Agderposten-eier Willem Sijthoff ville styre, men ga seg for Polaris Media

I april tok Schibsted-ledelsen kontakt med Polaris for å selge småavisene på Sørlandet.

8. mai møtte Polaris-ledelsen Agderposten. Snøballen rullet fra 3. juni og gjennom sommeren.

Fredag ble det klart: Polaris har skapt et nytt, stort aviskonsern med 100.000 papirabonnenter og 680 millioner kroner i omsetning.

Fredag klokken 07.30 tikket en tekstmelding inn på mobiltelefonen til journalist Tormod Flem Vegge og hundre ansatte i Fædrelandsvennen fra sjefredaktør Eivind Ljøstad.

Han ba dem lese en epost, som sa de alle måtte være presis på jobb klokken 08:25 for å rekke «et meget viktig allmøte».

– Jeg ble jo litt stresset. Hva venter oss nå? Jeg ga litt ekstra på og syklet fort til jobben for å være presis, sier journalist Tormod Flem Vegge i Fædrelandsvennen.

De benket seg i kantina til fellesmøte på torget i Kristiansand. Der ble de ansatte informert samtidig med sine berørte kolleger i Agderposten, i samme øyeblikk som meldingen gikk til Oslo Børs:

Mye er fortsatt usikkert

Polaris kjøper Agderposten Medier og får med seg Fædrelandsvennen og en rekke småaviser på Sørlandet samt Varden i Telemark. Alle går inn i det nye mediekonsernet Polaris Agder Media.

Fortsatt er mye usikkert:

• Salgssummene er ikke kjent
• 50 Schibsted-ansatte går tilbake til Fædrelandsvennen med ukjente oppgaver
• Konsernansatt Steinar Vindsland mister arbeidet i Oslo

Etter at børsmeldingen var ute, kom det nytt allmøte klokken 10.45, da med deres nye sjef – Nils Kristian Gauslaa (64). Han har styrt Agderposten Medier i flere tiår, og blir nå administrerende direktør i det nye selskapet, og styre Polaris’ nye underbruk fra sitt kontor i Agderposten i Arendal.

Dermed må Fædrelandsvennen finne seg i å bli styrt av en direktør i nabofylkets junioravis.

På allmøtet kom også den smått legendariske Willem Sijthoff (53) fra Nederland, som er tredje generasjons aviseier, etter sin mor Anne Lise Stray Sijthoff og hennes foreldre Sigrid og Christian Stray, som har eid Agderposten siden midten av 1930-årene.

Agderposten Medier omsatte i fjor for 368 millioner kroner. Selskapet er heleiet av tre blad i familien Sijthoff, med Willem som den utøvende eier.

Han selger nå familiens arvesølv til Polaris, men fikk tilbake 49 prosent i form av eierskapet i det nye konsernet. Det opprinnelige ønsket fra Sijthoff var å kontrollere det nye selskapet, men Polaris var størst, og fikk majoriteten i det nye selskapet, opplyser kilder til Medier24.

En egen klausul i det som foreløpig kun er en intensjonsavtale, dog trolig ganske omfattende en, sier at Sijthoff må selge til Polaris, om familien vil selge seg ut mellom 2023 og 2026.

– Selge seg ut? Nei, dette er en satsing for oss, vi satser videre i Norge, sier Willem Sijthoff til Medier24.

Han står på torvet i Kristiansand, med avisen Fædrelandsvennen under armen, ved siden av Per Axel Koch, utflyttet kristiansander og sjef i Polaris. De skal videre i nye møter.

– Men som tredje generasjons eier gir du fra deg kontrollen av Agderposten til Polaris?

– Dette skal være en selvstendig bedrift som jobber i hele Polaris-systemet. De har tre, og vi har to styremedlemmer, som skal være uavhengige. Så jeg tror det blir en selvstendig bedrift, sier Sijthoff.

– Men hvordan er det å gi fra seg kontrollen etter tre generasjoner?

– Jeg sitter i flere styrer, det er sånn at man går etter gode planer. Det kunne vært 50/50, men vi ser på det som et utviklingsprosjekt, med mye sjanser i fremtiden, sier Sijthoff.

– Vi har en avtale som regulerer hvis vi skal selge oss ut, men det er vanlig å ha en slik exitavtale. Men vi vil være med i neste generasjon også, sier Sijthoff.

Om Agderposten er lillebror og det nye selskapet i realiteten et konsern underlagt Polaris, har Sijthoff-familiens nye eierskap en rekke klausuler som gir dem rettigheter i selskapet.

Sijthoffs får negativ kontroll, og en aksjonæravtale vil regulere deres rettigheter.

– Det er ting som at vi skal være enige om strategi, økning i kapital og sånne ting. For vi har valgt hverandre. Det kan vare lenge, eller de kan velge å selge, men da må det bli til oss, sier Per Axel Koch.

– Skal vise Agderposten hvordan drive avis

Dermed forsvant Koch og Sijthoff. Igjen satt 100 ansatte med en rekke spørsmål og svar. Salget slo ned som et lyn, men klubbleder Torgeir Eikeland var slett ikke slått i bakken.

– Vi ble veldig overrasket. Først kom sjokket: Fædrelandsvennen skal skifte eier. Så Fædrelandsvennen kjøpes opp av Polaris. Og så det tredje, Fædrelandsvennen skal gå sammen med Agderposten! Haken falt lenger og lenger ned. Men så var det ikke snakk om nedbemanning, og folk var lettet, og jeg vil heller si at vi ble litt inspirert. Vi har alle kjent at felleskostnadene inn til Schibsted som småavis har tynget oss, og jeg tror dette kan lette nå, sier Eikeland, som legger til:

– Så blir det veldig moro og kunne vise Agderposten hvordan ting skal gjøres, flirer Eikeland.

– Nå som det blir trykking i Arendal og kortere vei, forventer dere senere deadline?

– Nei, det er ikke så viktig lenger. Folk har vent seg til at de må på nettet for å få med seg det aller siste. Det så vi aller sist ved valget, ingen ringte for å mase om resultatene i papiravisen, sier Eikeland.

– Ville gått i pluss uten Schibsted

Fædrelandsvennen har i en årrekke kranglet med Schibsted om hvor mye avisen skal betale inn til dekking av felles tjenester, trykk og distribusjon.

Sjefredaktør Eivind Ljøstad (52) mener faktisk at avisen, som stod bokført med fem millioner i minus i fjor, ville gått i pluss de siste årene hadde det ikke vært for de store kostnadene inn til Schibsted.

– Schibsted vært bra for Fædrelandsvennen. Men mye vi har vært med på har kostet for mye for oss. Det har vært bra, men har vært dyrt. Ja, vi hadde gått i pluss hvis det ikke hadde vært for de store bidragene i felleskostnader. Resultatene har vært bedre enn bunnlinja har vist, sier Ljøstad.

Men om bunnlinjen har vært negativ, har den vært liten i Schibsted. Nå blir den størst i Polaris Agder Media.

– Vi er en stor avis i Norge, men har vært små i Schibsted. Nå blir vi nest størst i Polaris og klart størst i det nye selskapet. Da blir bunnlinja viktig. Samtidig vil vi bli mer lyttet til, og de flinke folkene her kommer mer frem, sier Ljøstad.

Han er selv fra Arendal, og var i en kort periode ansatt som redaktør i Agderposten før han kom til Fædrelandsvennen. Nå leder han en avis som er kasteball mellom de store, og blir underlagt lederen av lillebroren i Aust.

– Jeg er veldig imponert over hva de har fått til i Agderposten. Det er flinke folk.

50 usikre Schibsted-ansatte

Av de halvparten av hundre ansatte i lokalene er ansatt i redaksjonen, men like mange er i dag ansatte direkte i Schibsted.

De jobber i team på tvers av ulike Schibsted-aviser, men blir nå virksomhetsoverdratt tilbake til Fædrelandsvennen.

Utvikler Kenneth Lykkås (45) ble ansatt i Fædrelandsvennen, men har de siste årene vært ansatt i Schibsted. Han jobber med utviklere fra Bergens Tidende, og aner ikke hva som nå skjer.

– Jeg utvikler artikkelsider i et team med ansatte i Bergens Tidende, for regionavisene. Andre her jobber i for eksempel forside-team med andre Schibsted-aviser. Nå vet jeg ikke hva som skjer. Så vidt jeg har forstått skal jeg ut av Schibsted og inn i Fædrelandsvennen, sier Lykkås.

