Dødsfall, væpnede aksjoner og mann med kniv: Disse hendelsene forteller ikke politiet om. Nå har redaktørene fått nok

- Det er ikke politiets oppgave å si hva offentligheten skal vite, det er en redaktøroppgave. Jeg forventer at politiet tar telefonen, svarer på spørsmålene våre og at de ikke bevisst trenerer saker, tordner redaktør Fred C. Gjestad i Raumnes.

Hvordan kommuniserer norsk politi? Har den siste reformen ført til bedring eller forverring? Og hva sier egentlig politiets egne retningslinjer for bruk av Twitter?

Vi har også spurt en rekke redaktører om hvordan de opplever dialogen med politiet - og bruken av etatebns pressetjenester.

Det forteller blant annet om en rekke alvorlige hendelser som lokalt politi ikke har meldt fra om.

• Se svarene fra politidistriktene og Politidirektoratet (POD) i undersaken.

- Operasjonssentralen tar på seg en redaktørrolle

En av dem som reagerer skarpt er redaktør Fred C. Gjestad i Raumnes.

Han skrev i en lederartikkel tidligere i år om hvordan avisa opplever politiets operasjonssentral i Follo gjør seg utilgjengelig for media.

- Politiet har helt håpløse pressetjenester. De er utilgjengelige for oss, svært vanskelig å få tak i. Det er også vanskelige å vite hvordan vi kan stole på dem. Jeg opplever at politiet setter hele sin troverdighet på spill ved å gjøre seg utilgjengelige – en troverdighet de trenger for å opprettholde sin legitimitet som politi, sier Gjestad til Medier24.

Gjestad har selv sjekket med alle redaktørene i Øst politidistrikt, sier han.

- Og det jeg sier her er gjennomgående blant de aller fleste redaktørene i distriktet. Journalistene har store vanskeligheter med å komme igjennom til operasjonssentralen. Sentralen tar også på seg en redaktørrolle ved at de twitrer sent og upresist, og holder tilbake informasjon.

- Når vi ringer dem på bakgrunn av en Twitter-melding, er det vanskelig å komme igjennom. Vi kan sitte i timevis å vente. Vi er en liten redaksjon, og har egentlig ikke tid til å låse en journalist fast til å sitte og vente i telefonen.

- Taler med to tunger

Gjestad sier også at han opplever at politiet «taler med to tunger».

- En operasjonsleder sa til oss at de kun skal kommunisere på Twitter – og at de ikke kan betjene 16 redaksjoner via operasjonssentralen. Men politimesteren har sagt at vi skulle få like pressetjenester etter reformen. Vi ble fortalt at Twitter ikke skal erstatte kommunikasjonen, men det er nettopp det den gjør.

Gjestad er ikke nådig i sin kritikk av organiseringen:

- Politiet visste akkurat hvor mange redaksjoner det var i distriktet før de slo sammen operasjonssentralene, så dette bør ikke være overraskende. Vi ringer ikke oftere nå enn før, sier han.

På bakgrunn av dette mener Gjestad at politiet ikke utfyller samfunnsoppdraget sitt.

- Det kan føre til at politiet mister legitimitet i befolkningen. Hvis politiet gjør seg utilgjengelige og ikke lar seg se i kortene – hvordan kan befolkningen da være trygge på at de forvalter ansvaret godt?

- Vi har et veldig åpent samfunn i Norge, der politiet har høy tillit. Dette er fordi politiet har vært åpne. Men når de nå lukker seg, drar de i retning politistat og mister legitimitet. Politiet er det eneste organet som har lov til å bruke makt overfor egen befolkning. Den makta bruker de på vegne av oss andre, og da må de ha legitimitet til å bruke den. Jeg er stygt redd for at de spiller med den nå.

Mann gikk løs med kniv

Gjestad viser til konkrete eksempler på hendelser politiet ikke informerte om.

• Se oversikt over flere avisers egne eksempler lengre ned i artikkelen.

Han forteller at politiet sent på kvelden 18. april twitret at en person hadde blitt «rispet med kniv».

- Men den hendelsen skjedde mye tidligere, viste det seg – klokken 16.00. Da vi gravde i situasjonen, fant vi også ut at det ikke var snakk om risping med kniv, men knivstikking. En person hadde blitt forsøkt knivstukket gjentatte ganger, forteller Gjestad. 

Da journalistene ringte for å få mer informasjon, var ikke operasjonssentralen tilgjengelig, forteller Gjestad.

- Jeg tror at de bevisst holder informasjon tilbake. Dersom det ikke er grunnen, så er det nødt til å være det at den såkalte straksetterforskningen på stedet ikke fungerer.

Gjestad sier at gjerningspersonen i den konkrete hendelsen noen timer før han ble pågrepet hadde ringt til operasjonssentralen og fortalt at han begikk et lovbrudd i en annen sak.

- Så går han løs. Når politiet tilbakeholder informasjon, får heller ikke befolkningen tatt nødvendige forhåndsregler, sier Gjestad.

- Jeg er i ferd med å bli uvenner med hele politietaten. For jeg engasjerer meg veldig.

- Forventer at de ikke bevisst trenerer saker

Gjestad forteller videre at det lokale lensmannskontoret på Årnes har hatt den høyeste oppklaringsprosenten i distriktet.

- Dette er fordi vi som lokalavis og lensmannskontoret har hatt et godt samarbeid. Politiet har brukt oss veldig aktivt. Vi har en gjensidig tillit her, som jeg nå føler at politimesteren er i ferd med å bryte ned.

Gjestad forventer at politiet svarer når journalistene ringer.

- Og at de svarer på spørsmålene våre. Jeg forventer at de ikke bevisst trenerer saker eller holder tilbake og lyver. Så må de også besvare høflig. Når pressen skriver om arbeidet til politiet, så er vi med på å legitimere det, og det synes jeg politiet glemmer.

- Hvordan er din tillit til operasjonssentralen nå?

- Jeg stoler ikke på dem. Per nå er vi nødt til å dobbeltsjekke informasjon fra operasjonssentralen med lokale tjenestemenn. Slik skal det ikke være.

- Hva vil du gjøre for å kreve endringer?

- Jeg spiller på alle strengene jeg kan spille på. Jeg er i dialog med alle redaktørene i Øst politidistrikt, og jeg vet at det jobbes opp mot politiske myndigheter og POD. For her må det en holdningsendring til hele veien.

- Vi vil fortsette med å presse lokalt og også få det opp på et nasjonalt nivå. For dette gjelder ikke bare oss, dette er et generelt problem over hele landet, sier Gjestad.

Disse hendelsene har politiet unnlatt å fortelle om, ifølge lokalaviser:

• 18. april 2018: Mann gikk løs med kniv. (Raumnes)
• 5. april 2018: Bil havnet under vann på Sotra. (Bergensavisen)
• 23. mars 2018: Dødsfall i Fyllingsdalen. (Bergensavisen)
• 15. mars 2018: Tilløp til panikk på russearrangement på Ricks, brannalarm utløst tre ganger. (Bergensavisen)
• 21. mars 2017: Politibil krasjet – betjent fikk 5.000 kroner i bot. (Bergensavisen)
• 4. april 2018: Biljakt fra Vennesla til Lund – fant tyvegods fra hytteinnbrudd. (Fædrelandsvennen)
• 26. mars 2018: Kvinne gikk rundt med en stor kjøkkenkniv. Politiet truet med våpen under pågripelse. (Fædrelandsvennen)
• 28. mars 2018: Melding om mann med pistol. Mann pågrepet. Politiet rettet våpen under oppdrag. (Fædrelandsvennen)
• 3. april 2018: Mann truet tjenestemann med kniv. Tolv tjenestemenn involvert. Mann pågrepet i stjålet bil. (Fædrelandsvennen)
• 14. januar 2018 : Væpnet ran i Bjugn. (Fosnafolket)

Opplever at politiet er helt fraværende enkelte dager

Nyhetsredaktør Rune Eriksen i Bergensavisen forteller at de opplever at det er personavhengig hvor bra politiets pressetjenester fungerer.

