Aftenposten.no styres ikke lenger bare på magefølelse. Nå tar algoritmen mer over

Er du nyhetsjunkie og sjekker de store nettavisene mange ganger om dagen, eller en mer tradisjonell avisleser, som liker å sette deg ned med ukas aviser og lese de beste søkene på lørdag formiddag? 

Uansett hvilken type du er, har Aftenposten i høst rullet ut persontilpassede forsider, som skal være tilpasset ulike typer nyhetslesere.

– Vi vil skape et mer relevant og engasjerende produkt og et produkt som i større grad støtter opp om modellen med digital brukerbetaling og sørge for at flere brukere eksponeres for de beste sakene våre - og lage et raskere og mer fremtidsrettet produkt enn det vi har hatt til nå, oppsummerer Aftenpostens utviklingsredaktør Eirik Winsnes. 

Redaksjonell algoritme

Han og produktsjef i Schibsted Product and Technology og Aftenposten, Susanne Klungtveit, har drevet mye av prosjektet framover - og møter Medier24 i Aftenpostens lokaler i Akersgata. 

Fra mars rullet de ut de personaliserte forsidene, og fra september har alle Aftenpostens mobilbrukere fått dem. Fram mot jul jobber de med å få til det samme på desktop. 

Det er spesielt én innvending mot prosjektet de har jobbet mye med: 

– Mange kan trekke fram at det lett kan bli et «ekkokammer» og at risikoen er at mange bare får nyheter basert på det de har lest før. Det er vi opptatt av at dette ikke skal bidra til, sier Winsnes og legger til:

– Det som skiller vår algoritme fra Facebook og Google sine, er at vi også har lagt inn redaksjonelle valg og vurderinger rundt hvilke nyheter det er viktig at alle får med seg, som en del av algoritmen. 

Hvordan fungerer det? 

Winsnes og Klungtveit forklarer den nye algoritmen på følgende måte: 

Se for deg to typiske, men veldig ulike, Aftenposten-lesere. 

«Anna» leser Aftenposten på flere ulike enheter og er innom 20 ganger i løpet av en uke. Hun ser rundt 300 overskrifter i uka og leser 15 saker. 

«Petter» leser Aftenposten hovedsakelig på en enhet og er innom to ganger i løpet av en uke. Han ser 15 overskrifter og leser kanskje én artikkel i løpet av uka. 

– Det ene er en stor gruppe, som genererer lite trafikk. Den andre er en relativt liten gruppe, som står for en stor andel av engasjementet på Aftenposten, sier Winsnes og legger til: 

– Vi har en utfordring: Vi får ikke vist henne noe nytt, mens han går glipp av veldig mye av det som skjer mellom her. Det handler om frekvensen vår og deres, sier han. 

Ut fra de to ulike lesergruppene, stilte utviklingsteamet seg følgende spørsmål:

• Hvordan skaper vi en mer relevant forside som tar hensyn til hvor ofte brukerne besøker oss og hvilket innhold de vil og bør får servert?
• Hvordan gjør vi dette på en måte som sikrer at vi unngår «filterbobler» og «ekkokammer», men i stedet bidrar til at mer opplyste brukere får mer av Aftenpostens beste innhold?

Rangert etter nyhetsverdi 

Algoritmen gjør at rekkefølgen av saker på forsiden forandrer seg etter hvilke saker du er mest interessert i å lese, at saker du har lest med lav nyhetsverdi forsvinner fra fronten og at de har muligheten til å eksponere ikke-abonnenter for flere saker bak betalingsmur enn de som allerede er abonnenter. 

Som en del av algoritmen har de også inkludert en redaksjonell vurdering av sakens nyhetsverdi og levetid.

Nyhetsverdien angis på en skala på en til fem, hvor de viktigste sakene havner på fem er og «lifetime», som er hvor lenge vi mener saken er relevant. 

