Hun vil være tydelig og direkte, men ikke autoritær og fryktet. Her er Alexandras plan for Dagbladet

Da Alexandra Beverfjord fra Trondheim var 12 år, drømte hun om å begynne å jobbe i Dagbladet.

Foreldrene var faste lesere av den sosialliberale avisa fra 1866. Det var ikke uvanlig å se papiravisa liggende på kjøkkenbordet hjemme.

Som 24-åring fikk hun drømmen oppfylt og begynte som journalist i avisa. På mandag overtar hun som øverste toppsjef - sjefredaktør og administrerende direktør i Dagbladet. 

- Har du fått drømmejobben?

- Jaaa, sier hun og gliser.

Målet var ikke å bli sjefredaktør

Medier24 møter den påtroppende sjefredaktøren i Aller Medias lokaler på Hasle. I etasjene over sitter journalister, utviklere, mediefolk og sjefer fra Se & Hør, SOL, flere magasiner og andre selskaper.

Og selvfølgelig fra Dagbladet. Etter å ha vært «utlånt» som nyhetsdirektør i NRK, er hun endelig hjemme igjen.

- Jeg skulle gjerne vært lengre i NRK, jeg. Jeg synes det var en spennende og utfordrende jobb. Men det var umulig for meg å la denne muligheten gå fra meg, for jeg har et så sterkt forhold til Dagbladet.

- En avis du bestemte deg å jobbe for i en alder av 12?

- Jeg hadde ikke noen mål om å bli sjefredaktør for Dagbladet da, nei, men jeg har alltid vært fascinert av Dagbladet.

- Hvorfor det?

- Det er en helt unik avis i Norge med tradisjoner, et politisk ståsted og verdisett som jeg liker. Man er opptatt av å ha hjerte for de svake - og muskler i møte med de sterke. Og man har troen på en faktadrevet debatt med sterkt fokus på nyheter i en populærjournalistisk innpakning. Det liker jeg, smiler hun.

For fem år siden forlot Beverfjord en ganske annerledes avis enn den hun nå kommer til.

Papirutgaven er halvert i opplag, avisa har flyttet ut til Hasle og nettutgaven har fått 1,4 millioner daglige lesere. Ikke minst: Nå tjener mediehuset virkelig penger igjen.

I 2017 økte avisa nemlig omsetningen, tredoblet resultatet og leverte historiens beste overskudd på 80 millioner kroner.

- Hvor lenge skal dere ha papiravis?

- Det skal jeg ikke si noe konkret om nå, for det avhenger av hvor raskt leserforflyttingen skjer, så det er en vurdering man gjør kontinuerlig. 

- Så lenge det er lønnsomt, så er det papir?

- Det grunnleggende er at vi lager journalistikk - og den skal ut til publikum der de til enhver tid befinner seg. Om det er papir eller mobil, så må vi flytte ressursene til plattformer som når brukerne.

Anklaget for å ha skapt fryktkultur

«Utlånet» til NRK ble på snaut fem år. Først som reportasjeredaktør, så ble hun nyhetsdirektør og sjef for 350 medarbeidere i Nyhetsdivisjonen på Marienlyst.

Der handlet dagene om å digitalisere, omstille og spisse statskanalen på «breaking news».

Og det ble tøffe tak.

Beverfjord har blitt anklaget av Norsk Journalistlag for å ha skapt en fryktkultur - og det ble mye bråk internt, der noen lekkasjer også kom også ut i metapressen.

- Du ble anklager for å ha skapt en fryktkultur. Hva tenker du om det nå?

- Det var noen oppslag som kom om det og jeg opplevde at vi hadde konstruktive diskusjoner etterpå med fagforeningen. Utover det har jeg ikke noen kommentar om den saken.

- Men hvordan er du som leder? Er du autoritær og fryktbasert?

- Nei på ingen måte. Jeg er som leder grunnleggende opptatt av at teamet og medarbeiderne skal lykkes - og ser det som min jobb å tilrettelegge for det. Jeg er opptatt av å sette tydelige mål, og skape dyktige team og lag som finner ut av oppgavene, sier sjefredaktøren og innrømmer at hun har en direkte stil.

- Det er ikke noe mål for deg å bli fryktet?

- Hehe, nei, overhodet ikke.

- NRK har sterke fagforeninger, noe de viste gjennom streiken. Blir det godt å forlate det nå?

- Fagforeningene har sin rolle å utføre og som leder har vi ulike roller. Jeg hadde mange konstruktive og gode samtaler med tillitsvalgte opp gjennom.

- Men det var tøffe tak også?

- Ja, det dro seg til noen ganger, det gjorde det.

- Hvordan blir det i Dagbladet, tenker du?

- Når det er store brytninger med plattformer som går ned og andre som kommer opp med mye omstilling, så er det krevende. Da blir det mer friksjoner. NRK har vært i en situasjon med store endringer på kort tid. TV-fallet kom for eksempel mye senere enn papiravisfallet. De årene jeg har vært i NRK, har det vært voldsomme endringer for plattformene - og vi har agert på det.

