Den 16. juni 2014 kom et pålegget fra Stortinget til Solberg-regjeringen, skrev VG torsdag.
Her ber de regjeringen «etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015».
Et slikt aksjonærregisteret ville havne under Næringsdepartementet.
Torbjørn Røe Isaksen er i dag samfunnsredaktør i E24. Mellom 2018 og 2020 var han næringsminister i Solberg-regjeringen.
Under åpenhetsseminaret på Pressens hus ble Isaksen spurt om hvorfor han ikke fikk etablert et slikt register under sin periode som næringsminister.
– Det ærlige og avslørende er at jeg husker ikke at dette var noen stor sak, sier Isaksen fra scenen.
Burde gjort dette til en stor sak
Etter seansen forklarer Isaksen at han prøvd å google seg fram til om det skjedde noe under hans tid som næringsminister.
– Jeg fant ingenting. Jeg husker vagt at var en eller annen diskusjon, men jeg husker ikke at dette var noen stor sak, sier Røe Isaksen til Medier24.
– Nå er du på den andre siden. Hva tenker du nå?
– Mange, her under næringsminister Røe Isaksen fra årene 2018 til 2020 burde selvfølgelig gjort dette til en stor sak. Så har jeg ikke gravd så dypt siden etter hvor proppen i systemet har vært, siden det har vært mange andre ting.
På spørsmål om han nå skulle ønsket at han hadde gjort mer da han var minister, svarer samfunnsredaktøren dette:
– Det eneste jeg har lært fra AKP-ml er hvor du sitter avgjør hvor du står. Med det jeg holder på med og har tenkt til å holde på, så er det åpenbart selvfølgelig.
– Blindflekker hos pressen
Røe Isaksen snakket også som pressemann fra scenen. Han mener at litt av problemet ikke er bare åpenheten rundt aksjeeierskap, men systematikken.
– Hvis man ser på Borten Moe-saken. Stortinget har et register over økonomiske interesser. Men det er en PDF, noe som er absurd. Og så må man sende en e-post til Stortinget for å endre den, sier han og legger til:
– Det er et lurvete system. Det gir ikke en reell enkel oversikt.
Røe Isaksen påpeker også at det er noen blindflekker hos pressen, i likheter med hos politikerne.
– For en politiker er det lett å huske at man ikke skal ta med telefonen til Iran, etter det som skjedde med Per Sandberg. Og i pressen lager man ofte gårsdagens skandaler en gang til, og man glemmer å lete etter nye. Man ser bare på nye politikere, sier han.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