- Det virker som om de ulike operasjonslederne har ulik oppfatning av hva slags og hvor mye informasjon de skal gi ved større hendelser. Enkelte ser på oss som en nyttig kilde for å nå publikum, andre ser på oss som en plage. Det synes jeg er kritikkverdig. De har et ansvar for å informere pressen og publikum utad, sier Eriksen.

Eriksen forteller at noen operasjonsledere tar telefonen og twitrer mye, mens andre ikke gjør noen av delene.

- Dette er uholdbart for oss som mediehus. Da blir det vanskelig for oss å gi den viktige informasjonen som må ut til publikum. Politiet har en jobb å gjøre for å bedre dette.

Nyhetsredaktøren sier at det har vært dager der politiet ikke har twitret i det hele tatt.

- Og når våre frontredigerere ringer dem for å høre, kan de sitte i telefonen i en time før de kommer gjennom. Politiet kan skylde på sykdom og bemanning, men å sitte en time og drøye i telefonen er både problematisk og urovekkende både for oss og dem. Dette må bedres. Vi opplever politiet helt fraværende enkelte dager. Slik kan vi ikke ha det.

Twitret ikke om bil under vann og dødsfall

Eriksen forteller at politiet eksempelvis ikke twitret om en bil som havnet under vann på Sotra.

- Dette var en fersk og potensielt alvorlig sak. Det kunne ha ligget mennesker under der. Politiet svarte ikke på telefonen før det hele var over. De hadde egentlig ikke noe å bidra med når de ikke svarte oss før flere timer etterpå.

Eriksen forteller videre at politiet heller ikke twitret om et dødsfall i Fyllingsdalen.

- Da var det en ung mann som ble funnet død tidlig på morgenen utenfor en høyblokk. Politiet meldte dette først i 15-tiden, sier Eriksen. 

Nyhetsredaktøren sier at han har hatt flere møter med politiet om problematikken.

- Jeg har også løpende dialog med informasjonsansvarlig. Jeg gir beskjed når jeg ser at ting ikke er slik vi ønsker at det skal være, men jeg får ikke noen klare svar. Vi har også årlige møter med politimesteren der nyhetsredaktører fra TV 2, Bergens Tidende og NRK også er med. Signalet tilbake er at det skal bli en bedring.

Eriksen er i dag ikke trygg på at politiet twitrer alt de skal twitre.

- Hvis politiet ikke tar dette på alvor, er vi på gale veier. Det er helt feil å bruke Twitter dersom du skal twitre nesten tolv timer etter hendelsen. Da er det ikke noe poeng i å twitre i det hele tatt.

• LES MER?  Hele dokumentet med politiets retningslinjer finner du her (pdf)

  

Daglig frustrasjon i Fædrelandsvennen

Sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen er også blant dem som forteller om daglig frustrasjon i retning politiets pressetjenester.

- Jeg føler at det har vært slik lenge. Jeg klarer ikke å se at det er noen forskjell på før og etter reformen, sier Ljøstad.

Imidlertid opplever han at det nå er tiltagende frustrerende.

- Politiets pressetjenester oppleves tilfeldige. Vi merker stor forskjell på hvilke operasjonsledere som er på jobb. Det kan være dager der politiet ikke gir lyd fra seg overhodet, og det er vanskelig å få kontakt med dem når vi ringer. Dette gjelder hendelsesnyheter.

På store krimsaker opplever Fædrelandsvennen at de har en god dialog med politiet.

Ljøstad forteller at Fædrelandsvennen har hatt flere møter med politiet der de har tatt opp problematikken, men at de ikke opplever at situasjonen blir bedre.

- Min klare oppfordring til politiet er at de må ta telefonen når vi ringer. Det åpenbare problemet med denne situasjonen er at det svekker vår evne til å dekke hendelser og fortelle våre lesere hva som skjer, sier Ljøstad.

- Kan være hele helger der vi ikke får svar

Sjefredaktør Alexander Killingberg i Fosna-Folket sier at avisas dialog med operasjonssentralen varierer.