- Mye av det som var min jobb der var å posisjonere oss bedre på breaking news og det digitale. Det er krevende for alle og enhver og det kan gjøre at man får litt mer uro. Så tenker jeg at Dagbladet har nok vært mye lengre i den reisen og ligger langt framme digitalt. Det er fortsatt mange endringer her, men overgangen fra papir til nett er tydeligere før.

Varsler en satsing på levende bilder

Årene som nyhetsdirektør har lært henne ett og annet om viktigheten av andre plattformer enn bare tekst og foto.

Hun er overbevist om at Dagbladet må løfte seg på levende bilder - i mye større grad.

- TV og video blir viktig. Hva får den dramatiske nedgangen vi ser på lineær TV å si for levende bilder på andre plattformer? Der har mediebransjen en kjempejobb å gjøre, for vi har nesten ikke begynt å tilpasse levende bilder for mobilskjerm. Det er bare helt i startfasen. Veldig mye av det vi gjør nå er på en måte «broadcast»-tankegang på mobil. Der kommer det til å skje veldig mye, både når det gjelder brukeropplevelse og kommersielle muligheter. 

- Er det et mål for deg at Dagbladet skal bli bedre på levende bilder?

- Absolutt. Det handler om å ta levende bilder på alvor, på en mobil plattform. Det er en helt annen måte enn å drive broadcast.

- Er Dagbladet rigget for en slik TV-satsing nå?

- Det er nok noe vi kommer til å jobbe mye med fremover.

- Når det skjer breaking news, drar jeg selv innom VG og får med meg livestudio. Er dette noe dere også skal begynne med?

- Man ser at brukerne nærmest forventer at man har klipp fra hendelser. Så kan et direktestudio være en fin måte å få ut informasjon på i et tidlig stadie i en hendelse. Dagbladet hadde for eksempel en god direktesending om VM i går - og jeg tenker at vi skal dit enda oftere, ser hun offensivt.

Beverfjord har fulgt nøye med på utviklingen innen radio- og lydsegmentet. Og er fascinert av Google Home og Alexa.

Om ikke lenge kan det være at man også kan få høre for eksempel Dagbladet, uten at Beverfjord har noen konkrete planer om det nå.

- Jeg tror teknologien er umoden nå, men det kommer. Radioen vil oppleve en stor forandring i årene fremover og må levere «on demand», fordi brukerne forventer det. Jeg tror at lyd vil bli en viktig del av tilbudet til de fleste mediehusene.

- Hvilke utfordringer ser du som viktigst for Dagbladet å løse?

- Det viktigste er definitivt nye inntektsmodeller. Vi må styrke de vi har, og vi må se på muligheten for nye inntektsstrømmer.

41-åringen tror at Dagbladet også skal se på nye forretningsmodeller, men i all hovedsak er det journalistikken og brukerbetaling som skal bære avisa.

Så registrerer den påtroppende sjefredaktøren satsinger på programmatiske annonser, eventsatsing og andre ting både internt - og i andre medier.

Dette vil hun med journalistikken

Før Beverfjord forlot Dagbladet som nyhetsredaktør, var med sentral i å innføre strategien om mer fokus på gravende og undersøkende journalistikk.

Avisa tok som kjent SKUP-prisen tre år på rad, men i fjor ble det «bare» diplom. Beverfjord er tydelig på avisa, under hennes ledelse, fortsatt skal satse tungt på feltet.

- Karianne Solbrække i TV 2 har sagt at det er et absolutt mål for TV 2 å vinne SKUP-prisen. Hvordan er det for deg?

- Det er ingen tvil om at mange redaksjoner har rustet opp satsingen på gravejournalistikk veldig de siste årene, så den konkurransen har blitt enda sterkere. Så tenker jeg at Dagbladet har klart å markere seg også nå med et diplom, så det skal vi fortsette å jobbe med.

- Blir du sur hvis dere ikke vinner i 2019?

- Jeg tror ikke man skal tro at man kan vinne hvert år, men vi skal være posisjonert slik at vi har kandidater til prisen, det er det ingen tvil om.

- Hva er målet ditt med journalistikken? Hva vil du?

- Jeg vil være med å styrke demokratiet og få til en offentlig og viktig debatt. Og at mediehuset fortsatt er en viktig stemme i den norske offentligheten. For Dagbladet sin del handler det også om at vi vil noe med journalistikken vår – og har et hjerte for de svake og muskler i møte med de sterke.

- Hvordan er det å komme til en mye mindre plass med færre ressurser?

- Dagbladet er jo en slagkraftig redaksjon i Norge. Det er færre enn i NRK, men oppdraget er også annerledes. Dagbladet skal ikke være så smale, men jobbe med tøffe og viktige saker i en populær­journalistisk innpakning, så lar vi andre ta seg av de smale oppdragene.

- Det blir ikke samiske nyheter i Dagbladet?

- Haha, nei - det blir ikke samiske nyheter i Dagbladet, ler hun.