Eirik Bergesen (45) er UD-diplomaten som ble lei av å si «ingen kommentar» på sju ulike språk. Nå får han politikere til å si det de egentlig mener

TV-aktuelle Eirik Bergesen (45) har noe så sjelden som en bakgrunn fra politikk og humor. Det gjenspeiles i alt han gjør. Som for eksempel da han skulle starte sitt eget selskap – som naturlig nok fikk navnet:

– Politikk & Sånt, ler han.

Ville ikke flykte fra UD

45-åringen har vært et kjent ansikt for mange journalister, etter flere år i offentligheten – blant annet som talsmann og kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet og i diplomatiet i 10 år.

Han startet i mediebransjen i studietida tidlig 90-tallet, der han var innom Bergens Tidende, Nettavisen – også var han redaktør for studentavisen Samviten i nettopp Bergen.

Så gikk turen til den norske ambassaden i Washington – hvor han skulle hjelpe diplomater til å kommunisere for så å komme seg raskt tilbake til media.

Det endte med aspirantkurset og 10 år i dress og slips før han klarte å karre seg tilbake til pressen.

– Jeg er rotta som svømte tilbake til det synkende skipet.

Nå er han komiker, satiriker og politisk ekspert. En merkelig kombo?

– Jeg har en broket bakgrunn. Men alt jeg noen gang har gjort, er å jobbe med politikk.

– Hvorfor slutta du i en slik jobb?

– Jeg ville egentlig ikke flykte fra UD, et hus med fantastisk mye kunnskap, men jeg ble lei av å skrive hemmelige rapporter som ingen leste eller ville formidle, sier han.

– Ingen kommentar

Medier24 møter 45-åringen på en kafé, midt i sentrum av Oslo. I denne byen har han «lurt» mange norske journalister.

– Jeg var en profesjonell pratmaker som sto utenfor UD og snakka med journalister hele dagen. Der ble jeg jævla god på å ikke svare på en dritt, uten å måtte si «ingen kommentar». Det er også mitt viktigste satireredskap nå, når jeg intervjuer politikere. Jeg vet hva de skjuler når de prøver å spinne. «You cant bullshit a bullshiter», ler han.

For tiden er han aktuell med det politiske humorshowet «All Makt», sammen med et knippe norske humorister og satirikere. Og er samtidig leder for satiresiden Opplysningskontoret.

I to år har Bergesen og co vært på Teaterkjelleren i Oslo, men Bergesen er også fast valgkommentator fra mandag til torsdag på Nyhetskanalen, slik han var det under USA-valget.

Men det er i Teaterkjelleren at den virkelige satirikeren kommer fram. Se bare selv hvordan de markedsfører seg:

 «Er du lei av politikerprat og medias mas om meningsmålinger? All Makt er klare til å græbbe den norske valgkampen i skrittet – og klemme til».

– Hos oss møter landets fremste satirikere landets viktigste maktmennesker – for å si ting som der egentlig er. Her må de legge vekk talepunktene og snakke som de gjør når journalistenes mikrofoner er skrudd av.

Talepunktmaskiner og ikke mennesker

– Vi bruker humor til å si noe politisk, der andre bruker politikk til å si noe humoristisk. Det er forskjell. Humor er redskapet som får politikerne til å åpne opp og vise hvem de egentlig er og hva som motiverer dem. Alt for mange politikere fremstår som talepunktmaskiner og ikke mennesker. Hos oss får vi heller frem personen – noe media sliter veldig med, hevder han.

– Men har ikke du vært med på å skape disse «ingen kommentar»-folkene?

– Absolutt! Men nå er de aaaaltfor medietrente. Så medietrente at de er feiltrent. Jeg har selv vært spinndoktor for både politikere og seinere for næringslivet (i Burson-Marsteller) og punkt én var å holde seg unna følelser. Følelser var jo vanskelige og kunne blitt misforstått. Men gevinsten er jo så stor hvis man først lykkes, sier han og fortsetter:

– Jeg jobbet i fjor som tekstforfatter på Lindmo, og hva skal til for å komme på der? Du må våge å vise nettopp følelser. Du kan være en av Norges mektigste personer, men likevel ikke bli invitert. Kommunikasjonsindustrien lærer deg å bygge fasade, men for å nå effektivt gjennom i pressen, må man vise hva som skjuler seg bak den.

– Mitt ideal er han småfulle onkelen i bryllupet som, uten å ha avtalt med toastmasteren, reiser seg opp og snakker rett fra hjertet – uten noe manus – om hvor glad han er over at disse to har funnet hverandre. Det er de beste talene og det må vi ha mer av i norsk offentlighet også.

– Flere fulle onkler?

– Definitivt.

– Ingen har vært misfornøyde

Under All Makt sitt show i dag onsdag (6. september), kommer gjestene Hadia Tajik (Ap), Henrik Asheim (H), Linn Wiik (TV 2) og Ida Lindtveit Røse (KrFU).

– Hvordan får de disse folkene til å stille opp? De blir jo også litt latterliggjort?

– De stoler på meg og vet at jeg forstår hva de snakker om, at jeg har kunnskap om de ulike temaene og oppriktig interessert i hva de har å si. Jeg er ikke der for å sette dem i en felle eller drite de ut, men er oppriktig interessert i hva de ikke tørr å si når kameraene er skrudd på og det responderer de bra på.

– Vi har ikke hatt noe problemer med å få politikerne til å stille opp. Ingen har vært misfornøyde etterpå, selv om vi tuller med feilene deres, men det gjør vi også med kritikerne deres, sier han.

Nylig forsøkte NRK å lage humor av en partilederutspørring, noe som fikk mye kritikk i ettertid. Bergesen mener NRK sliter med å få til humor, fordi de er redde for at folk skal oppfatte at de mener noe.

– Da ender de opp med å ikke stå for noe - og da blir det ikke lenger politisk humor. NRK uttalte i ettertid at humor er vanskelig. Nei, det er ikke det. Politisk humor er ikke vanskeligere enn politisk journalistikk, men du må gjøre det ordentlig.

I skjæringspunktet samfunn og humor, så er det lett for slike som Bergesen å ta tak i Trump, radikale personer og figurer i norsk og internasjonal politikk og personer som utmerker seg, som for eksempel Sylvi Listhaug.

– Er satiren hardt rammet i det postfaktuelle samfunnet?

– Ja. Veldig. For at folk skal le, må vi formidle noe som er sant. Som media må vi bygge vitsene vår på fakta. Jeg anbefaler Faktisk å komme på besøk. Kan de faktasjekke Sophie Elise, så kan de faktasjekke All Makt, ler han.