Redaktør Kjetil Stormark i AldriMer.no.

Nettavisen Aldrimer sliter økonomisk. Likevel hadde daglig leder millionlønn i 2019: – Har vært heldig

Kjetil Stormark kunne glede seg over avkastning på bitcoin-investering. Samtidig går nettavisen Aldrimer.no en usikker fremtid i møte.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Daglig leder og journalist i nettavisen Aldrimer.no, Kjetil Stormark, har det siste året vært åpen om at avisen hans sliter økonomisk.

Stormark har også vært kritisk til  regjeringens kompensasjonsordning for mediene.

Som følge av dette, har avisen innført en rekke tiltak. Blant annet blir nettstedet ikke lengre oppdatert daglig, og mye av innholdet er også blitt eksklusivt for abonnenter.

Likevel er Stormark oppført med over 1,7 millioner i lønn, ifølge årsregnskapet fra 2019 for Stormarks selskap, Logos Media.

En stor del av dette beløpet kommer ikke fra avisen, men fra en gevinst han har fått etter å ha gjort et kjøp gjennom selskapet, forteller han.

– Jeg har vært heldig med at jeg for noen år siden kjøpte bitcoins, for å ha muligheten til å kunne betale i digital valuta. Da verdien på disse steg til himmels, solgte jeg dem, sier han til Medier24 før han forklarer videre:

– Dette ga meg en milliongevinst. Dermed har jeg unnet meg mer lønn de siste tre årene. Denne gevinsten utgjør en betydelig del av årslønnen min i denne perioden, og er selvsagt skattet av.

Stormark anslår at den ordinære lønnen hans for øyeblikket er på mellom 7- og 800 000 kroner, og ingenting av dette kommer fra Aldrimer.no.

Han opplyser også at i overkant av 200 000 kroner av lønnen på 1,7 millioner er skattepliktige fordeler av kilometergodtgjørelser for bruken av privat bil og diett/kostgodtgjørelser ved tjenestereiser.

–  Har ikke dårlig samvittighet

Samtidig understreker Stormark at han har investert egne midler for å unngå at Aldrimer.no legges ned. Han påpeker også at han selv ikke mottar lønn fra nettavisen for øyeblikket. 

– Jeg har brukt penger av egen lomme for å holde Aldrimer.no flytende, og det siste året har nettavisen generert kun svært beskjedne inntekter.

– Om det ikke hadde vært for pengene jeg har hatt utover min vanlige inntekt, ville jeg ikke hatt muligheten til å gjøre dette, sier han.

– Skulle du ønske at du hadde lønnet deg selv annerledes, sett i lys av koronakrisen?

– Jeg har jobbet døgnet rundt med denne nettavisen. Det av lønnen som har kommet fra Aldrimer, har jeg ikke dårlig samvittighet for. Litt over halvparten av lønnen min er hentet derfra, og det er ikke spesielt mye om man setter lønnen opp mot antall timer jeg har jobbet, svarer Stormark.

Han viser også til at relanseringen av nettavisen i vår ble hemmet av koronapandemien, og egne helsemessige utfordringer. Likevel vil han ikke gi opp.

 – Jeg er sta og bruker mye av det økonomiske handlingsrommet fra de tre siste årene til å holde nettstedet flytende, men det finnes også grenser for hvor mye av egne midler man kan bruke før man må skalere ned ting, som vi også delvis har gjort, sier han.

Oslo  20120903.Forfatter Kjetil Stormark og forlagssjef Per Nordanger (t.h.) lanserte boka "Massemorderens private e-poster" på Spartacus forlag mandag. Boka inneholder mange av Anders Behring Breiviks e-poster fra tiden forut for 22. juli-hendelsene.Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

– Skriver om det viktigste i samfunnet

Kjetil Stormark  i Aldrimer.no. Her avbildet i forbindelse med en boklansering.

På spørsmål om hvorfor Aldrimer.no er viktig for mediemangfoldet, svarer Stormark:

– Vi skriver om det aller viktigste temaet i samfunnet, nemlig om hvorvidt staten ivaretar innbyggernes sikkerhet. De siste årene har vi hatt flere store kriser, som 22. juli, og nå koronapandemien.  Det viser at verden er uforutsigbar og farlig. Å ha et dedikert medium som gransker den sivile og militære beredskapen er viktig, sier han.

 – Tror du Aldrimer.no fortsatt er i drift om ett års tid? 

 – Jeg aner ikke. Jeg kommer til å gjøre mitt for å forsøke å sikre den videre driften, men jeg ser at vi kanskje er for svake alene, sier Stormark.

 Samtidig åpner han opp for mulige samarbeid med andre medieaktører.

 – Noe av det som hadde vært spennende å få til, var om eksisterende medier ville se på muligheten for å sikre seg kvalitetsinnhold fra oss, på områder vi dekker. Da ville vi også fått bedre distribusjon av stoffet vårt og nådd flere lesere, sier han til slutt.

Powered by Labrador CMS