Tirsdag forrige uke sendte NRK et intervju med forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).
Bakgrunnen var en samtale mellom ham og en NRK-journalist, hvor Bakke-Jensen argumenterte for at pressen skal slutte å kreve svar fra Forsvaret i Helge Ingstad-saken, men heller vente til havarikommisjonens granskning av ulykken er klar.
Aldrimer-redaktør Kjetil Stormarks umiddelbare reaksjon på saken er at han ikke er veldig overrasket over forsvarsminister Frank Bakke Jensens uttalelser til NRK.
– Jeg har hørt denne typen tanker, tankegods og holdninger i flere år. Jeg vet at dette på ledernivå i Forsvarsdepartementet og i Forsvaret dessverre en ganske dominerende holdning når det gjelder vurderinger av mediene. Dessverre. Det preger også måten vi blir møtt på i hverdagen, hvor det vises liten eller ingen forståelse for den rollen mediene spiller, sier han.
Stormark forteller at dialogen er en «smule anstrengt».
– Har ikke anledning
Medier24 har forsøkt å tilby samtidig imøtegåelse til både forsvarsstaben og forsvarsministeren til denne saken. De har valgt å ikke benytte seg av muligheten.
«Mailen din er mottatt. Forsvarsministeren har dessverre ikke anledning til et intervju om dette.», skriver Birgitte Frisch, spesialrådgiver i Forsvarsdepartementet.
På spørsmål om å få intervjue forsvarsministeren ved en seinere anledning, svarer underdirektør Ann Kristin Salbuvik i Forsvarsdepartementet:
«Forsvarsdepartementet bestreber seg på å håndtere og besvare alle mediehenvendelser på en god måte. Vi kommenterer ikke graderte dokumenter, og vil alltid ettergå feilaktige påstander i saker, uavhengig av hvor de oppstår.»
Orlogskaptein og talsperson i Forsvaret, Per-Thomas Bøe, skriver dette til Medier24 på e-post:
«Vi håndterer alle pressehenvendelser ryddig og profesjonelt. Prinsipielt kommenterer ikke Forsvaret informasjon som er gradert i henhold til sikkerhetsloven.»
På oppfordring til å gjennomføre telefonintervju, skriver Bøe: «Vi ønsker ikke å kommentere Stormarks påstander. Viser til forrige svar.».
– Feil informasjon
Stormark forteller at Aldrimer gjentatte ganger har fått feil informasjon fra Forsvaret.
– Vi får sjelden mer enn minimalistiske svar som ikke bidrar noe særlig til sakens opplysning. Absolutt alle intervjuer må gjøres på e-post, og der Forsvarsdepartementet og Forsvaret ofte driver med trenering og røyklegging i stedet for å gi skikkelige svar på det vi spør om. Ofte mottar vi rene svadasvar, sier han.
– I tillegg driver Forsvaret med en utstrakt kildejakt på dem som tør å gi informasjon under kildevern om kritikkverdige forhold, sier Stormark.
Han forteller at han får inntrykk av at departementet betrakter journalister som personer som er ute etter å lage bråk, uroelementer de vil holde unna så langt det lar seg gjøre, og gi så lite informasjon til som mulig.
– Det finnes selvsagt hederlige unntak. Jeg vil hedre alle de modige menneskene som likevel velger å snakke med oss og gir informasjon, selv om systemet de er en del av har enorme kulturutfordringer. Den største utfordringen ligger i politisk ledelse i Forsvarsdepartementet og i embetsverket. Jeg opplever at Forsvarsstaben er hakket mykere og litt enklere å ha med å gjøre, men også her er det mange med et problematisk endimensjonalt og negativt syn på mediene. I alle fall slik mediehåndteringen i dag håndteres, sier han.
Ifølge Stormark er det større forståelse for pressens rolle blant dem på mellomnivå eller lavere nivå.
– De har skoene på og vet at det som ikke fungerer kan føre til at de som soldater kan miste livet i viktige innsatssituasjoner, når krig eventuelt igjen truer. De er derfor mer opptatt av at kritikkverdige forhold kommer fram i dagen, sier han.
– Det er en frykt i hele systemet om at åpenhet vil føre til politisk kritikk, som igjen fører til at en får kjeft og ødelegger karrieren.
– Ikke villig til å levere
– Forsvaret, forsvarssjefen og Forsvarsdepartementet får ikke de pengene de egentlig ønsker seg, som i og for seg alle departementer. Men det er et historisk stort avvik nå mellom det politiske skrytet utad, der det hevdes at man gjennomfører en historisk satsing på Forsvaret, og de faktiske forhold. Forsvarsevnen er under enhver kritikk. Denne bløffen gjør at regjeringen og ledelsen i Forsvaret tviholder på en sterk sentralisert kontroll med hva som uttales til mediene. Avsløringer av hva som ikke fungerer fører fort til politisk bråk, ikke minst fordi regjeringen ikke synes å være villig til å levere på NATIO-målsettingen om at alle NATO-land innen 2020 skal øke forsvarsbudsjettene til minst to prosent av brutto nasjonalprodukt.
Sett bort fra hendelser som Helge Ingstad-ulykken, er det ofte i saker om forsvarsevnen til Norge Stormark og Aldrimer opplever det er vanskelig å få svar på.