- Noen ganger får vi svar med en gang vi ringer. Andre ganger kan det være hele helger der vi ikke får svar i det hele tatt, sier Killingberg.

Han sier at operasjonssentralen er flinke til å twitre, men:

- Det er ofte vesentlig informasjon som ikke er med i meldinga, og vi opplever flere ganger at vi ikke får svar når vi ringer på hendelser.

Killingberg trekker frem at operasjonssentralen unnlot å twitre om et væpnet ran i Bjugn kommune.

- Dette er en veldig spesiell hendelse på Fosen. Det er svært utfordrende at politiet ikke går ut med informasjon i slike saker. Folk i Bjugn så bevæpnet politi i gatene, men fikk ikke vite om de burde holde seg inne eller om det er trygt å være ute. Det tok om lag tre timer før vi fikk tak i politiet fra vi fikk tipset. I mellomtiden publiserte Fosna-Folket en sak om ranet - med Bjugn kommune som kilde. 

Killingberg forteller at han ikke tok dette opp med politiet i etterkant, men at han burde gjøre det.

- Vi kunne fått til et møte med flere lokalavisredaktører der vi diskuterer dette.

Killingberg opplyser samtidig om at politiet har tatt et positivt grep de siste månedene.

- De har laget et oppslagsverk, slik at de fort får opp de kommunene vi dekker når vi ringer for å høre hva som har skjedd natta før.

- Når det gjelder lokalt politi, så ringer vi hver dag i ukedagene for å gå gjennom loggen. Det får vi stort sett gjort, selv om det ganske ofte kreves et par forsøkt for å få tak i noen som kan gjøre dette. I en del tilfeller har vi ikke fått gått gjennom loggen. De gangene vi ikke får svar, vanskeliggjør det selvfølgelig jobben vår.

- Samtidig har jeg respekt for at operasjonsleder i enkelte tilfeller må prioritere andre ting enn å gå gjennom loggen med lokalavisa. Nå ringer lokalaviser fra hele Trøndelag operasjonssentralen hver dag i helgene. Slik var det ikke før. Samtidig må politiet også endre seg i takt med publikums forventninger, sier Killingberg.

Opplever at politiet er lydhøre

Sjefredaktør Helge Nitteberg i Nordlys sier at de opplever dialogen med politiet som grei og konstruktiv.

- En gang i året har vi møte med ledelsen i Troms politidistrikt, og mediene i Tromsø. Det er fine møter, og vi opplever at vi forstår hverandre i stor grad.

Men også Nordlys har negative opplevelser med pressetjenesten.

- Troms politidistrikt har blitt bedre, men vi synes fortsatt at det går for sakte fra en hendelse oppstår til første melding på Twitter. Hva som twitres om, og hvor terskelen ligger, er variabelt. Vi er alltid tydelig på at det må være opp til oss å vurdere hva som fortjener omtale.

- Vi opplever at det går veldig mye på den enkelte operasjonslederen hvor aktiv de er i kommunikasjonen. Der er det store forskjeller, og det adresserer vi samstemt fra de ulike mediehusene. En annen utfordring er at det til tider kan være krevende å få tak i rett person i politiet utenom operasjonssentralen, sier redaktøren. 

Nitteberg sier at han opplever at politiet er lydhøre for tilbakemeldingene.

- Men så er det noe med fra ord til handling, og der har politiet en vei å gå. For det meste opplever vi at politiets pressetjenester fungerer bra – men det er litt for mye opp til den enkelte operasjonsleder.

- Jeg opplever at politiet har forståelse for jobben vi gjør, og motsatt i det store og det hele fungerer det bra. Så er det alltid rom for forbedringer, og det gjelder også for vår del, sier Nitteberg.

Hvor mange jobber med kommunikasjon i politidistriktene?

Politiets kommunikasjonsrådgivereInfogram

DETTE VISER GRAFIKKEN: Oversikten viser antall kommunikasjonsrådgivere i politiet, fordelt på politidistrikt/særorgan, før (25. juni 2016) og etter (12. januar 2017) politireformen. 