– At t-banen står har kort levetid, for banen går sannsynligvis igjen om noen timer. Historiske saker, en spesial om andre verdenskrig for eksempel, vil ha mye lenger levetid, sier Winsnes. 

Han forteller også at journalistene legger på tags, som hjelper algoritmen. At det er algoritmestyrt, betyr likevel ikke, ifølge Winsnes, at du kun utsettes for én type saker. 

– Størstedelen av vår front er det samme innholdet til alle, men i ulik rekkefølge.

Klungtveit og Winsnes forteller at det er sport og Osloby som går igjen blant de sakene som oftest flyttes på.

Klungtveit forklarer hvorfor også rekkefølgen på fronten påvirker hvilke og hvor mange saker en leser tar seg tid til å klikke seg inn på. 

– Leserne scroller veldig sjeldent gjennom hele forsiden, men stopper etter 12-13 saker, kanskje færre. Det betyr at det kan ha mye å si om algoritmen løfter en sak fra plass 20 til plass 12 på forsiden, sier Klungtveit og legger til: 

– Det betyr at for alle som er interessert i bokanmeldelser, gir det mening å løfte en anmeldelse noen plasser. 

Ikke bare ulike leservaner

Leserne leser også veldig ulike ting, og er interessert i forskjellige temaer og saker. 

– Så har vi en utfordring med at folk leser veldig ulike ting. Personalisering på interesser har vi en veldig forsiktig tilnærming til, men jeg mener at på det innholdet som ikke er det mest vesentlige nyhetsinnholdet, så kan vi personaliserte litt mer, sier han. 

Både han og Klungtveit understreker at det viktigste nyhetsinnholdet uansett skal vises til alle - og at det er en av grunnprinsippene, ikke bare for prosjektet, men for hele Aftenposten. For hele avisa er det viktig å ikke slutte å være «en fellesarena for debatt og nyheter». 

Samtidig ser de på det som en utfordring å oppdage hvilke saker det er som er interessante for hver leser, men mener at de har kommet fram til en god løsning. 

– Si at du og jeg har lest 9 av 10 av de samme sakene, men du har lest en Trump-sak og jeg har lest en sak om Rosenborg, så kan vi anta at dette er stoff som er ekstra aktuelt for deg, sier Winsnes. 

Susanne Klungtveit forteller at de også kontinuerlig jobber med å gi leseren mulighet til å «koble seg på» en sak - selv om de kanskje gikk glipp av den første. 

– Vi jobber med å guide leseren til rett sted i hierarkiet av saker. Ta Trump: Er du kjempeinteressert i Trump vil du kanskje ha alt, men om du er litt mindre interessert, vil du bare ha det viktigste, sier hun. 

Positive resultater 

Men fungerer det? Klungtveit og Winsnes forteller at de så langt ser positive resultater av prosjektet. 

– Sammenliknet med manuell front, presterer vi likt eller bedre på lesing fra forsiden. Det tallet forventer vi at skal stige - men nå er vi i en fase hvor vi eksperimenterer mye, sier Winsnes. 

Det gjelder også konverteringer av betalende abonnenter. 

– På konvertering har vi allerede sett positive resultater, og der tror jeg potensialet er ganske stort for videre vekst. Vi har hatt et betydelig løft på rundt 10 prosent i konvertering fra front i det siste eksperimentet vi kjørte.

Om de ulike forsøkene sier han at de fortsatt prøver seg fram, for å finne ut hvordan de best mulig kan bruke algoritmen. 

– Av og til lykkes vi veldig bra og av og til lykkes vi ikke like bra. 

Uansett er ett resultat klart - det er at det frigjør tid for alle som jobber med nettfronten. 

– Vi ønsker å bruke dataen til å gjøre jobben til alle som jobber på fronten enklere. Dette er noen av de flinkeste folka vi har, og gi dem bedre tid til å gjøre oppgaver de ikke har tid til i dag. I dag bruker fronten mye tid på å flytte saker opp og ned, mens de med denne kan få mer tid til mer redaksjonelle oppgaver.