– Vi er midt i årets aller stilleste tid, og stakkarene som fortsatt er på jobb må skrive artikler basert på et punktum og to komma. Det blir det mye herlige saker av, sier komiker og vaktsjef i VG, Ken André Ottesen og fortsetter:
– Det virker imidlertid som om mange holder litt igjen for å unngå å havne på denne listen, og det må de for all del ikke gjøre. En halvviktig politisk sak er glemt på kort tid, en god agurksak huskes i årevis! Stå på!
Jeg sitter ne' på berget og ser utover havet, en solskinnsdag i ferien min. I sommer skal jeg surfe stå på vannski og bade, ja, denne ferien tror jeg blir fin.
Det kan være så bedritent kjedelig å skrive saker om alt som er til salgs. Alle journalister i landet har lidd seg igjennom spaltekilometer på spaltekilometer av boligpriser, båtpriser, bilpriser, gullpriser, valutapriser, klokkepriser og taxfreepriser. Det kan derfor være at Sagat har åpnet døren til et nytt og etterlengtet stoffområde: Det som ikke er til salgs.
Vi er Norge - verdens rikeste og lykkeligste land. I oss skal resten av verden finne sin ledestjerne. Vi må gå foran med et godt eksempel i alt vi gjør. Vi løser ikke konflikter ved hjelp av krig, vold og våpen. Vi løser dem med dialog.
Oddsen for at en fyr med det kallenavnet skulle ende opp bak rattet igjen: 1.01.
Innføringen av betalingsmur i lokalavisene har ført til tidenes lokketittel-bonanza. Plutselig må folket fristes til kjøp kun ved hjelp av noen få ord, og ingenting selger bedre enn dårlig skjulte antydninger om underliv og sex. For hva skjedde egentlig med Jo-Inge for 29 år siden? Så han ved et uhell sin bestemor naken? Stakk en måke av med snurrebassen hans? Hadde han en fryktelig fæl debut? Kjøp. Kjøp! KJØP!!! Hva saken egentlig handler om? Heving av en skipspropell fra krigens dager.
Neste sak er fra midten av mai, og er i så måte en noe umoden agurk, men jeg tar den likevel med for å vise at man ikke nødvendigvis bør reise så veldig langt for å finne verdige kandidater til denne kåringen. Journalisten i avisa Innherred, for eksempel, gikk bare tre skritt ut av redaksjonslokalene. Jeg gir definitivt pluss for forsøket på å gjøre dette til et mysterium, men savner oppfølgingssaker.
Tattatttatttatttta! (fanfare) Vi nærmer oss den perfekte agurksak med denne godbiten fra Fædrelandsvennen. Den er bak betalingsmur, men jeg lar ingressen - som er gratis - argumentere for den perfekte ikke-sak: "- Du trenger ikke rydde forsiden, sier forsker ved Flødevigen havforskningsstasjon, Anders Jelme. For blekkspruten en leser fant på Bystranda er ikke helt vanlig, men ikke veldig sjelden heller."
Samiske Sagat jobber hardt og godt i jakten på agurksakene. Også denne saken må man betale for, men det spørs om noen gjør det etter å ha lest ingressen. Jeg har lest den ti ganger nå, og vet fortsatt like lite om duers utferdstrang.
Det er umulig å lage en liste over de beste agurksakene i Norge uten å nevne Salangen-Nyheter. Den unge nettavisen har på få år tatt konseptet flere steg videre, og produserer ikke-saker nærmest på bestilling. Her er noen av mine favoritter:
