I høst har medlemmer av Norsk Journalistlag (NJ) fått en anonym spørreundersøkelse fra Sensommerkonferansen i Agder Journalistlag.
Undersøkelsen har tatt for seg kommunikasjon mellom politiet og media.
En av respondentene i undersøkelsen reagerer på en hendelse fra oktober i år, hvor politiet ikke twitret om at en kvinne ble drept av en ku. Flere norske aviser omtalte saken, blant annet VG.
- I en e-post til Medier24 skriver Morten Bjerkestrand, politioverbetjent og leder for operasjonssentralen i Innlandet politidistrikt: «Grunnen til at hendelsen ikke ble twitret fra politiets side, var av hensyn til de pårørende. En tragisk hendelse som skjedde på et lite, lokalt sted, og som ble vurdert til ikke å ha allmenhetens interesse umiddelbart. I samråd med og etter ønske fra de pårørende, så tok det flere timer før alle som måtte ha varsel, ble varslet. På grunn av denne tidsforsinkelsen, så ble ikke hendelsen "fanget" opp igjen, når varsling var foretatt og den kunne bekjentgjøres på twitter. Vi ser i ettertid at det kunne den ha blitt, men skjedde dessverre ikke. Vi tar denne hendelsen til etterretning og videre med i læringsøyemed. »
658 svar
Det kom inn 658 svar på undersøkelsen, skriver Agder Journalistlag i en pressemelding.
- Det kom inn 360 svar i løpet av første døgn, noe som forteller oss at dette er tema mange er opptatt av, sier leder for Sensommerkonferansen og prosjektleder for undersøkelsen, Silje Bratland Roksvåg, ifølge meldinga.
Over halvparten av respondentene i undersøkelsen svarer at de er i kontakt med politiet daglig eller flere ganger i uka.
Ifølge pressemeldingen svarer over halvparten svarer at kommunikasjonen med politiet har blitt litt eller mye dårligere etter at politiet tok i bruk Twitter som primær kommunikasjonskanal.
– Unnlater å melde fra om «virkelig» krim
I undersøkelsen ba Agder Journalistlag også om konkrete eksempler på gode og dårlige opplevelser, samt innspill til eventuelle forbedringer. Det kom inn totalt 244 beskrivelser av episoder og 288 kommentarer/forslag til endringer. Her er noen av eksemplene på dårlig informasjonsflyt:
- «Drap og selvdrap nå i september, varslet etter ett døgn.»
- «Politibiler kolliderte, ikke twitret.»
- «Kvinne drept av ku en tirsdag. Politiet twitret ingen ting. Nådde media gjennom tips dagen etter.»
- «Trailervelt i forbindelse med at en patrulje gjorde en forbikjøring. Ble aldri twitret. Tips kom fra publikum.»
- «Eldre dame rygget på. Ingen info.»
- «Arbeidsulykke nylig. Meldt først etter tre timer.»
- «Refleksjon: Politiet virker veldig opptatt av dyr på avveie og nakne, fulle folk på jorder - men unnlater å melde fra om andre hendelser, som er "virkelig" krim.»
- «Politiet blir "redaktør" og bestemmer hva offentligheten skal få vite om. Det er ikke bra!»
Det kom også inn flere positive opplevelser med politiet. Her er noen av dem:
- «En mann brøt seg inn i et hus, stjal en bil, krasjet i politiet, og hele veien twitret politiet underveis. Det var ordentlig bra!»
- «I avisen vår ringer vi politiet hver morgen og får opplest hele politiloggen fra det siste døgnet. Det er en ordning som gjør jobben lettere for begge parter.»
- « Opplever at politiet ofte er behjelpelige til å svare på spørsmål. Synes dette er bedre enn tidligere.»
- «Vaktsjefene på den lokale politistasjonen tar nesten alltid telefonen, har ofte god tid, og forteller oss veldig mye om det som har skjedd.»
– Oppsiktsvekkende
NJ-medlemmene ble også spurt en rekke andre spørsmål. Blant annet om tilgjengeligheten til operasjonslederne, hvor behjelpelige de er og hvor mye informasjon de får fra Twitter-meldingene fra politiet.
En klar hovedvekt ga uttrykk for at de er misfornøyde med politiets informasjonsflyt, og skisserer flere forslag til tiltak som vil gjøre kommunikasjonen bedre, ifølge pressemeldingen.
– Det er oppsiktsvekkende hvor mange som er misfornøyde med politiets kommunikasjon. Jeg håper at denne undersøkelsen gir grunnlag for mange og gode debatter fremover, og at det resulterer i at kommunikasjonen bedres, sier Silje Bratland Roksvåg ifølge pressemeldingen.
Resultatene fra undersøkelsen legges fram under Sensommerkonferansen i Kristiansand lørdag den 17. november.
I panelet sitter assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, NJs advokat Ina Lindahl Nyrud, visepolitimester Arne Sundvoll i Agder politidistrikt og mangeårig krimjournalist og nå live-redaktør i Fædrelandsvennen, Vegard Nekstad.
Debatten ledes av Steinar Vindsland i Fædrelandsvennen.
Både Politidirektoratet og Justisdepartementet har fått invitasjon til debatten, men har opplyst at ingen har anledning til å stille.
– Skal og må ha løpende informasjon
I en e-post til Medier24 skriver Anne Margrete Alværn, seksjonsleder seksjon for mediehåndtering og krisekommunikasjon i Politidirektoratet:
«POD har over tid hatt dialog med media via Redaktørforeningen og Norsk journalistlag. Tilbakemeldingene fra media har vært tema i det siste møte i politiets nasjonale ledergruppe, og politimestrene har høy oppmerksomhet om temaet.
Det er ingen tvil om at pressen skal og må ha løpende informasjon og kommunikasjon med politiet når det gjelder ulike typer hendelser. Samtidig er det ingen tvil om at politiet må prioritere liv og helse og nødanrop, før vi kan snakke med journalister.
Det er også viktig å ta med at kommunikasjon med OPS i stor grad handler om akutte hendelser, men i tillegg har politiet hver dag svært mange henvendelser fra media som vi handterer løpende. Både lokalt og nasjonalt. Og vi informerer både befolkningen og media via Politiet.no og sosiale medier, i tillegg til den daglige mediekontakten politiet har. F.eks. har vi svært dyktige innsatsledere som handterer media når det skjer hendelser, men tilbakemeldingen fra flere distrikt er at langt færre journalister møter opp ved hendelser og dermed går glipp av informasjon fra innsatsleder på stedet. Da kan det være lettere å ta en telefon til OPSen, som noen gangen ikke kan prioritere denne samtalen.»
