- Vi har ikke noe mål om å være et ekko­kammer for en eller annen strømning på høyre­siden

I sommer ble det kjent at den borgerlige avisen Minerva får ca 1,3 millioner kroner pressestøtte - en støtte de ideologisk er i mot.

Vi møter Minerva i Akersgata i Oslo sentrum. Konstituert daglig leder og journalist Aksel Fridstrøm åpner dørene til lokalet de deler med Civita.

- Det svir litt for ei blekke på høyresiden å skulle være avhengig av pressestøtte?

-Ja, det kan du si. Jeg tror ikke vi hadde hatt så mye mot en verden der slike ordninger ikke eksisterte, men i et marked der man av våre konkurrenter får, så er det vanskelig å komme unna.

Ansetter og «brusher opp»

Avisa dekker politikk, ideer og kultur - og omfatter både nettutgaven Minervanett og et magasin som kommer ut kvartalsvis.

Og det blir et før og et etter pressestøtten, mener Fridstrøm. Der de tidligere har vært avhengig av dugnad og donasjoner, har de nå et ønske om å bytte forretningsmodell og drive lønnsomt.

Den første utgivelsen av Minerva kom i 1924 og har oppgjennom tiden representert ulike avskygninger av konservativ politisk tenkning.

Med 1,3 millioner skattepenger på konto, skal den borgerlige avisa satse som aldri før. Det blir 1-2 nye ansettelser, en «oppbrushing» av nettavisa - og flere endringer i det redaksjonelle. Fra neste år blir det mellom 7-8 personer i avisa.

De har ikke svarene i dag, for de skal komme under et strategiseminar i november. Men noen tanker har de jo, avslører Fridstrøm.

- Vi skal heve kvaliteten på journalistikken. Minerva må tilføre noen spørsmål i samfunnsdebatten som ingen andre gjør. Det må vi gjøre med å bruke andre kilder og skrive dypere, sier han og fortsetter:

- Det at vi har fått pressestøtte, utløser ikke nødvendigvis at vi tar avisen i en ny retning. Men vi ønsker å utvikle produktene våre, forsøke å finne andre måter å ta betalt på - og kanskje selge annonser.

Og med det et ønske om at Minerva skal bli flinkere til å følge opp saker - og sette mer dagsorden.

 - Et slags Klassekampen på høyresiden

Fridstrøm forteller at de ikke skal endre mye på de redaksjonelle prioriteringene. Men Minerva har et forbilde i Klassekampen, som daglig setter dagsorden med spørsmål fra venstresiden.

De ønsker å gjøre det samme, bare fra høyre:

- Hva vil det si å være en borgerlig avis? 

- Det handler om å stille en del spørsmål som andre ikke tør. Ta pilotstreiken i Nord-Norge som eksempel. Mennesker som er ansatt i selskap A nekter å gå på jobb fordi de ikke får en ny jobb i selskap B - som har vunnet kontrakten. Også er det da selskap B og regjeringen som skal bli hoggestabb fordi noen i selskap A ikke går på jobb. Jeg synes det er rart at det ikke problematiseres hva disse menneskene i selskap A holder på med. Det er underkommunisert i mediene, mener Fridstrøm.

- Hvorfor er det slik?

- Jeg tror at journalister alt for dårlige til å sette spørsmålstegn ved hva ulike interessegrupper kommer med av argumenter. Så lenge de kritiserer et maktnivå over dem., er det greit - nesten uavhengig om det er en regjering fra høyre eller venstresiden.

- Hvis det kommer en eller annen interesseorganisasjon og sier at man er urettferdig behandlet, så blir svært få kritiske spørsmål stilt. Det tror jeg har å med å gjøre at man på sett og vis er venstrevridd.

Resett og HRS

- Mener du at norske journalister er venstrevridde?

- Jeg mener at i nyhetsstoffet generelt, så er vinklingene i større grad venstreorientert enn høyreorientert. Kommentarstoffet er litt mer nyansert.

- Hvilke konsekvenser får det for samfunnet?

