KULTURSENTRUM: Biblioteca Alexandrina fra 2003 har ambisjoner om å være en moderne institusjon som er kapabel til å møte utfordringene i en digital tid, og først og fremst være et senter for intellektuell debatt, en møteplass for verdens folk og sivilisasjoner. Jo. På sitt vis bør dette være ambisjonene også for bibliotekene i Kirkenes, Namsos og Sarpsborg.
Søndagsposten:
Biblioteket er dødt. Leve biblioteket!
Biblioteket i Alexandria var verdens kulturelle sentrum for 2000 år siden. Det nye Snøhetta-tegnede underverket i byen på Egypts nordkyst tar mål av seg til å fornye selve grunntanken for et bibliotek.
Hun står innenfor inngangen, pekende på de 11 etasjene i biblioteket. Alle de 11 lagene er under ett og samme tak, bygningen er så behendig konstruert at livet i hver etasje ikke lar seg forstyrre av det som foregår ovenfor eller nedenfor.
Lalyla studerer engelsk på UniversitetetiAlexandria like ved og arbeider som omviser på frivillig basis, for å erverve verdifull erfaring.
Jo, biblioteket burde ha betalt henne, men heder og ære, aura og berømmelse til tross, også i Alexandria vakler bibliotekøkonomien i en tid da det meste skal være lønnsomme bedrifter i et fritt marked.
Biblioteket i Alexandria var ikke verdens første da det ble etablert noen hundre år før vår tidsregning; lignende institusjoner hadde eksistert lenger øst.
Men institusjonen i Alexandria ble det største og viktigste, og den ble noe mer enn en samling bøker.
Dagens bibliotekar Ismail Serageldin understreker: Biblioteket hadde en multikulturell tilnærming med et samfunn av mennesker søkende etter universell kunnskap.
Men hva skal vi med biblioteket i dag?
Bård Borch Michalsen:
Spaltisten begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.
Michalsen har gitt ut en rekke bøker, blant dem Komma (2014) og i disse dager kommer Skriv bedre ut på Spartacus forlag.
La oss ta runden via Alta. Det hadde seg sånn at Aga Khan var underveis til Finnmark. Vi er i 1979, jeg var journalist i Altaposten og fikk beskjed om å skrive om det gilde besøket.
Aga Khan. Det smakte av storfugl, men hvem var han?
Heldigvis var det hjelp å få, på folkebiblioteket. Der fantes det bøker som kunne opplyse at Aga Khan er tittelen på den åndelige lederen for sjiasekten i Iran, med forbindelser både til sjahen av Persia og selveste Muhammed.
Men det var da.
Verken i Alexandria 2000 år før Kristus eller i Alta for 40 år siden fantes det internett.
Hvis jeg i dag vil finne ut hvem Aga Khan er, bruker Google bare 0,1 sekund på å gi meg 6,4 millioner treff å velge blant.
Så det er ikke derfor vi trenger bibliotekene i dag, for å finne enkeltstående opplysninger som på sitt beste kan være sanne og fullstendige.
Bibliotekene har i dag andre oppgaver. Bibliotekaren i Alexandria sier det sånn:
- We want to build a meeting-place for the cultures of the world, to emphasize rationality, civility and dialogue, and to promote understanding and the pursuit of knowledge.
Det handler altså om dialog, sivilisasjon og kunnskap, og det kan ikke Google gi oss.
Også Google lar seg dessuten kjøpe, eller for å bruke vår nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhres ord: Google er en korrupt bibliotekar.
Blant de 6,4 millionene treff om Aga Khan kan det godt hende at noen har kjøpt seg plass langt fremme i køen.
Det koster blod, svette, arbeid og tårer å skaffe seg kunnskap, men det er gratis å få hjelp, bistand (og bøker) på biblioteket.
Slik var det da kong Ptolemaios etablerte biblioteket i Alexandria, slik er det hos oss, og sånn må det forbli også i fremtiden, både her og både der.