Alf Bjarne Johnsen, leder i Pressens faglige utvalg.Gard L. Michalsen , arkivfoto
Alf Bjarne Johnsen tar selvkritikk for behandlingen da PFU vinglet seg fram til at Finnmark Dagblad brøt god presseskikk
Etter resultatløs behandling i første del av møtet, måtte deler av utvalget «på kammerset» for å bli enig om nye formuleringer. Nødvendig for å komme i mål, sier PFU-lederen.
(For ordens skyld: I en tidlig versjon av denne saken stod det at «utvalget gikk på kammerset» for å lage nye formuleringer. Dette er nå endret; det var bare deler av utvalget som sammen med sekretariatet jobbet fram nye forslag til uttalelse.
I en mellomtittel antydet vi også at utvalget «brukte ettermiddagen på bakrommet», noe som var upresist: Møtet gikk i prinsippet for åpne dører. Det var imidlertid ingen presse til stede, all den tid den planlagte åpne delen av møtet var over.
Avisa ble felt både for punkt 3.2 om kontroll av opplysninger (fakta), og for 4.14 om samtidig imøtegåelse.
PFU mener FD burde forelagt de fem navngitte skolelederne påstandene i saken for imøtegåelse - og at de dermed heller ikke gjorde nok for å kontrollere opplysningene.
Utvalget ble noe formildende stemt av at fylkesutdanningssjefen la på røret da journalisten ringte, men at avisa uansett ikke hadde gjort nok i saken, og aller minst overfor de fem omtalte rektorene.
Brukte ettermiddagen for å snu utvalget
Fra tirsdagens møte i Pressens Faglige Utvalg, med leder Alf Bjarne Johnsen midt i bildet.Gard L. Michalsen
Konklusjonen om en streng uttalelse for brudd på to punkter kom først tirsdag ettermiddag, etter at utvalget i møtet først tilsynelatende hadde konkludert med den mildere formen for fellelse; at FD hadde opptrådt kritikkverdig.
Men siden utvalget hadde delt seg i tre, ble det klart at man måtte bruke noe tid utover dagen på å omformulere og bli enige om en uttalelse.
Det endte altså med at PFU-leder Johnsen fikk et enstemmig utvalg med seg på full fellelse på to punkter. Han beskriver ettermiddagens prosess slik:
- Det ble en diskusjon der vi i utvalget ryddet i teksten, samtidig som vi sendte en peker til fylkeskommunen om at det er fint å ta telefonen hvis de ønsker å bli hørt.
- Samtidig er det klart at Finnmark Dagblad ikke hadde gjort jobben sin i forkant av publiseringen.
I uttalelsen konkluderer PFU slik:
Hva gjelder faktagrunnlaget i saken, burde avisen gjort mer for å kontrollere alle detaljer, jf. VVP punkt 3.2. Dersom avisen hadde tatt kontakt med personene som navngis og kritiseres i artiklene, og gitt dem tid og mulighet til å svare på faktiske opplysninger (jf. 4.14 om samtidig imøtegåelse), kunne feilene vært forhindret. Det er også av betydning at uriktige detaljer ble brukt i flere oppfølgingssaker.
Alle som ble omtalt med navn, totalt fem personer, burde etter utvalgets mening vært gitt en reell mulighet til å imøtegå faktiske opplysninger, jf. punkt 4.14. Dette gjelder også for oppfølgingsartiklene, og lederartikkelen, der feilene var grunnlag for ytterligere kritikk.
Erkjenner at diskusjonen ble feil
- Det ble en ganske rotete PFU-behandling i dag?
- Den reflekterer ulike syn på saken, og at vi måtte ha litt tid på å bli enige. Så tar jeg selvkritikk for at de første diskusjonene gikk litt for mye på konklusjonene, og ikke på de konkrete punktene. Vi burde målt journalistikken opp mot Vær varsom-plakaten først, og deretter konkludert.
- Den avgjørende delen av behandlingen ble dermed utenfor offentligheten i dag. Hvor heldig er det?
- Det var ikke hensikten. Men det var nødvendig å gå tilbake på «kammerset» for å lage nye formuleringer, det var ikke mulig i plenumsdiskusjonen. De som fulgte møtet, vil vite at det var ulike meninger og ikke mulig å få til en enighet i diskusjonen, sier Johnsen.
Dermed ble det praktisk nødvendig å gjøre dette «utover dagen», i pauser og med ny behandling av saken for å komme fram til en konklusjon, mener PFU-lederen.
- Men for å sammenligne det med et forum pressen ofte kritiserer: Dét er en argumentasjon politikere gjerne kunne brukt for å diskutere en sak i et «felles gruppemøte»?
- Her blir det mer som å gå tilbake til administrasjonen for å lage et nytt saksframlegg. Som regel er det mulig å komme fram til en konklusjon i diskusjonen, og så gjøre eventuelle finpuss på uttalelsen etterpå.
- Men noen ganger - som i dag - måtte vi tilbake for å lage en ny uttalelse. Da jobbes det ikke i fullt utvalg, men med en eller to fra utvalget og sekretariatet, før vi kommer fram til noe, sier Johnsen.
