Dårlig balanse, faktafeil i kommentar og fire fellelser på samtidig imøtegåelse. Slik endte årets siste PFU-møte

PFU-bloggen:

Publisert 21.12.2017 - 13:45

Denne artikkelen er over to år gammel.

Ingrid Nergården Jortveit er rådgiver i Norsk Presseforbund. Opprinnelig publisert på Presse.no.

Selv om ingen redaksjoner gikk fri, betyr ikke det at alt var dårlig journalistikk.

I to større saker sa PFU at dette var prosjekter i kjernen av pressens samfunnsoppdrag, og utvalget berømmet redaksjonenes journalistiske pågangsmot.

Men dessverre gikk noe galt i begge sakene. Både Sogn Avis og Tidsskrift for Norsk psykologforening ble felt i PFU.

«Den andre historien»

Å fortelle «den andre historien» er i mange sammenhenger journalistisk svært viktig. Budstikkas dokumentar i Lommedalen-saken, Aftenpostens sak om Schjenken og «Fallet Kevin», som vant den store journalistprisen i Sverige i år, var alle viktige saker.

Det ble satt et kritisk søkelys på de etablerte sannhetene og på mange måter ble publikums oppfatning av et saksforhold snudd opp-ned. Å se – og å rette opp – urett der urett er begått, er i kjernen av det journalistiske samfunnsoppdraget.

Psykologtidsskriftet forsøkte dette. I den tidligere omtalte «Prestesaken», der en prest i to rettsinstanser ble dømt for overgrep mot sin stedatter, mente utvalget det ble stilt viktige spørsmål til etterforskningen/prosessen – og til sakkyndiges rapport.

Men tidsskriftet gikk for langt den andre veien. Det ble for ensidig og ubalansert, jf. VVP punkt 3.2, og for lite omtanke for den andre siden av saken, jf. VVP punkt 4.1. Redaksjonen tok for ukritisk med alt som kunne tale til prestens fordel, men utelot for mye av det som gikk den andre veien, for eksempel det dommene la til grunn. Det ble for konkluderende i formen, og utvalget mente at man skulle utvist større varsomhet i innhold og presentasjon.

Les hele uttalelsen her.

Faktafeil i kommentar

Sogn Avis fikk også ros for å ha satt kritisk søkelys på tilstanden i barnevernet i Sogn kommune, en dekning som hadde pågått over tid. De påklagede nyhetsartiklene gikk fri, men derimot var det en større faktafeil i en kommentarartikkel som utvalget ikke kunne la passere.

Også i kommentarsjangeren må fakta være i orden, spesielt avgjørende blir dette når hele kommentaren bygger på feil faktum. Det ble fellelse på VVP punkt 3.2, om kontroll av opplysninger.

Les mer.

4.14-toppen

Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 ble hyppig diskutert tirsdag, og i fire av seks saker ble det konkludert med brudd eller kritikk på 4.14. Tre av disse var trønderavisene Rørosnytt, Malviknytt og Arbeidets Rett.

Alle tre hadde publisert den samme pressemeldingen som inneholdt sterke påstander mot en person/bedrift – uten at person/bedrift hadde fått mulighet til samtidig imøtegåelse. Imøtegåelsesretten utløses selv om mediene mener å ha dekning for de faktiske forhold.

Les uttalelsene her: Rørosnytt , Malviknytt og Arbeidets Rett.

Blogginnlegg

Videre ble også Nettavisen felt på punkt 4.14 i forbindelse med et anonymt blogginnlegg der bloggeren fortalte om en voldelig eks-kjæreste. Utvalget mente også at innlegget var for dårlig anonymisert og at det var mulig å forstå hvem det gjaldt. jf. VVP punkt 4.7.

Les mer her.

Påstander om trusler og utpressing

Foreningen Frognmarkas venner sa de ville politianmelde en pizzarestaurant hvis ikke restauranten betalte et pengebeløp som erstatning for angivelig forsøpling. Dette ble en sak i Akershus Amtstidende (Amta).

Politiet uttalte i artikkelen at en slik framgangsmåte fra foreningens side kunne være en trussel, og at dette kunne være straffbar. Utvalget mente at Frognmarkas Venner skulle fått svare på denne påstanden fra politiet samtidig. De hadde fått uttale seg om forholdet i artikkelen, men ikke fått vite at politiet mente det kunne være straffbart.

Utvalget mente det var en sterk beskylding av faktisk art som klager skulle fått svare på.