Hold pila over personene for å se hvilket distrikt/organ de tilhører.

• Antall politidistrikt/særorgan per 25. juni 2015: 35
• Antall politidistrikt/særorgan per 12. januar 2017: 19
• Antall kommunikasjonsrådgivere i politiet per 25. juni 2015: 84
• Antall kommunikasjonsrådgivere i politiet per 12. januar 2017: 81

Opptellingen skiller ikke mellom faste/midlertidige og vikariater. POD har oversendt opptelling av hvem som jobbet i politiet på de to datoene tallene er hentet ut.

Kilde: Politidirektoratet (POD)

Presseforbundet mener pressen må ha egen varslingskanal

Jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund sier at hun kjenner seg igjen i kritikken flere av redaktørene retter mot politiet.

- Dette er noe vi har fått tilbakemeldinger på fra flere journalister, og dette er et stort problem. Etter at nødnettet ble lukket, har vi ikke god nok informasjon om alvorlige hendelser fra politiet, sier Foss.

Hun peker på at Twitter som informasjonskanal aldri vil fungere optimalt.

- En ting er at politiet ikke følger sine egne retningslinjer på hva som skal twitres. En annen ting er at det er en del saker som er vanskelig å informere om på et tidlig tidspunkt. Hadde politiet hatt en egen varslingskanal til pressen, kunne mye vært bedre. Det er ikke politiets oppgave å bestemme hva som skal ut.

Foss understreker at politiet trenger en annen varslingskanal til mediene fordi de ikke er i stand til å informere samfunnet som de skal ved viktige hendelser.

- Samfunnet går glipp av informasjon, og viktig dokumentasjon på et tidlig tidspunkt. Det er viktig at mediene er tilstede på et tidlig tidspunkt. Nå er det slik at vi står igjen med politiets versjon av hva som har skjedd.

- Handler om rettssikkerheten for den enkelte

At flere redaktører forteller om at operasjonssentralene gjør seg utilgjengelige mener Foss er uholdbart.

- Pressen får verken får verken bekreftet eller avkreftet, og man kan ende opp med å rapportere feil. Politiet har et ansvar for å informere samfunnet. Dette ansvaret innebærer å være tilgjengelig for mediene, og det må man ha en fast ordning på.

Foss mener at en egen varslingskanal for mediene er realistisk å få til.

- Dette er et ressursspørsmål. Dette er viktig, og noe som politiet bør prioritere. Vi har tatt dette opp med Politidirektoratet (POD) flere ganger, og tilbakemeldingen er at de ikke har ressurser. Dette er ikke akseptabelt. Vi har flere eksempler på at viktige saker glipper fordi man ikke får vite om det tidlig nok.

Foss mener at det er en oppgave for presseorganisasjonene å presse på for å få til en ny ordning.

- Dette handler også om rettssikkerheten for den enkelte. Det er viktig at journalistene får informasjon, slik at de kan kontrollere at politiet ikke gjør ting som går på rettssikkerheten løs.

- Vi har ikke gitt opp kampen for en ny ordning. Dette er noe vi jevnlig må ta opp, og så må vi se om vi må gå høyere opp dersom Politidirektoratet ikke tar dette på alvor.

Slik svarer Politidirektoratet og politidistriktene: Tar litt selvkritikk, men kjenner seg ikke igjen i alle beskrivelsene

Samtlige politidistrikt som nevnes i denne artikkelen og Politidirektoratet (POD) har fått forelagt kritikken fra redaktørene, og de aktuelle eksemplene på hendelsene som ikke ble meldt om. Her er deres svar.

Beredskapsdirektør Knut Smedsrud i Politidirektoratet (POD), svarer følgende i en epost gjennom PODs pressekontakt: - Vi registrerer at flere redaksjoner har opplevd at det har vært vanskelig å nå gjennom på operasjonssentralenes pressenummer. Vi ser at sammenslåing av operasjonssentraler i distriktene har ført til at flere redaksjoner nå skal betjenes på samme pressenummer og at dette skaper økt pågang.