– Innbyggernes sikkerhet er statens aller viktigste oppgave. Folk flest tror at dette er på stell. Forsøket på å sminke virkeligheten og late som om det står bedre til med forsvarsevnen enn det det gjør, lykkes jo langt på vei. Det fører til at regjeringen blir utsatt for mindre politisk press, og er ofte et viktig motiv for å hemmeligholde. Det betyr at regjeringen får mindre kjeft og slipper å ta de grepene som er nødvendige.
– Selv mange av politikerne tror situasjonen er bedre enn den er.
– Kunne vært mer presis
Flere har kritisert Aldrimer for å drive med konspirasjonsteorier og forå drive med krisemaksimering. I fjor ble avisa felt i PFU for anonymepåstander om Tyrkia-kupp.
– I den aktuelle enkeltsaken der vi ble felt i PFU kunne vi nok ha vært litt mer presise i hvordan vi formulerte oss i artikkelen. Men til de som hevder at vi krisemaksimerer, pleier jeg ofte å si at de gjerne bare må avskrive det vi skriver på den måten. Men det vi skrev for to-tre år siden og som da ble hevdet å være krisemaksimering, er nå vedtatte sannheter i norske medier. Kanskje er det slik at vi jobber så mye på dette fagområdet og så lenge at vi har kunnskap og kilder som de vanlige mediene ikke har så mye av? Det kan jo hende.
– Vi er blitt mye kritisert for at vi har mange anonyme kilder. Men det er det faktisk en grunn til. Jeg ønsker mest mulig åpne kilder og det arbeider vi hardt for å få til. Men jeg håper samtidig tiden nå er moden for at vi kan diskutere årsaken til at det er sånn, at det er få som tør stå åpent fram når de snakker med mediene om saker i Forsvaret, sier Stormark.
– Hemmelighold overdrives
– Forsvaret og Forsvarsdepartementet har et stykke på vei et legitimt behov for hemmelighold av graderte opplysninger. Men hemmeligholdet overdrives og bruke som vikarierende argumentasjon, for å holde også ubehagelig informasjon borte fra journalistene, av mer politiske bekvemmelighetshensyn.
Det er i litt for stor grad en kultur i Forsvaret der ansatte uformelt eller formelt blir straffet for å snakke med mediene, mener Stormark.
– Ikke bare for å snakke med mediene, men også for å være frittalende internt.
Det kan ifølge ham ha konsekvenser for videre karriere i Forsvaret, ved at frittalende offiserer stanser på oberst nivå og aldri blir generaler eller admiraler.
– Er man for frittalende internt, stiger en ikke opp og blir general. Det er en opplest sannhet i forsvaret. Det er ikke noe kontroversielt utsagn. Alle nikker når du sier det.
– Gjennom alle år har Forsvaret framelsket, verdsatt og premiert lojalitet og hemmelighold. Holdningen er at du skal ikke spre informasjon til uvedkommende. «Du snakker, hvem lytter» stod det på klistremerker tidligere på mange telefoner i Forsvaret.
Trump-inspirert
Aldrimer opplever at enkelte talspersoner i Forsvaret og Forsvarsdepartementet har begynt å bruke begreper som synes å være inspirert av Trumps uttrykk og metoder, forteller Stormark.
– Da jeg begynte å dekke Forsvaret på midten av 1990-tallet sa de at «den saken vil vi ikke kommentere». Nå sier de ofte at «vi kommenterer ikke spekulasjoner», nærmest for å antyde at vi er på viddene, at det vi skriver ikke har noe saklig grunnlag og nærmest er tatt ut av løse lufta. Aldrimer.no og jeg er også beskyldt for bevisst å lyve og tilbakeholde informasjon.
– I tidligere tider hadde det vært utenkelig, å angripe pressens integritet på en slik måte. Men nå handler det ofte om å stanse spredningen av det man opplever som farlige nyhetssaker tidlig nok, ved å gjøre andre medier tilstrekkelig usikre på om det som blir meldt er korrekt eller ikke.
Han forteller at de gjentatte ganger har opplevd at Forsvaret og Forsvarsdepartementet først ikke vil kommentere saker de har jobbet med.
Når andre medier i neste omgang har sitert Aldrimer.no har Forsvaretsendt ut e-post til disse mediene og hevdet at det nettavisen skriver, ikke er korrekt.
– Det har vi opplevd flere ganger. Det har flere ganger skjedd bak vår rygg, der formålet er å stanse spredningen av våre artikler. Det er i beste fall en usedvanlig dårlig mediehåndtering. Det er også dårlig folkeskikk. I andre tilfeller opplever vi at store medier får tilgang til reportasjemuligheter og får informasjon vi aldri ser noe til, også pressemeldinger og mailutsendelser av informasjon. Det er klart i strid med Statens kommunikasjonspolitikk, der det slås fast at det skal være likebehandling og lik rett til informasjon.
– Dette blir veldig tydelig de gangene vi samarbeider med noen av de store mediene, som for eksempel NRK. Da opplever vi at håndteringen ofte endrer karakter, kanskje fordi de er mer redde for statskanalen enn for en liten irriterende og spesialisert mygg som oss.
