Her er Jarle Aabø tilbake som journalist. Mens tegner Knarvik planlegger «Thomas Hebdo»
DRØBAK: Røkt ål, en inforådgiver som savner journalistlivet og en karikaturtegner i fri dressur. Vi har møtt Amtas sommervikarer Jarle Aabø og Thomas Knarvik.
Røgeriet i Drøbak, fredag 1. juli. Det er lite som minner om sommer i byen akkurat denne dagen, men vi sitter heldigvis ute under tak.
Røkt ål med egg er på vei, og Jarle Aabø forteller hvorfor i alle dager han har vært sommervikar for Akershus Amtstidende denne uka.
- Jeg hadde tre uker sommerferie og barnefri, og tenkte: Hva skulle jeg gjøre.
- Du kunne jo bare jobbet?
- Nei, ferie er hellig. Det skal man ta seg!
- Og egentlig hadde jeg lyst til å reise til Somalia, men fikk det ikke til. Å reise på badeferie til Mallorca blir liksom en gedigen nedtur. Og så tenkte jeg: Jeg savner jo journalistikken så grenseløst, at kanskje jeg kunne få sommerjobb i en avis. Så da ringte jeg Felicia Øystå i «Amta», og hun tok hjertelig i mot meg.
- Og nå gruer jeg meg grenseløst til det er slutt. Det er noen timer igjen. Journalistikk er jo verdens beste yrke!
Fra softis til ordførermillioner
Aabø, som til daglig er informasjonsrådgiver i Aabø & Co, tidvis provokatør, debattant og iblant forfatter av PFU-klager, savner fortsatt andre siden av bordet. Fra den tida han var journalist i blant annet NRK og Dagens Næringsliv, avslørte maktmisbruk og vant SKUP-pris.
Nå har han hatt sommerjobb i Drøbak, uten lønn, men fritt kost og losji. Og ganske fri penn.
- Det er jo ganske raust av Felicia å slippe en gammel journalist inn i redaksjonslokalene. Men jeg vet jo hva rollen innebærer, og har selvsagt vært journalist på ordentlig en uke.
- Hva har du skrevet?
- Alt fra stort til smått, på team og alene. Bak ligger jo lysten til å avsløre noe. Men også små, viktige lokalsaker som at Narvesen omsetter softis for 1 million kroner, og hadde stengt uten dette salget.
- Så har jeg skrevet at ordføreren i Frogn er god for en halv milliard kroner. Og en kronikk om gjestehavna. Riv hele greia og begynn på nytt, skrev jeg. Det skapte jo noen reaksjoner!
Haldenseren Aabø bor til daglig på Røa og er ikke veldig kjent i Drøbak. Men det er kanskje også en fordel.
- For det første ser du noen ting som ikke de som går her til daglig ser. Og så er det noen fordeler å ikke kjenne alle, jeg har ikke noe eller noen å ta hensyn til. Jeg skal jo dra om noen timer!
- Til alle gamle journalister: Få dere en sommerjobb!
Og det har definitivt vært en god uke, sier Aabø. Ja, han har et klart råd til den stadig større klubben av tidligere journalister som nå driver med informasjon, PR, kommunikasjon eller hva som helst annet:
- Til alle dere som savner dette, prøv å få dere en uke i en lokalavis. Først nå kjenner jeg hvor mye jeg virkelig har savnet dette!
- Hva er det du savner?
- En journalists oppdrag er jo å avsløre makt og ta de svakestes parti. Journalister sitter i en posisjon til å snu urettferdighet til rettferdighet. Det har vært en drivkraft for meg, da jeg løp rundt med blokka i 20 år.
- I motsetning til dagjobben din, som informasjonsrådgiver?
- Ja, det kan du si. Det er ikke det samme samfunnsoppdraget. Men jeg har jo fortsatt bloggen min, da.
- Og en gammel journalist slutter aldri å lete etter gode historier!
- Bare Jarle som er gal nok til å ikke sette grenser
På andre siden av bordet sitter Thomas Knarvik. Han er med på Aabøs sommerprosjekt bare denne siste dagen.
Knarvik har spist opp ålen sin, bedt om varmt vann til medbrakt tepose og tegner et eller annet på den store iPaden. Senere skal det vise seg å være en karikatur av undertegnede.
Og nettopp karikaturer gjorde Knarvik kjent for den brede offentligheten i fjor høst, da det ble kjent at det lille norske forlaget SpreDet skulle desturere 2500 eksemplarer av Knarviks karikatursamling InHisName. Med i stor grad religionskritiske, islamikritiske, karikaturer.
- Egentlig er jeg kunstmaler. Det er det jeg lever av, sier Knarvik.
Men den siste tida har det kommet mye karikaturer ut av Knarviks småbruk i Sverige. Til høsten kommer en Fritt Ord-støttet samling. Og ikke minst publiserer han dagsaktuelle, kritiske karikaturer på Facebook.
Som da Knarviks navn igjen eksploderte i debatten for noen uker siden, etter en tegning av Ali Esbati.
