Akershus Amtstidende

Vi må gi friby-tegnerne et statsstipend og sikre dem et minimum å leve på

KOMMENTAR: - Når Norge og Drøbak har tatt på seg oppgaven med å gi dem beskyttelse, må vi sikre dem noe å leve av.

Innsendt

Publisert 22.10.2015 - 09:20 Sist oppdatert 22.10.2015 - 09:20

Denne artikkelen er over to år gammel.

KOMMENTAR: Jon-Martin Larsen, redaktør i Akershus Amtstidende.

Kommentaren er tidligere trykket som lederartikkel i Amta og på Amta.no.

Vår fribytegner Arifur Rahman ble i helgen tildelt Tegneforbundets minnestipend etter VG-tegneren Pedro.

Prisen, på tjue tusen kroner, bekrefter Rahmans betydningsfulle arbeid på vegne av ytringsfriheten, men også Drøbaks omdømme som verdens første friby for avistegnere.

I mai i år fikk også Rahman den tyske kringkastingsorganisasjonen Deutsche Welles ytringsfrihetspris The Bobs med utmerkelsen «Best of Online Activism».

Også Drøbaks andre fribytegner, palestineren Fadi Abou Hassan fra Syria, er ikke skyggeredd og bruker sine arbeider og seg selv aktivt i møte med både norsk og internasjonal offentlighet.

Vi mener de to er en berikelse for vårt lokalmiljø, og er stolte over å samarbeide med dem, også her i Amta. Rahman og Hassan er blant våre faste bidragsytere.

Det er også vårt bidrag til deres livsopphold. For våre to fribytegnere mottar ikke lenger støtte fra Utenriksdepartmenetet på 100.000 kroner, slik de fikk de to første årene i Drøbak.

For de som tror at Rahman og Hassan sitter godt i det, tar feil. De lever fra hånd til munn, og på velvillighet fra venner og andre omtenksomme mennesker.

Samtidig lever de svært utsatt, i forhold til sikkerhet, i forhold til folks holdninger. Når Drøbak og Norge har tatt på seg oppgaven med å gi dem beskyttelse, så mener vi faktisk at det ikke finnes bedre kandidater til et statsstipend.

Et slikt stipend gis til personer som gjør et arbeid av samfunnsmessig betydning, og tildeles etter søknad og innstilling fra Kulturdepartementet fra Stortinget gjennom statsbudsjettet, og vil bidra til å sikre Arifur og Fadi et minimum å overleve på.