Stortinget behandler i disse dager et forslag om en såkalt ny digital aksjeeierbok, som i utgangspunktet skal sikre åpenhet og innsyn om eierskap i norske selskaper.
Så langt alt bra, mener også pressen og organisasjoner som arbeider for innsyn i økonomiske forhold. Problemet oppstår ifølge dem når Brønnøysundsregistrene foreslår å nekte å sammenstille opplysningene. Det vil for eksempel si:
Å nekte tjenester eller redaksjoner som ønsker å søke og framstille alle selskaper en enkeltperson har eierinteresser. Eller å gjøre historiske søk på tidligere eierskap.
Forrige uke var det høring på Stortinget på temaet, og blant dem som deltok var Norsk Journalistlag og Offentlighetsutvalget til Norsk Presseforbund.
- Det er svært viktig at rådataene som ligger til grunn for hva som publiseres på nett, er enkelt å få innsyn i for enhver, uten begrensninger. Offentliggjøringen av dataene, må skje i et maskinlesbart format, sier offentlighetsutvalg-medlem Vegard Venli på NJ.no.
Advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag holdt følgende innlegg under høringen:
Når forslaget om elektronisk aksjeeierbok har bakgrunn i ønsket om å sikre større åpenhet, mener Norsk Journalistlag at den eneste korrekte politiske løsningen er at alle innsynsaktørene får tilgang til både gjeldende og historiske data med mulighet for å sammenstille opplysningene på tvers av selskap. Å foreslå at innsynsretten skal være tilpasset ulike aktører pga. ny teknologi, er etter vårt syn et forsøk på omkamp vedrørende spørsmålet om åpenhet. Poenget må være at samfunnet skal få nytte av de digitale opplysningene som ligger lagret i forvaltningens databaser.
Jeg vil likevel sette et særlig fokus på noen rettslige aspekter rundt journalisters innsynsrett i denne fellesbasen. Hovedpoenget til Journalistlaget er å sikre at den elektroniske aksjeeierboken blir et best mulig arbeidsredskap for undersøkende og kritisk journalistikk.
Jeg vil ta utgangspunkt i Brønnøysundregistrenes rapport fra november i fjor. Til tross for at det i rapporten ikke konkretiseres på hvilke måter personvernet er truet, så foreslår Brønnøysundregistrene at det ikke skal være lov til å gjøre søk på person eller få en oversikt over alle aksjene denne personen eier. De viser til at når de offentlige opplysningene i registeret sammenstilles, så vil denne informasjonen «bære større preg av å være personopplysninger enn selskapsopplysninger». «At det kan være kjekt å ha slike opplysninger», skriver de, «er ikke god nok grunn».
Norsk Journalistlags hovedbudskap er at vi mener man kan utlede av personopplysningsloven
§ 7 at «journalistiske formål» må gis utvidet tilgang til de offentlige elektroniske aksjebøkene med mulighet for å sammenstille data på tvers av selskap.
I personopplysningsloven § 7 heter det at den alminnelige lovgivningen om behandling av personopplysninger, hovedsakelig ikke gjelder for redaksjonell virksomhet. Bestemmelsen har til hensikt å sikre journalisters behov for å samle, bearbeide og presentere personopplysninger.
Journalistiske formål er noe langt mer enn «kjekt å ha». Unntaket i personopplysningsloven er gitt av hensyn til ytringsfriheten, medienes samfunnsrolle og den journalistiske arbeidsprosess.
Den praktiske forståelsen av bestemmelsen er bl.a. vurdert av Personvernnemnda i tilknytning til eiendomsinformasjon. Dette kunne like gjerne vært uttalt i tilknytning til aksjeeierskapsopplysninger. I uttalelse nr. 3 fra 2007 (PVN-2007-03) slår nemnda fast at Budstikkas sammenstilling av eiendomsinformasjon, slik at man bl.a. kan få overblikk over den enkeltes eierforhold i ulike boligeiendommer, «ikke er så integritetskrenkende at det er grunnlag for å sette pressens ytringsfrihet vedrørende offentlig tilgjengelig opplysninger til side. Dette gjelder selv om registreringen ikke beror på frivillighet», skriver nemnda.
Norsk Journalistlag mener åpenhet om norske selskapsstrukturer må være et gode for alle. Uansett mener vi at personopplysningsloven § 7 tilsier at journalister må gis utvidet tilgang til både gjeldende og historisk aksjeeierinformasjon med mulighet for å sammenstille data på tvers av selskap.