-Vi har en god dialog med politidistriktene om denne situasjonen, og vet at de har fokus på å betjene pressen på best mulig måte og at de jobber med å iverksette de tiltak som må til for å få til en bedre løsning lokalt. Vi opplever at de operasjonssentralene som var tidlig ute i reformløpet, har tatt nødvendig grep og iverksatt flere tiltak slik at de nå er mer tilgjengelige for pressen. Videre henviser Smedsrud til de aktuelle politidistriktene for kommentarer på de konkrete eksemplene på hendelser som ikke er twitret.

 

Øst: Kjenner seg ikke igjen i kritikken

Politiinspektør Olav Unnestad i Øst politidistrikt sier til Medier24 at er deler av kritikken fra Raumnes-redaktør Fred C. Gjestad han ikke kjenner seg igjen i:

- Og da særlig dette med å bevisst trenere henvendelser fra journalister. Samtidig er det stor pågang på operasjonssentralen. Vi har tidligere erkjent at vi sliter med leveranser, men vi jobber hele tiden med tiltak for å bli bedre.

- Utfordringene våre er sammensatte. Vi har gått fra tre små operasjonssentraler til en stor operasjonssentral, og det betyr en del endringer på rutiner og arbeidsmetodikk, sier Unnestad.

Han sier videre at han kan garantere at ingen på operasjonssentralen eller sentralbordet gjør seg utilgjengelige.

- Vi erkjenner at vi har noen utfordringer, men samtlige av mine medarbeidere gjør sitt ytterste og litt til.

Unnestad sier at de jobber med tiltak kontinuerlig.

- Når det gjelder medietelefonen hadde vi et møte med NRK Østlandssendingen tirsdag, og samtlige redaksjoner vil nå få muligheten til å henvende seg til en lokal tjenesteenhet for å høre hva som har skjedd de siste 24 timene. Det tror jeg vil være et godt tiltak med tanke på å få bort noe av frustrasjonen.

Han sier også at operasjonssentralen skal bli mer effektive på sikt, og at de jobber for å finne andre tiltak for at pressen skal få svar på hendelser raskt.

- Det vil etter hvert være kontaktpunkter på kriminalvakter og felles straffesaksinntak. Der kan journalister få mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål på saker som har gått over i etterforskningsfasen. Redaksjonene skal få telefonnumre å henvende seg til. Så vi har en plan for å bedre servicenivået, sier Unnestad. Han forteller videre at han har stor bevissthet rundt samfunnsoppdraget.

- Vi er bedre i stand til å levere på samfunnsoppdraget når vi samarbeider med mediene. Vi tilstreber å ha åpenhet omkring det meste av hendelser, sier Unnestad.

Unnestad sier at han ikke kan kommentere direkte på at operasjonssentralen ikke twitret at en mann gikk løs med kniv tidligere i år, da han ikke har inngående kunnskap om saken.

Troms kjenner seg igjen i kritikken

Leder for kommunikasjon i Troms politidistrikt, Asbjørn Bartnes, skriver i en e-post til Medier24 at de kjenner seg igjen i kritikken til Nordlys.

- Dette er konstruktiv kritikk og en beskrivelse som vi kan kjenne oss igjen i. Vi jobber med å styrke kommunikasjonen med publikum, og mediene er i ei særstilling i dette arbeidet.

- Vi har som ambisjon å bli raskere og mer forutsigbar. Vi opplever samarbeidet med redaksjonene i regionen som godt og konstruktivt, blant annet med jevnlige møter. De tilbakemeldingene vi får her, er viktige for oss i arbeidet med å få til en enda bedre dialog med publikum, sier Bartnes.

Agder: - Noen ganger kan vi ikke svare pressen

Fungerende politimester Arne Sundvoll i Agder politidistrikt skriver følgende i en e-post gjennom distriktets kommunikasjonsrådgiver:

- Agder politidistrikt opplever at vi har et godt og konstruktivt samarbeid med pressen i Agder-fylkene. Når det gjelder Fædrelandsvennen så har vi en avtale med nyhetsredaktøren deres om at han skal ta kontakt med leder av stab for kommunikasjon i politidistriktet dersom det oppstår spørsmål og utfordringer som må luftes. Vi har ikke hørt noe fra nyhetsredaktøren, så den frustrasjonen Ljøstad beskriver, kjenner vi oss ikke igjen i.

