Kjetil Stormark fyrer løs mot Minerva: – Ryktespredning og løse teorier

Det er artikkelen «Jaktet KNM Helge Ingstad en russisk ubåt da det smalt?» redaktør for nisjenettstedet om norsk forsvar og sikkerhet, AldriMer.no, Kjetil Stormark, reagerer kraftig på. 

Etter at tidligere Journalisten-redaktør Helge Øgrim delte artikkelen på sin åpne Facebook-profil, reagerte Stormark spontant med en kommentar hvor han kaller artikkelen både uansvarlig og udokumentert. 

– Alvorlig tema

«Det er ryktespredning, her forsøkt presentert som en nyhetssak. Og i dagens sikkerhetspolitiske klima faktisk også overraskende uansvarlig, til Minerva å være», skrev Stormark.

Basert på bevegelsesmønsteret til en rekke fartøy langs norskekysten, stiller Minerva spørsmål om KNM «Helge Ingstad» var på vei til den russiske oljetankeren «Kola».

Ifølge den russiske nyhetstjenesten TASS skal «Kola» 22. oktober ha forlatt havna i Kaliningrad i følge med to russiske korvetter.

• Les hele Stormarks kommentar nederst i artikkelen.

Overfor Medier24 utdyper Stormark:

– Dette ville aldri ha blitt publisert hos oss, på et så løst grunnlag. Vi har selvsagt undersøkt samme tematikk, og så langt ikke funnet grunnlag for å skrive noe. Dette er et ganske alvorlig tema å slenge ut helt løse tanker om. I sosiale medier er dette blitt presentert som en nyhetssak. Det er det ikke. Dette er ryktespredning og løse teorier som gir konspirasjonsteoretikere vann på mølla. Jeg forventer mer av Minerva enn dette.

– Helt naturlig å undersøke

Ansvarlig redaktør i Minerva, Nils August Andresen, som også har byline i saken, stiller seg uforstående til kritikken. 

– Vi tar på ingen måte selvkritikk. Dette er ikke rykter. Ja, det er spekulasjoner, men vi legger fram data knyttet til fartøyenes bevegelser. Jeg synes det er interessant å se på russiske fartøysbevegelser. Å undersøke den type ting er helt naturlig – og vi har ikke videreformidlet rykter, sier han til Medier24.

Stormark har lenge skrevet om norsk etterretning på nettavisen AldriMer.no, som for øvrig er med i Fagpressen.

Han går så langt i å si at slike artikler kan få store konsekvenser.

– At en annen stat sender et militært fartøy og krenker en annen stats territorialgrense er i realiteten, etter folkeretten, å betrakte som en krigshandling, sier han, og underbygger det med uttalelser fra folkerettsekspert Geir Ulfstein, som i 2016 uttalte til AldriMer at slike handlinger oppfattes som «en alvorlig krenkelse».

– Dette behersket de ikke

Videre sier Stormark:

– Saken baserer seg på løse og svake indisier, flere steder direkte misforståelser, med like mange hull som en sveitserost. Store deler av byggverket holder ikke mål, blant annet med tanke på hvordan militære antiubåtoperasjoner gjennomføres. Her burde Minerva ha snakket med noen som har mer kunnskap om temaet før de besluttet å publisere arbeidsteorien sin.

Andresen mener de har sitt på det rene.

– Det er velkjent fra Forsvarsdepartementet at Russland har drevet med kommunikasjonsforstyrrelser fra Kolahalvøya. Vi sier ikke at Russland står bak forliset, eller at det har vært ubåter i fjorden. Vi sier at det er en type forklaring som det i utgangspunktet er verdt å undersøke, sier han.

Kjetil Stormarks Facebook-kommentar:

«Denne saken var relativt spekulativ, uten å ha noen kildereferanser som sannsynliggjør at det kan ha vært en russisk ubåt i Hjeltefjorden i Øygarden. Jeg synes dette blir for useriøst til å være Minerva. Fartøyobservasjoner utenfpr kysten av Troms og Finnmark er en ting. Der har det vitterlig blitt jaktet på russiske ubåter som har vært nærgående ifht Trident Juncture 2018. Men det er et stykke ned til Øygarden. En annen ting: Dersom det virkelig pågikk en jakt på en russisk ubåt, er ikke en norsk fregatt førstevalget. De mangler NH-90-helikoptrene (ikke operative ennå), som er ganske avgjørende for å kunne drive effektiv ubåtjakt. Orion og andre maritime patruljefly (evt allierte) er den viktigste antiubåtkapasiteten. Og norske militære marinefartøy pleier å seile uten AIS. Det er normalsit. De skrur bare på AIS når de mener det er tvingende nødv ifht trafikksikkerhet. Bare disse innvendingene alene gjør det forhåpentligvis klart at dette er et tynt og spekulativt grunnlag å bringe en slik teori til torgs, dersom man ikke har et mer vesentlig kildegrunnlag i bunn av det man skriver. I teorien kan det jo faktisk også tenkes at Erna Solberg har planlagt en alvorlig kriminell handling. La oss ta utgangspunkt i perifere indisier av varierende kvalitet så får vi en masse klikk på en sånn sak også. Men det er ikke journalistikk. Det er ryktespredning, her forsøkt presentert som en nyhetssak. Og i dagens sikkerhetspolitiske klima faktisk også overraskende uansvarlig, til Minerva å være.»