Erik Waatland

VG øker inntektene, men abonnementsavisene sliter: Slik går det med nyhetsmediene i Schibsted

Ferske tall ute onsdag morgen.

Erik Waatland

Publisert 28.10.2020 - 07:51

Denne artikkelen er over to år gammel.

Onsdag morgen slapp Schibsted tallene for tredje kvartal i 2020 og der er det klart at VG gjør det desidert best av alle nyhetsmediene.

Norges største kommersielle mediehus øker inntektene med fem prosent fra 418 millioner til 441 millioner kroner i tredje kvartal. Mediehuset opplever økte digitale inntekter fra både abonnement og reklame og er særlig drevet av en god utvikling innen innholdsmarkedsføring.

VG falt i omsetning i begge de foregående kvartalene i 2020, så en økning i inntektene på fem prosent sikrer at omsetningen year-on-year trolig blir noe forbedret.

Abonnementsmediene taper penger

Schibsted rapporterer ikke lengre tall på hvert enkelt abonnementsmedium, men forholder seg til VG og Aftonbladet - og alle andre. Sistnevnte kategori er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Matkanalen og Svenska Dagbladet.

Samlet sett gjør abonnementsmediene det svakt i tredje kvartal og ender med en omsetning på 767 millioner - mot 830 mill i samme periode i fjor. Dermed opplever de en omsetningssvikt på åtte prosent. Schibsted rapporterer ikke bunnlinje på hver enkelt.

Schibsted opplyser at annonseinntektene i nyhetsmediene fortsatt lider av korona, men at nedgangen er ikke like stor for man først ventet. Fortsatt vokser de digitale abonnementsinntektene - og Svenska Dagbladet fikk blant annet 10 millioner SEK i statlig koronastøtte.

«Problembarnet» i Sverige

Schibsted varslet tidligere i år et omfattende kostnadsprogram som særlig ville ramme Aftonbladet. I alt skulle de kutte 100 millioner kroner og rundt 50 årsverk. Nå varsler Schibsted at mediehuset, som har en tilnærmet lik posisjon som VG i Norge, øker inntektene i tredje kvartal.

De ender med en omsetning på 367 millioner kroner - mot 347 mill i samme periode i fjor. Det betyr at mediehuset øker topplinja med drøye seks prosent.

Resultatene skyldes blant annet en valutaeffekt på grunn av avskrivninger fra den norske krona mot den svenske. De digitale annonseinntekene er på samme linje som i fjor og skyldes i stor grad annonser innen hurtiggående forbruksvarer.

Mediehuset blødde kraftig etter innstramminger i spillindustrien i Sverige, men fikk også koronastøtte på drøyt fem millioner kroner i tredje kvartal.