- Når det gjelder kontakt med operasjonssentralen, er det en problemstilling og beskrivelse fra pressen som vi kan kjenne oss igjen i. Vi jobber med å styrke kommunikasjonen med publikum, og vi har som ambisjon å bli raskere og mer forutsigbar. Når det er sagt så vil politiet alltid prioritere liv og helse og trygghet for publikum. Da vil det noen ganger være slik at operasjonssentralen ikke kan prioritere å svare på pressetelefon.

- Når det er hektisk må mediene vente

Leder for Felles enhet for operative tjenesteri Vest politidistrikt, Morten Ørn, understreker gjennom en e-post fra distriktets kommunikasjonsavdeling at «media er viktige» og at man er opptatt av et åpent og gjennomsiktig politi.

- Vi gjør vårt beste for å informere om det som skjer. Samtidig må vi dessverre erkjenne at vår operasjonssentral har utfordringer i å gi mediene den servicen de forventer, både på Twitter og på pressetelefonen. Det står ikke på viljen, men på kapasiteten, hva politiet kan gå ut med og at mediene ofte forventer å få mer informasjon enn politiet faktisk har, blant annet som skyld og ansvar, svarer Ørn. 

Han viser videre til politiets økonomiske rammer, som også setter begrensinger. Men i rammene som er, skal tilgjengeligheten like fullt bli bedre, sier Ørn: 

- Vi har gjennomført flere tiltak for å øke politiets tilgjengelighet for media. De lokale politistasjonene og lensmannskontorene har fått pålegg om å betjene mediene om saker som trenger oppfølgning i mediene. Politiets innsatsleder er også mer tilgjengelig for mediene ute på åstedene.

- Men vi vil aldri klare å møte medienes ønsker i startfasen av en hendelse. Håndtering av operative hendelser kommer alltid først. Når det er hektisk må mediene vente slik at alle ressurser kan brukes på å redde liv og verdier, svarer Ørn. 

Han understreker at politiet også må ta andre hensyn: TIl etterforskningen, taushetsplikt og lignende forhold. 

Om de konkrete eksemplene, svarer Ørn slik: 

- Når det gjelder eksemplene det vises til, så vil vi på generelt grunnlag si at situasjonen på operasjonssentralen er dynamisk. I rolige perioder har vi kapasitet til å tvitre mer. Når det er hektisk vil det operative komme først. Da kan hendelser glippe, men vi prøver å være konsekvent. For øvrig vises det til svaret over som generell tilsvar på enkelteksempler.

- Dialogen med mediene er viktig

Kommunikasjonsrådgiver Hege Marie Vikaune i Trøndelag politidistrikt skriver følgende i en epost til Medier24:

- Det er vanskelig og møte kritikken konkret, for å kunne gjøre det skulle vi hatt mer informasjon fra redaktøren, spesielt når det gjelder den saken som er nevnt som skal ha omhandlet ran.

- Vi er opptatt av å imøtekomme media, men vi erkjenner at vi ikke alltid greier å svare på alle henvendelser. Dette kan skyldes flere ting, blant annet at det er mange oppdrag som håndteres samtidig eller at vi ikke kan gå ut med informasjon om spesifikke saker av taktiske hensyn. Det er ofte meget stor pågang på operasjonssentralen. 

- Vi jobber med å bli bedre og mer konsistente på Twitter og har nettopp fått en ny instruks for bruken. Vi er også midt oppe i et arbeid for å sikre at lokale medier får informasjon om lokale hendelser raskere og mer effektivt.

- Konkrete tilbakemeldinger fra media er viktige for oss og vi oppfordrer til at man tar kontakt når man har opplevd at vi ikke har greid å levere til forventningene. Dialogen vi har med mediene er viktig og vi tar den på alvor, skriver Vikaune.