Det er med dette som bakteppet at Aabø inviterte Knarvik til Amta for å bli med på en eller flere reportasjer.
- Og dere er gamle kjente?
- Nei. Det føles kanskje sånn! Men det er vi ikke, sier Aabø.
Den nevnte bokutgivelsen er trykt på nytt i Danmark, og skal være på vei til Norge igjen. Så fremst noen vil selge bøkene denne gang. Debatt har det i hvert fall blitt - som kanskje også fungerer som PR for boka.
- Men jeg er mer opptatt av å sitte å jobbe. Jeg er ikke så god på å selge meg selv, sier Knarvik.
- Men du gjør det for å provosere - eller: Du skjønner i hvert fall at det blir debatt?
- Det er jo satire, det er karikaturer. Jeg mener det handler om å «avsløre latterlige menneskers makt». Det er ambisjonen min. Jeg fant den definisjonen på Wikipedia, det er godt sagt.
- Hvem er de latterlige menneskene?
- Det er mange. Unnfallende politikere, journalister og andre. Det er så mye teit som ødelegger debatten. Man kommer ikke til innholdet, snakker bare om form. Og stempler folk som rasister.
- Jeg har jo også blitt kalt alt mulig rart selv. Det driter jeg jo selvsagt langt i, sier Knarvik.
Nå kommer avisa Thomas Hebdo
Samtalen går langt og lenge. Journalisten prøver å få med seg essensen i det, og så plutselig, dukker det opp en nyhet.
Det kommer ikke bare bøker fra Knarvik:
- Jeg gir ut en avis til høsten. Thomas Hebdo skal det hete. Der kan jeg kline til enda mer enn jeg gjør på Facebook. Det blir med flere spaltister, skribenter og andre tegnere, som jeg samler sammen.
- Du kliner til enda mer enn på Facebook?
- Ja - etter at jeg så hvor raskt det var å bli kastet ut fra Facebook, kan jeg ikke bare leve der, sier Knarvik.
Tegningene hans blir gjerne rapportert og meldt inn for brudd på nettsamfunnets retningslinjer. To ganger har han blitt kastet ut.
- Du er dårlig på å selge, sier du. Men at du kaller avisa «Thomas Hebdo» er vel ikke tilfeldig?
- Nei, det er klart. Det er selvfølgelig helt bevisst. Og Charlie Hebdo har hele tida lengtet etter at ansvaret skal fordeles utover på andre. Dette er mitt bidrag.
- Og så er det noe i det at... Når sånne ting skjer, tar alle på seg t-skjorter og skal være je suis Charlie. Og så, uka etterpå, så er det ikke lenger slik, mener Knarvik.
Vil ha et samfunn med tydelige vegger, men ikke tak
- Altså, det jeg synes er forstemmende, det er at et smakspoliti skal bestemme hva vi skal tegne. Eller hva jeg skal skrive på min blogg.
Det er Jarle Aabø som tar ordet igjen. Han er heller ikke helt ukjent med å provosere på blogg og Facebook.
- Og hvis jeg vil kalle en MDG-politiker for arrogant, så skal ikke PFU komme å være noe smakspoliti og si at jeg «har lov» til det. Det er jo ingen som tvinger noen til å lese mine blogger, eller se Thomas Knarviks tegninger, fortsetter Aabø.
Så legger han fram en slags teori, beskrivelse, på ytringsfrihetens rammer:
- Vi skal ha et samfunn med tydelige vegger, og ingen tak. Så lenge man holder seg innenfor de veggene, skal ingen bestemme hvor høyt vi skal hoppe. Eller at noen besserwissere skal bestemme hva som er greit.
- Ja. Det var godt sagt!, skyter Thomas Knarvik inn.
Når Jarle hopper, blir leserne gjerne provosert. Hvor bevisst er det?
- Jeg lærte på journalisthøyskolen at man skal velge et enkelt, men presist språk. Hvis man tar kjernen ut av noe og tabloidiserer det, kan det virke provoserende. Men jeg skriver for å informere, ikke provosere. Når du ønsker å skape en debatt, kan jeg ikke skrive en lang, akademisk kronikk, svarer Aabø.
Og så retter han på seg selv: Jo, en gang har han provosert med vilje. Det var den gangen han uttalte at han ikke likte å bli sparket i ballene av en AUF-homse.
Hadde blitt journalist igjen på flekken
Aabø har forlengst sluttet som journalist, men gjør iblant journalistikklignende tekster på bloggen. Som da han intervjuet Max Hermansen i fjor. Eller nevnte Shoab Sultan for noen uker siden.
- Årsaken til at jeg ville lage disse lange intervjuene, var at pressen foreløpig ikke stilt en lang rekke opplagte spørsmål. Da tillot jeg meg å stille spørsmålene selv, og gjøre det grundig.
- Så det gjør jeg kanskje mer av. Det er en meningsfylt hobby.
- Et intervju i ny og ne, og en sommeruke som journalist. Kommer du noen gang tilbake til journalistikken for fullt?