- At deler av relevante problemstillinger ved en sak ikke blir belyst i det hele tatt. Det bidrar til å flytte samfunnsdebatten til venstre. Og det bidrar til å skape en del frynsete nisjemedier på høyresiden, som kanskje stiller en del andre spørsmål, men de gjør ikke noen god jobb, sier han og fortsetter:

- I Norge har vi Resett og HRS som får veldig mye trafikk, men jeg synes ikke de driver god og etterrettelig journalistikk. Men de forsøker å gi svar på en del spørsmål som ikke blir stilt i en del andre aviser.

- Hvordan skiller Minerva seg fra Resett og HRS og de andre?

- Hvis jeg går inn på Resett, så vet jeg aldri om det jeg leser en nyhet eller formidling av et rykte. Det er vanskelig å konkludere at det som står der egentlig er sant og kvalitetssjekket. Det er mitt overordnede inntrykk av Resett.

Han sier at Minerva har en mer moderat politisk profil enn Resett og HRS.

- Vi mener selv at vi er en seriøs avis. Selv om Lurås forsøker å bli en seriøs aktør ved å melde seg inn i Norsk Redaktørforening, så tilsier ikke stoffet på siden hans det.

- Er det journalistikk det dere driver med? Du har selv nylig bakgrunn fra politikken?

- Ja. Vi har en blanding mellom journalistikk og kommentarstoff. Det er ingen hemmelighet at en del av de som er i Minerva har hatt bakgrunn fra politikken før. Men jeg vil si internt i vår redaksjon er det ganske stort meningsspenn med ulike nyanser av hva som finnes av meninger på høyresiden.

Redaktør Helge Lurås i Resett sier i et tilsvar til kommentaren at «Fridstrøm gjerne må komme med eksempler på de ryktene Resett har spredt og som gjør ham så usikker når han leser Resett».

Lurås henviser i en e-post til Medier24 til den omdiskuterte episoden der Resett omtalte «et såkalt rykte» der Trine Skei Grande var involvert i 2008.

«(..) Fridstrøm burde ha fått med seg nå at det faktisk var sant. Og at det var sant visste Resett på det tidspunkt vi skrev om det. Vi formidlet altså ikke et rykte», skriver han.

Minerva = Kjedelig?

- Hva ønsker dere å oppnå med Minerva?

- Vi har fått omtrent 3.000 abonnenter på 1,5 år, men potensialet vårt bør være minst det dobbelte. 

- Jeg har flere ganger hørt journalister og politikere si at Minerva er kjedelig. Vil dere bli tøffere?

- Det er en del av det vi diskuterer. Vår nåværende linje er at Minerva er en avis som samler ulike stemmer på norsk høyreside. Det er ikke noe mål for oss at de med ett syn fra høyresiden skal være enig i alt som står i spaltene våre, sier Fridstrøm og fortsetter:

- Vi har ikke noe mål om å være et ekkokammer for en eller annen strømning på høyresiden. Vi ønsker å samle opp meningsmangfoldet som eksisterer på høyresiden - og ha den debatten hos oss. Derfor er kanskje dekningen vår mer nyansert enn enkelte av våre lesere ønsker - og at vi kanskje av enkelte kan oppfattes som kjedeligere.

Islamkritikk

- Hvordan skal dere være tøffe, men samtidig skille dere fra de andre mediene på høyresiden?

- Mesteparten av det de skriver om handler om islam. Jeg tror ikke markedet for islamkritisk journalistikk nødvendigvis er så veldig attraktivt. Jeg har ikke noe mot å skrive det, for det hører naturlig hjemme på høyresiden, men jeg tror ikke man tjener penger på det.

- I dag publiseres det uendelig mengder islamkritisk stoff som ligger tilgjengelig gratis. Så hvorfor skulle noen velge å kjøpe et abonnement på Minerva for å lese noe de kan finne gratis i hvilket som helst kommentarfelt? Vi skriver om islam i dag, men gjerne med mer dybde og en alternativ vinkel. Vi vil heller ikke være en monomant talerør for islamkritikk. Det reflekterer heller ikke oppfatningen i redaksjonen.