- FREDRIK LIAN og JØRGEN FLOR, psykologer
I helgen kunne vi i NRK lese om Simen, som lever av å være drita på direkten. I artikkelen kommer det fram at Simen tidligere slet med sosial angst men at han nå tjener tusenvis av kroner på at folk ser på at han drikker og har fest hjemme på gutterommet.
Som psykologer ser vi med bekymring på at NRK fremstiller Simen som frisk fra sin angst på grunn av internett og alkohol, og som i verste fall villeder mennesker som sliter med angst til å se på alkohol som en løsning. I beste fall går NRK glipp av en gylden mulighet til folkeopplysning om hvordan angst faktisk fungerer.
Sosial angst dreier seg om en overstadig frykt for å bli kritisert eller negativt vurdert av andre og at andre skal se at man er engstelig. Svetting, rødming, å fremstå som stille eller andre tegn på indre uro og usikkerhet forsøkes å skjules og forhindres i frykt for negative vurderinger eller reaksjoner fra andre.
Ubehandlet sosial angst og overdrevent alkoholforbruk henger tett sammen, og det er godt dokumentert at sosial angst gir økt sannsynlighet for alkoholmisbruk. Så mye som hver fjerde mann med sosial angst har også et alkoholmisbruk.
Alkoholen demper angst de timene du er påvirket, men de neste dagene vil angsten øke. Alkohol forverrer ofte sosial angst på lengre sikt, og mange fanges i en ond spiral hvor alkoholpåført angst etterfølges av stadig mer alkohol.
Å være aktiv på internett gjennom gaming eller sosiale medier har reddet mange fra ensomhet. Samtidig mangler livet på internett viktige komponenter for å utfordre sin sosiale angst.
Mennesker med sosial angst jobber hardt og intenst for å unngå å bli negativt vurdert av andre. Man blir gjerne stille for å unngå å si noe dumt, en del øver seg og lager et «manuskript» i hodet før man sier noe, unngår øyekontakt med andre og lignende.
For å komme seg ut av den sosiale angsten må man utfordre disse strategiene: unngå manuskript, våge å se folk i øynene, si noe spontant uten grundige vurderinger, si det du mener på tross av at andre ikke er enige og tørre å vise sårbarhet og følelser.
Slik lærer man å mestre det sosiale spillet uten alle forsøk på å unngå å bli mislikt, samt at verden ofte ikke reagerer slik som vi frykter. Og dersom den likevel skulle gjøre det, får vi en erfaring med at vi stort sett alltid håndterer det bedre enn angsten skulle tilsi.
Slike erfaringer er i liten grad mulig å gjøre via internett. Den naturlige spontaniteten i en samtale forsvinner, kroppsspråket er vanskeligere å lese, øyekontakt blir umulig da man må se inn i en kameralinse for å skape illusjonen av øyekontakt hos mottakeren. Med manglende øyekontakt skapes det også en emosjonell distanse i relasjonen som vanskeliggjør nærhet og empati mellom mennesker.
«Det gir meg en virkelighetsflukt. En fest jeg kan delta på fra stua mi», sier en annen i samme artikkel. Det er nettopp det fyllestreaming er – en flukt fra virkeligheten. Å komme seg ut av sosial angst gjøres best i den virkeligheten problemet befinner seg, ikke alene på rommet i alkoholpåvirket tilstand.
Formuleringene som «Egentlig er Simen en forsiktig type. For ikke mange år siden ville tanken på å opptre foran så mange utløst angsten. Men nå er det dette han lever for».
Tatt i betraktning at han gjør dette i alkoholpåvirket tilstand skaper artikkelforfatteren her et kunstig motsetningsforhold, hvor man på den ene siden har sosial angst, og streaming av at man drikker seg full foran tusener av mennesker på den andre.
Men det er ingen motsetningsforhold mellom å streame fyll og det å ha sosial angst.
Det er fint å lese at Simen har kommet seg ut av vanskene sine, men at NRK ukritisk fremstiller en av de mest skadelige strategiene for å håndtere angst, som en slags positiv utvei er naivt og potensielt farlig.