- Jeg har savnet det hver dag siden 2001. Nå er det litt som å komme tilbake til drømmekona si, og så må jeg snart forlate henne på nytt...
- Det går vel over i løpet av helga. Men, ja: Hvis jeg hadde kunnet ut fra livssituasjon og fått muligheten, så hadde jeg blitt journalist på flekken!
- Når alle blir kalt for rasister, så må jeg sparke tilbake den ballen
Norsk presse, samfunnsdebatt og politikere får ofte unngjelde av Knarviks penn og Facebook-profil.
For ikke å snakke om de svenske. Et «samfunn med berøringsangst», en beskrivelse Knarvik langtfra er alene om å trekke fram om debattklimaet.
Nylig ble den svenske riksdagspolitikeren Ali Esbati skyteskive for Knarviks angrep på debattklimaet.
- Altså, når han går og kaller alle for rasister og trekker det kortet i en hver debatt, så må jeg sparke den ballen tilbake. Da var det bare å få på en apedrakt, sier Thomas Knarvik.
Ali Esbati, politiker i Riksdagen for Vänsterpartiet, ønsker å påpeke for oss alle at NRK er rasister. Sylvi Listhaug bø...
Det er gått noen uker siden den verste stormen, debattinnlegg, Facebook-spark og endeløse antall kronikker og saker med egen tidslinje i VG.
Men nesten ingen snakket med Knarvik selv, mener han.
- Det kom den ene saken etter den andre, uten at jeg fikk komme til orde. Da Dag og Tid skrev en sak om dette, ringte de meg med en gang. Men VG ringte meg aldri, hevder Knarvik.
Og det kommer mer, lover han. Han vil avsløre flere «latterlige menneskers» makt. Vi må ikke lage noen «koseklubb» av ytringsfriheten, mener Knarvik, i frykt for andres grenser og terror.
- FN samarbeider med OIC, organisasjonen for islamsk samarbeid. De har satt om en liste over hva som kan kalles religionskritikk, og vil forby det, hevder Knarvik.
- Og slik kan vi jo ikke ha det, sier han.
Dette er friminuttet
Ålen er spist opp, kaffen er blitt kald og ordene er blitt mange. Pausen går mot slutten.
Hvordan ser framtida ut? Hvor aktiv skal Knarvik være? Og hvor mange provokasjoner kommer det framover fra Aabø?
- Altså, det er kunsten min jeg gjør mest av. Det er den jeg prøver å leve av, og jeg har flere utstillinger på vei framover. Dette er bare friminuttet mitt, sier Thomas Knarvik.
- Friminutt. Det var godt sagt, da tror jeg vi har noe felles, svarer Jarle Aabø.
- Og dette gjør jeg stort sett gratis. Jeg tror ikke jeg har tatt betalt for en tegning. Bortsett fra da Jarle insisterte på å betale for Sultan-tegningen, skyter Knarvik inn.
- Enn kunstverkene da - hvor mye koster dem?
- Nei, det er veldig forskjellig!, svarer kunstmaleren.
- Nå har du jobbet gratis en uke som journalist, Jarle. Hva med en konsulenttime, hvor mye koster den?
- Haha. Det er veldig forskjellig, svarer Aabø.
- En hver kraft som kan bringe noe nytt inn i Amta, er jeg åpen for
Ansvarlig redaktør og daglig leder Felicia Øystå i Akershus Amtstidende, som er lokalavis for Nesodden og Frogn (Drøbak), er den som har sluppet Jarle Aabø og etterhvert Thomas Knarvik.
Når Medier24 blir med de engasjerte herrene innom avishuset forrige fredag, er det en fornøyd redaktør som oppsummer vikaruken.
- En hver kraft som kan bringe noen ytt inn i Amta, er jeg jo åpen for. Jeg kjenner Jarle som journalist og vet at han er en terrier som ikke gir seg. I en litt sommerlig, sovende by er det godt med noe nytt og friskt, sier Øystå.
Bortsett fra en engasjert debatt rundt kommentaren om gjestehavna, har det ikke vært noen klagestorm heller, konstaterer redaktøren.
Aabø har på mange måter også utfordret resten av redaksjonen:
- Han kommer med gode innspill, og er mye ute og prater med folk. Han snapper opp tips, ikke nødvendigvis de banebrytende, kritiske sakene, men de lokale sakene som er interessante. Sånt som man får fordi man er ute og møter folk, og ikke bare sitter inne på kontoret.
- Det tror jeg er blitt for lett i dag - å bli værende inne på desken. Så jeg tror vi skal bli flinkere til å sende journalsitene ut i byen, sier Øystå.
- Men du, Felicia - nå som vi er på tape må jeg jo spørre..., skyter Jarle Aabø inn.
- Kan jeg få komme tilbake en annen gang jeg har en ledig uke i livet mitt?
- Ja - du er hjertelig velkommen, svarer redaktøren muntert.
Jubel fra Aabø. Neste sommerjobb er sikret.
Fotobyline: Gard L. Michalsen, tegnet av Thomas Knarvik