Mister konsernjobb

Steinar Vindsland (59) begynte 1. juni som ansatt i konsernledelsen på vegne av de ansatte i Schibsted, for en to års periode. Men 1. januar vil ikke Fædrelandsvennen lenger være en del av Schibsted, og Vindsland må returnere til Kristiansand og Fædrelandsvennen.

– Fra 1. januar er jeg ansatt i Fædrelandsvennen, som er del av Polaris, sier Vindsland.

Han har de siste ukene hatt kontor i etasjen under konsernledelsen, i Oslo.

– Det blir trist å slutte i konsernet, for det så ut til å bli en kanongøy jobb. Vi tre konserntillitsvalgte har blitt ordentlig godt tatt imot av Kristin Skogen Lund og hele konsernledelsen i Schibsted. Men jobben min er en pølse i slaktetiden, sier Vindsland.

Hans kollega Mari Horve Reite er tillitsvalgt i Fædrelandsvennens styre. Hun opplever salget som spennende.

– Etter dagens møter er jeg styrket i troen på at dette blir positivt. Jeg oppfatter konsernledelsen som genuint opptatt av Fædrelandsvennen. Jeg ser fram til å ikke være lillebror i det nye selskapet, og håper og tror den posisjonen vil gi oss mer gjennomslag enn vi har fått som minst i Schibsted. Men vi har mye som må avklares fremover, så det er spennende tider, sier Horve Reite.

Nils Kristian Gauslaa dobler

Fremover går prosessen inn i det som kalles due diligence, hvor alle verdier skal telles opp, og avklaringer om endelige penger og posisjoner. Nils Kristian Gauslaa (64) ser frem til å avslutte karrieren som leder av et dobbelt så stort konsern som han har ledet de siste årene.

– Selskapet vil omsette rundt 680 millioner kroner, ha 100.000 i opplag, og ha mellom 130.000 og 140.000 daglige digitale brukere. Vi får mange fordeler av å bli med i et større selskap, særlig på digitale annonser. Der vil det fortsatt handle om Schibsteds løsninger og plattformen Appnexus, sier Gauslaa.

– Hva med papir?

– Vi samarbeider med Schibsted lokalt, men nasjonalt er Agderposten i dag med i Amedia salg og marked. Den avtalen løper ut 2020, sier Gauslaa.

– Styrker Schibsteds annonseposisjon

Direktør Siv Juvik Tveitnes for Schibsteds nyhetsmedier sier salget av konsernets sørlandsaviser skjedde av hensyn til avisene selv, og ikke ut fra konsernets behov.

– Det er helt feil å si at vi ville kvitte oss med avisene. Vi vil at Fædrelandsvennen og de andre Schibsted-avisene skal ha gode eiere og få god digital vekst, og det er bedre at det skjer i partnerskap med oss enn med andre, sier Tveitnes.

Hun minner om at Schibsted er største eier i Polaris med 29 prosent.

Dessuten får Schibsted mye tilbake, gjennom annonsenettverket AppNexus, som nå får vekst ved å bli tilført de nye avisene i Agderposten Medier.

– Schibsted når åtte av ti nordmenn hver uke. Vi har enormt sterkt digitalt fotavtrykk allerede. Med salget til Polaris og med Agderposten Medier inni styrker vi vår samlede nasjonale annonseposisjon noe. Det vil også styrke print-markedet for vårt annonsenettverk, sier Tveitnes.

– Så dere selger noe ut, men får tilbake sterkere kontroll på annonsemarkedet?

– Vi styrker vår samlede nasjonale annonseposisjon gjennom salget, sier Tveitnes.

– Ja, Fevennen har betalt mye

Eivind Ljøstads uttalelser om at Fædrelandsvennen ville gått i pluss hadde det ikke vært for avisens store bidrag i å dekke felleskostnader kommenterer hun slik:

– Jeg vil ikke kommentere om de hadde gått i pluss, men de har hatt høye felleskostnader som del av Schibsted. Når vi fordeler våre kostnader i konsernet gjør vi det etter en fordelingsnøkkel, det treffer ganske hardt på Fædrelandsvennen, for de er mindre, og har ikke hatt skalafordeler som de andre større avisene, sier Tveitnes.

Handelen skal godkjennes av Konkurransetilsynet. Siden Fædrelandsvennen og Agderposten skal fortsette å konkurrere redaksjonelt, og ikke innleder formelt samarbeid, antas tilsynet ikke ha innvendinger.