Debatt

Svar til Medietilsynet: Skuffende, men ikke overraskende

«Det er skuffende, men ikke overraskende, at Medietilsynet ikke tar selvkritikk for en eksepsjonelt kort søknadsfrist da det i andre runde i september ble åpnet for søknader til kompensasjonsordningen for redaktørstyrte medier som følge av Covid19-relaterte tap.», skriver Kjetil Stormark.

Denne artikkelen er over to år gammel.

Medietilsynets direktør forsøkte i sitt svar onsdag, på mitt åpne brev til kulturminister Abid Raja, å gi inntrykk av at det bare er Aldrimer.no som ikke rakk å søke i løpet av de tre-fire virkedagene vi hadde til rådighet. Det er ikke riktig. Medietilsynet har selv på saksbehandlernivå opplyst at det er flere mediebedrifter som er berørt. 

Dernest gjengir Mari Velsand tidslinjen på en unøyaktig måte, både med tanke på tidspunktet for når underretning om ny søknadsrunde ble sendt til de mediebedriftene som hadde registrert seg i søknadsportalen og om hvor lang tid vi hadde til å søke etter forskriftsendringen i september. Når en e-post sendes ut ved lunsjtider fredag og søknadsfristen går ut påfølgende torsdag klokken 12, har du ikke en uke på deg, slik Mari Velsand skriver. De aller færreste av oss sitter heller ikke og overvåker Medietilsynets nettsider fra time til time, slik at vi umiddelbart får med oss en ny pressemelding fra Medietilsynet. Uansett hvordan Medietilsynet forsøker å presentere dette i ettertid, var søknadsfristen på fire virkedager, og da legger jeg godviljen til. I praksis hadde jeg, i mitt tilfelle, halvannen dag. Det var umulig å komme i mål med en søknad på så kort tid.

Mitt åpne brev til kulturminister Abid Raja er fortsatt ubesvart. Selv om Medietilsynets svar muligens hadde som formål å legge saken død, og kunne oppfattes som et svar også på statsrådens vegne, har Medietilsynet i etterkant bekreftet at de bare svarte på egne vegne. Det betyr at jeg fortsatt avventer et svar fra Kulturdepartementet og statsråden. I det lengste håper jeg at det åpnes for ny søknadsrunde, ikke bare for Aldrimer.no, men for alle som ikke rakk å søke i løpet av de tre-fire dagene i september. Det ville være bedre enn å ri prinsipper.

For å være sikker på at saken blir gjenstand for en formell behandling og oppfølging, rettet jeg fredag en ny henvendelse til Kulturdepartementet, der jeg gjorde oppmerksom på at mine henvendelser dit er å anse som en formell klage på det forvaltningsvedtaket Medietilsynet åpenbart gjorde, da tilsynet avviste å utvide søknadsfristen. Det får så være at Medietilsynet gjentatte ganger har unnlatt å opplyse både om klageadgang og klagefrist, slik de etter Forvaltningsloven er pliktige til å gjøre.

Mens vi venter på avklaring, får de av oss i nisjemediene som balanserer på kanten av stupet under den pågående pandemien jobbe videre og gjøre det vi kan for å forsøke å sikre videre drift.

Powered by Labrador CMS