikk det en grense for oss, og å redusere det til en debatt om 35.000 kroner, blir feil, sier Skogrand.

Hun mener også at ledelsen har vist vilje til å diskutere en pott for utjevning, men at det ikke var mulig å få til denne gang:

- Vi har gjort dette tidligere, og kunne gjort det igjen. Men å gå inn på konkrete detaljer fra forhandlingsrommet ønsker jeg ikke å gjøre, svarer konserndirektøren.

Konsernsjef: - Ingen ytterligere kommentar

Foruten konsernets gode resultater, trakk klubbleder Anders Johan Stavseng også fram lønna og veksten til konsernsjef Dag Sørsdahl - som i forrige regnskapsår (2016/17) skal ha hatt en samlet kompensasjon på over 4 millioner kroner.

Sørsdahl kommenterer kort følgende til kritikken:

- Mine vilkår er offentlig kjent i årsrapporten, og jeg har ingen ytterligere kommentar til dem. Eventuelle spørsmål om dette, må rettes til styreleder.

For ordens skyld: Siste regnskapsår er foreløpig ikke levert Brønnøysund.