Dagbladet i retten: – Hensynet til den påståtte overgriperen har vært viktig hele veien

Tirsdag var det Dagbladets tur til sin partsforklaring i den pågående rettssaken i Oslo tingrett, der avisen kreves en millionerstatning for ærekrenkelser.

Bakgrunnen for søksmålet er en Dagbladet-artikkel på nett og papir i fjor vår, der en kvinne – som sto frem med fullt navn og bilde – anklaget en anonymisert mann for flere overgrep da hun var liten.

• Les også: Dagbladets advokat frykter for journalistikken hvis millionsøksmålet går gjennom

Både ansvarlig redaktør Alexandra Beverfjord og journalisten Jorun Gaarder – som skrev den aktuelle artikkelen – avga sin forklaring og redegjorde for de presseetiske vurderingene som lå til grunn for saken.

Saksøkers advokat, Per Danielsen, mener avisen har bidratt til identifisering sin klient – selv om han er anonymisert gjennom hele artikkelen. Danielsen uttalte også før rettssaken til Journalisten at Dagbladet i denne saken glapp på «journalistisk barnelærdom».

Dette avviste Beverfjord.

– Da vi valgte å la kvinnen stå frem med sin historie, så var det vår jobb å anonymisere mannen i teksten. Dette for å unngå at utenforstående skulle forstå hvem dette dreier seg om, forklarte Beverfjord.

– Vi oppgir derfor ikke hvilken relasjon det har vært mellom dem, og vi har ikke brukt verken navn, bilde, alder, tidligere arbeidssted eller bosted. Alt i henhold til Vær varsom-plakatens punkt 4.7. Vi iverksatte ganske mange tiltak for å sikre anonymisering, sa Beverfjord.

– Etisk høy bevissthet

Hun understreket at hun ikke hadde direkte befatning med denne saken i fjor, men at både hun og lederne under henne følger det samme presseetiske regelverket. 

– Mitt ansvar er å sørge for at vi har en høy etisk bevissthet i alle ledd i Dagbladet. Vi jobber hele tiden med å evaluere presseetikken. Vi diskuterer daglig og holder også etikkurs. Vi har også våre egne husregler for etikk, som gjelder i tillegg til Vær varsom-plakaten, sa Beverfjord.

Og la til:

– Jorun er en erfaren og grundig journalist, som jobbet i over to måneder med denne saken. Hun diskuterte underveis med sine mellomledere, og vi hadde mange etiske sjekkpunkt.

Beverfjord avviste at Dagbladet tok stilling til skyldspørsmål i denne saken. 

– Vi kan ikke vite om kvinnen ble utsatt for overgrep eller ikke. Det er vi fullstendig klar over. Men i denne saken var hensikten belyse hvordan de som mener de har vært utsatt for et overgrep ikke føler de når frem i rettsapparatet, forklarte hun.

– Siden vi ikke vet hva som har skjedd, så må vi ettergå opplysningene så mye som mulig. Vi sjekket at saksgangen som kvinnen fortalte om medførte riktighet, og i denne sammenhengen vurderte vi henne som en troverdig kilde og gikk videre med saken, sa Beverfjord.

Hun understreket også at flere forbehold var langt inn i artikkelteksten, samt opplysninger om at saken – på daværende tidspunkt – hadde blitt henlagt to ganger tidligere.

– Vi la mange forbehold i saken. Seks ganger bruker vi «påstått» i teksten, noe som er ganske mye. Det kommer også frem at saken er blitt henlagt flere ganger, samt at mannen mener kvinnen ikke snakker sant. Han er også intervjuet, og har fått samtidig imøtegåelse, sa Beverfjord.

– Ikke aktuelt å anonymisere kilden

Hun avviste at det var aktuelt for Dagbladet å anonymisere kvinnen, slik Danielsen hevder kunne vært gjort.

– Vi jobber for at kilder skal stå frem. Leserne skal se hvem som fremmer påstanden. Dette er noe pressen jobber etter, sa Beverfjord. 

Dette måtte også Gaarder svare for i sin forklaring.

– Vi jobber for å ha åpne kilder. Det gir mer tyngde, og det tydeliggjør også hvem som er avsender av påstandene. Det er kun unntaksvis at vi bruker anonyme kilder, sa hun. 

– Åpne kilder gjør også noe med leseren. Dette handler om virkelige personer, med virkelige skjebner, helt uavhengig om man tar hensyn til sannhetsgehalten i det, sa Gaarder.

Hun erkjente at dette ikke var en enkel sak å jobbe med.

– Slike saker er etisk utfordrende å skrive og grave frem. Derfor er det viktig at det blir gjennomgått ordentlig, sa Gaarder.

Hun fortalte at hun jobbet med saken i to måneder, og snakket med flere kilder.

– Vi får masse tips hele tiden, men det er kun et fåtall av slike tips som egner seg til publisering. Man må foreta en bakgrunnssjekk, og sjekke både troverdighet og substans. I dette tilfellet var det en historie og fremstilling som kvinnen har holdt fast ved i mer enn 20 år. Det gir troverdighet til hennes historie, sa Gaarder.

– Hensynet til mannen var viktig

På spørsmål om hvordan mannens anonymitet ble ivaretatt i hennes samtaler med kilder, var Gaarder klar:

– Hensynet til den påståtte overgriperen har vært viktig hele veien. Også i kildesamtalene. Jeg snakket kun med kilder som jeg visste hadde kjennskap til forholdene fra før. Jeg brukte heller aldri navnet hans, og alle innsynsbegjæringer ble også sendt i anonymisert form.

– Dette kan være egnet til å påvirke bredden i kildeutvalget, men samtidig var det viktig. Jeg snakket også med mannen mer enn en måned før artikkelen sto på trykk. Han fikk sitatsjekk, og hadde ikke noe å utsette på selve innholdet. Men han ønsket ikke at vi skulle omtale saken, sa Gaarder.

Både hun og Beverfjord trakk i tillegg frem at Dagbladet fulgte opp saken og omtalte henleggelsen noen måneder etter at den første artikkelen sto på trykk.

Begge poengterte også at Dagbladet er opptatt av å belyse historiene til både de som mener de er blitt utsatt for overgrep, og de som får anklager rettet mot seg.

Både Dagbladet AS, Beverfjord, Gaarder og den kvinnelige kilden er saksøkt for ærekrenkelser, og mannen krever opptil fem millioner kroner i erstatning fra avisen. De personlig saksøkte kreves på sin side for mellom 250 000 og 500 000 kroner.

Saken er blitt politietterforsket, men ble i fjor sommer henlagt for tredje gang. Saken er nå hos statsadvokaten til behandling for mulig ny etterforskning.

Mannen avviser alle anklagene.

Det er satt av fire dager til saken i Oslo tingrett.

Beverfjord ønsker ikke å kommentere saken på nåværende tidspunkt, og henviser til sin partsforklaring og advokat Jon Wessel-Aas for øvrige kommentarer.