- Vi må feile for å lykkes. Hvis du skal få suksess, må du ta risiko. Og en del av det er å ta risiko, er å gjøre feil, sier Allan Beaufour til drøyt 50 norske medieledere, teknologer og journalister.
- Tar du ikke risiko, vil du kunne få små suksesser. Men ikke de virkelig store, mener Beaufour.
Stoppet før lansering - 40 fikk sparken
Fra idé til suksess er overskriften når Oslo Media House inviterer til det første Oslo Media Meeting torsdag, med 60-70 deltakere på et loft i Skippergata.
For ordens skyld: Medier24 er leietaker i Oslo Media House).
GORM K GAARE
På halvdagskonferansen er det få norske medieledere og konsulenter som gjentar det som er sagt tusen ganger før - men heller gjester fra internasjonale metropoler som Sunnmøre, Syria, København og New York.
Fra sistnevnte storby kom altså Allan Beaufour. Han har vært med på mange startups, blant dem Chartbeat.
Men han har også gjort feil.
For eksempel har han i to år jobbet med helse-teknologi i et hemmelig prosjekt på Manhatten. To måneder før lansering fikk 40 mennesker beskjed om at det var slutt.
- Vi var nesten der. Dessverre kom vi ikke lengre enn prototypen. Og dessverre kan jeg ikke si så mye om det, sa Beaufour til salen.
Vil fjerne tabuet
Men det han kunne snakke om, var behovet for å feile.
- Dessverre er det tabu å feile, og vi skal glemme feilene. Hvorfor det? Du bør jo lære av dem i stedet, mener Beaufour.
- I stedet har vi en tendens til å spille «the blame game». Hvem kan du skylde på? Det er den umiddelbare reaksjon. Skylde på noen, og så legge de bak oss, fortsetter han.
Selvsagt er det noen feil der man skylde på noen, understreker Beaufour. Noen ganger er det mer alvorlig også.
Hvis du kræsjer med en lastebil inn i en vegg fordi du er uoppmerksom. Og hvis du jobber på et fly skal man helst ikke gjøre så mange store feil.
Men hvis du jobber med for eksempel teknologi - da skal du bare gjøre feil.
- Vi innbiller oss jo at det å gjøre feil er skandale. Men hvis du driver med forskning, da gjør du mange feil. Det er det forskning går ut på. Teste teorier, se hva som funker.
Hvordan skape kultur?
For å ta risiko, gjøre feil som kan læres av og gå videre, må man skape kultur for det, mener Allen Beaufour:
- Og det fins ingen «quick fix». Jeg skulle gjerne hatt en liste over fem punkter du gjør for å skape en god kultur.
- Men: Det første du må gjøre er å innse at det fins forskjellige typer feil. Og så må du gjøre det naturlig og lov å snakke om dem, ikke bare skylde på hverandre.
Et annet triks for å unngå at man skylder på hverandre - især mellom yrkesgrupper - er å lage team på tvers av forskjellige funksjoner.
- Da kan ikke utviklerne skylde på markedsfolkene, hvis de jobber på samme team!
Danske tilstander: Får opp farta!
På deltakerlista stod flere som snakket om ideer, utvikling, teknologi og journalistikk.
Vi fikk blant annet høre på Sophie Wilson, som i sin tid utviklet den såkalte ARM-prosessoren. En prosessor som endret verden og i dag fins i flere milliarder mobiltelefoner og andre produkter.
Naja Nielsen fra Danmarks Radio snakket om hvordan utviklingsavdelingen skal bruke 17 dager fra idé til produkt, etter modell fra Silicon Valley.
- Vi må jobbe fortere og se resultater kjapt. Da får vi vite om noe fungerer, sa Nielsen.
Slik utviklingen skjer gjerne i mindre grupper med flere yrkesgrupper sammen. Og i hvert fall ikke bare journalister.
- Journalister...er dårlig i matte, tenker gammeldags og er skeptiske, sa Nielsen.
Hun vil også få opp farta på utviklingen, testingen - og på hvem som får være med:
- Jeg syns ikke vi skal betateste mot en begrenset gruppe som kanskje er våre fans. Vi bør teste ut mot alle, for å virkelig får vite hva som fungerer, sier Nielsen.
«Liten» avis med store data
På scena stod også Sunnmørsposten, som fortalte hvordan regionavisa har blitt en av de fremste norske mediehusene på datajournalistikk og visuell presentasjon. Utviklingssjef Liv-Jorunn Håker Ottesen kom fra jobb som designer til det tradisjonelle mediehuset:
- Jeg hadde blitt med i en døende rase, i en avis som var for liten til å være stor og for stor til å være liten, sa hun.
Likevel har de levert imponerende på både datastøttet journalistikk og presentasjon av gode historier.
Fordi man rett og slett bestemte seg for å få det til.
- Det var journalist Eirik Meling, utvikler Dag Arne Alnes og meg. Vi hadde mye mindre journalistisk erfaring enn kollegene våre. Men vi ble sendt ut i verden for å lære dette. Det gjorde vi, bygde nettverk og satte det i verk, forteller hun.
Om alt fra overgrepshistorier til saker som baserer seg på det som for noen fortoner seg som store, tunge excel-tabeller. Men som ender opp som lekre presentasjoner av kommunens budsjett.
Og så må man ikke være eksperter på alt selv. Resten kan man få hjelp til. For å få til det som må være målet, mener Håker Ottesen:
- Alt leserne våre vil er å lese seriøse nyheter på en god måte. Og så skal vi ikke bare vise dem det, men ordentlig forklare dem nyhetene, mener hun.
«Jeg vil finansiere feil»
På veien dit gjorde Sunnmørsposten mange feil, selvsagt. Ja, det var i det hele tatt stemning for å gjøre feil på konferansen.
Også fra ettermiddagens politiske gjest, Aps nestleder Hadia Tajik, som blant mye annet er jurist, tidligere kulturminister og med flere års erfarings som journalist.
Hun lovte å ikke snakke om finansiering av NRK, pressestøtte og annen kjedelig politisk prat, men brukte heller de litt store ordene:
- Jeg har ikke møtt noen som har våknet opp en morgen og plutselig er verdensmester i noe som helst, sier hun.
- Det som skjer er at du prøver og feiler, prøver og feiler - og så lykkes du til slutt. Vi har debattert film i Norge, og noen mener at vi bare skal finansiere de filmene som vinner priser og blir kjempesuksesser. Men hvor begynte de? Hva gjorde de før de lagde prisvinnerne?, fortsetter Tajik.
Og kom med et litt uvanlig uvanlig politisk løfte, til en bransje med sårt behov for utvikling og innovasjon:
- Vi må finansiere flere feil. Jeg vil gjerne finansiere deres feil.
