Jurymedlem Siri Baastad delte ut hovedprisen til Thomas Frigård.

Thomas Frigård skrev den sterke artikkelserien «Min fetters selvmord». Fredag fikk han pris fra Akershus Journalistlag for saken

Raumnes-journalisten hentet hjem hovedprisen under SNUS-konferansen i Asker denne helga. Fotojournalist Eva Groven i Budstikka fikk pris for beste foto, mens samme avis vant «åpen klasse» med postnummeravisa.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Under SNUS-konferansen på Holmen fjordhotell i helga delte Akershus Journalistlag fredag ut priser for den beste journalistikken i fylkets lokale medier gjennom 2017. 

Tre priser ble delt ut, og hovedprisen for beste journalistikk gikk til Thomas Frigård for artikkelserien «Min fetters selvmord». Journalisten i Raumnes bestemte seg for å skrive historien om fetteren - som tok selvmord etter å ha slitt med hodesmerter. 

- Han følte at han ikke fikk hjelp av helsevesenet. Frigård bestemte seg for å skrive sin fetter Tronds historie, for å belyse problematikken rundt personer med nakkeskader og selvmord. Det ble til en rekke oppfølgingsartikler, som har fått lokalsamfunnet til å handle, heter det om prisvinneren. 

Prisen er på 10.000 kroner, og er et samarbeid mellom NJs lokallag og Norsk Redaktørforening.

SNUS-prisen for beste foto gikk til Budstikkas fotojournalist Eva Groven, for portrettbildet av kunsteren Sverre Hoel. 

Budstikka tok også prisen i Åpen klasse, for den tidligere omtalte «postnummeravisa» - der avisa var fylt av historier fra hele dekningsområdet. 

Disse prisene er på 5000 kroner hver. 

Les videre i saken for juryens begrunnelser!

 

 

SNUS-prisen 2017 til Thomas Frigård for «Min fetters selvmord». Juryen uttaler: 

Snusprisen 2017 på 10.000 kroner for beste journalistiske tekst går til Thomas Frigård i Raumnes for artikkelserien "Min fetters selvmord". Av 21 bidrag fra 18 journalister har juryen plukket ut det bidraget de mener fortjener årets Snus-pris for beste journalistiske arbeid. Denne gangen var det klar enighet i juryen om hvem som skulle vinne. De mener dette arbeidet er helt i særklasse, og at dette er lokaljournalistikk på sitt ypperste. 

Da fetteren til Thomas Frigård etterlot han seg et siste ønske; om å hjelpe andre. Frigård tar utfordringen på strak arm. Han tar på seg en svært krevende rolle. Han går inn i saken som slektning, pårørende - og som journalist. Frigård viser også fra første setning at han mestrer rollen han har tatt på seg. Han viser åpenhet om at han skriver om sin egen familie. Frigård lar fakta tale for seg. Han er nær, men samtidig profesjonelt distansert.

I tillegg retter han søkelyset mot både selvmord som samfunnsproblem, og mot smertene nakkeskadde opplever. Så godt formidlet han den første saken, at han allerede der oppfylte sin fetters siste ønske. Han reddet et liv. (Jf. reportasjen 2. mai, om Hanne Stahl).

Juryen er imponert over hvordan både journalist og redaksjon står løpet ut. Artikkelserien kalles "Min fetters selvmord". Dermed opplyses leseren også underveis om Frigårds engasjement for saken. Han bruker det til å gi Ronny Bratsberg og Marit Mollerud fra Årnes en stemme i avisen. Frigård får de rammede til å oppheve taushetsplikten, slik at de ansvarlige ikke bare kan få adgang til samtidig imøtegåelse, men også stilles til ansvar. 

Frigård graver videre, og retter etterhvert søkelyset mot mulige mangler ved tilbudet det norske helsevesenet gir pasienter med nakkeskader.

Gjennom å lese i lokalavisa får rammede ny kunnskap og nytt håp. Hanne Engebretsen skriver: "Etter å ha snakket med Hanne Stahl bestemte jeg meg for at jeg måtte gi sittende MR et forsøk."Engebretsen hadde lest om historiene til Stahl og Mollerud i lokalavisa.

 

Så god er Frigårds journalistikk, at den rører lokalsamfunnet til å handle. En innsamlingsaksjon blir satt i gang. Reportasje-serien hever gir en "glemt" pasient-gruppe som lever i avisens dekningsområde en stemme. De får et talerør til ansvarlige myndigheter. Ofrene blir sett av lokalsamfunnet, og det gir nytt håp. Journalisten viser stor evne til å følge opp, og å ikke gi seg, og har et bredt kildetilfang. 

Åpen klasse, pris til Budstikka ved Mette Sjølie og Jørgen Dahl Kristensen for «Postnummeravisa». Juryen uttaler: 

 

Prisen i åpen klasse 2017 på 5.000 kroner går til Mette Sjølie og Jørgen Dahl Kristensen i Budstikka for deres postnummer-avis. Her har avisen tatt veldig utgangspunkt i sine lesere, og det er et godt grep og en god idé; det er leserne vi skriver for. Ideen er så god at flere medier senere har "stjålet" den, med godt resultat. Her tar avisen utgangspunkt i lesernes behov for å lese om det aller nærmeste, på et superlokalt nivå. Det er en kreativ og godt gjennomført ide. 

 

Fotoprisen til Budstikkas fotojournalist Eva Groven, for dette portrettbildet av kunstner Sverre Hoel. Juryen uttaler:

Av totalt 22 bidrag fra ni forskjellige fotografer, mener juryen bestemt at dette bidraget skiller seg ut. Snusprisen 2017 på 5.000 kroner går til Eva Groven i Budstikka for bildene av kunstneren Sverre Hoel. Det er et stemningsfullt portrettbilde, der fotografen på en virkningsfull måte har utnyttet elementene i rommet. Bildet er resultat av gjennomtenkt komposisjon, og har god dybde og mange dimensjoner. Bildet med den brune rammen er også flott. 

  • I fotoprisen får også Lisbeth Andresen i Romerikes Blad hederlig omtale for bildene «Cupgleden» og «Jeg er den samme, bare uten bein». 

 

Juryen for årets SNUS-priser består av Tone Tveøy Strøm-Gundersen (Aftenposten), Paul Kleiven (NTB), Siri Baastad (NHO) og Vegard Venli (Dagbladet).

Prisene skal stimulere interessen for å lage god lokaljournalistikk.  Juryen har lagt vekt på idé, kreativitet, språk, teknikk og gjennomføring av ideen i sin kvalitetsvurdering. Prisen Åpen klasse legger vekt på kreative, nyskapende grep i lokale saker, video eller bilde.

 

Powered by Labrador CMS