Stavanger (NTB-Mette Estep): De unge leder an i bruken, men det er blant eldre økningen er størst.
– Jeg er overrasket over at tallene har utviklet seg så fort, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea til NTB.
Banken har fått TNS Gallup til å gjennomføre en undersøkelse, og 14 prosent av deltakerne sier de har benyttet seg av delingsøkonomiske aktører det siste året, en økning fra 8 prosent året før.
Økningen ser ut til å fortsette: 18 prosent tror de vil benytte seg av slike tjenester i året som kommer. Tallene tyder på at mange vurderer å prøve det ut. Mens hele 74 prosent sier det ikke var relevant for dem å bruke delingstjenester i året som gikk, sier langt færre, 50 prosent, at de ikke vil gjøre det i framtiden.
Delingsøkonomi?
- Delingsøkonomi er en forretningsmodell der privatpersoner selger tjenester eller leier ut eiendeler direkte eller ved hjelp av formidlingsselskaper.
- Deling av tjenester, goder eller eiendeler er ikke et nytt fenomen, men digitale plattformer har revolusjonert konseptet.
- Grunntanken bak delingsøkonomi er at både kjøper og selger skal tjene på det, transaksjonskostnader går ned og ressursene utnyttes bedre enn ved tradisjonell handel.
- Optimal ressursutnyttelse gjennom delingsøkonomi kan også bidra til å spare miljøet.
- Framveksten av delingsøkonomi skyldes blant annet dårligere kjøpekraft i nedgangstider, nye kreative løsninger, press på ressurser og overforbruk, og presset kapasitet i urbane områder.
- Skattemyndighetene skiller mellom delingsøkonomi som hobby og som næringsvirksomhet.
(Kilde: Skatteetaten , SIFO og NTB)
Ligger i tiden
Trendforsker Gunn-Helen Øye har fulgt utviklingen i delingsøkonomien, og er ikke overrasket over økningen:
– Vi er blant verdens beste online, så vi har verktøyet som skal til. Samtidig er deling trendy. Det er sosialt, det er ressurssparende, det er enkelt og det er økonomisk.
– Men er ikke folk i Norge litt treige, tradisjonelle og skeptiske til alt nytt?
– Vel, vi forandrer oss, og gudskjelov for det!
Nordmenn er likevel fremdeles skeptiske til å dele med andre, bare 3 prosent tilbyr delingstjenester selv. Hovedårsakene til at folk ikke vil gjøre det, er at de ikke vil at fremmede skal bruke tingene deres og at det føles utrygt.
– De som leder an, får testet ut samfunnets frykt og normer. Det er mye tillit i dette, men så kommer nok dilterne etter, når ting virker sikkert nok, sier Øye.
Aldersforskjell
Folk leier andres bolig, bil, båt, hytte og andre eiendeler. De benytter seg av nettbaserte tjenester for å bli kjørt fra A til B, arrangerer middagsselskaper der andre kan kjøpe seg en kuvert og eller får varer levert, alt uten fordyrende mellomledd.
Over halvparten av brukerne gjør dette primært for å spare penger, mens en firedel gjør det for å redusere belastningen på klima og miljø.
– Folk er mer tilbøyelige til å prøve noe nytt når det samtidig er et rimeligere alternativ, sier Reitan, som tror økonomisk utfordrende tider kan ha gitt trenden en ekstra dytt.
Det er vanligst blant unge, men de bruker mindre penger enn de eldre.
I aldersgruppa 18 til 25 år er det 24 prosent som har brukt delingstjenester, og det kostet dem i snitt 1.200 kroner på ett år.
I aldersgruppa 55 til 65 år er det bare 7 prosent som gjør det, og de brukte 6.200 kroner i snitt.
Ungdommelig
Det er ellers svært vanlig at unge leder an i nye trender:
– Delingsverdiene har vokst fram blant de unge, de passer inn i deres livsforståelse. Den hurtige spredningen skyldes også at unges valg nå smitter over på de eldre mer enn før. Se hvordan foreldre og eldre tok over Skam og Facebook. Det er ingen som vil framstå som trauste og gammeldagse, sier Øye.
Hun påpeker at dette fører til at unge går videre til andre områder og dermed framskynder nye trender.
– Delingskultur er forresten ikke noe nytt, men det er gått fra å være et lokalt fenomen som gjorde goder tilgjengelig, som spleiselag, selvbetjeningshytter, dugnader, loppemarked og bibliotek.
– Nå er deling blitt mye større i utstrekning og variasjon. Det har fått en flott, ny dimensjon, sier hun.
