Er dette virkelig forsidene på norske aviser dagen etter et stort terrorangrep? Utrolig
«Hvordan skal mannen i gata føle empati for ofrene i et forferdelig angrep som mottar så lite oppmerksomhet enn som man ellers forventer?», skriver Sofia Rana.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
SOFIA RANA, flyvertinne, antirasist og samfunnsdebattant
Fredag morgen våknet vi til den sjokkerende nyheten om terrorangrepet mot to moskeer i Christchurch i New Zealand der en selverklært ”ecofascist” skjøt og drepte 49 muslimer under fredagsbønnen.
Verden er i sorg og sjokk over at noe slikt kunne skje på det som tilsynelatende er et ganske harmonisk samfunn.
Den australske mannen som sto bak dette hevdet i sitt 74 siders manifest at han ville ta hevn for all lidelse den muslimske verden har forårsaket den vestlige verden, og ville bevare den hvite rase.
Sofia Rana
er flyvertinne og samfunnsdebattant.
Opptatt av hva slags samfunn vi har, politisk engasjert og antirasist. Hun ble nylig nominert til 4. plass lokalt for Rødt i Oslo.
Fra desember 2017 mediekritisk spaltist på Medier24.
Mediekritikk på Medier24
Medier24 fortsetter i 2019 vår spalte med en håndfull spaltister som bidrar med mediekritiske tekster og analyser.
Spalten er støttet med tilskudd fra Fritt Ord.
I lys av denne tragedien mener jeg det er på sin plass å utfordre redaktørene i samtlige av Norges største aviser om deres valg av saker på forsidene dagen etter en slik grusom hendelse.
Lørdag var jeg innom butikken og tok en titt på forsidene mens jeg sto i kø for å betale. På forsiden av Dagbladet, VG og Aftenposten dominerte bilder av Ole Gunnar Solskjær med overskrifter som «sannheten om United jobben» og «Solskjær helt privat».
Det er forståelig at det er interessant med fotball, og at Manchester United har en trener som er norsk, og som tydeligvis er flink, men det er verdt å merke seg hvor prioriteringene ligger.
Montasje av papiravisene Aftenposten, VG og Dagbladet lørdag.Faksimile / Montasje
VG klarte i det minste å presse inn i et hjørne på forsiden et lite bilde med tekst om at en hvit fascist har drept 49 mennesker.
Kontrasten til forsidene til disse avisene ved tidligere lignende hendelser er merkbar. Hendelsene i Paris i 2015, Nice i 2016 og Manchester i 2017 fikk hele forsiden, særlig hos Aftenposten.
Fellesnevneren for disse angrepene var at personene bak identifiserte seg som muslimer.
Kan en av grunnene til at terrorangrepet i New Zealand ikke fortjener en hel forside være avstanden til hendelsesstedet? At New Zealand er så langt unna at man ikke føler det på den samme måten som om det skulle ha skjedd i Paris?
Avstand var ingen hinder for at masseskytingen i Las Vegas i 2017 fikk den samme forside-dekningen som hendelser her i Europa. Derimot, begge også i USA, ikke massedrapet i Emmanuel African Methodist Episcopal kirke, Charleston, i 2015, eller Tree of Life synagogen i Pittsburgh 2018.
Diskrepansen i bruket av Aftenpostens forside mellom de gitte eksemplene skiller seg basert på hvem som er ofrene, og hvem som er gjerningspersonen(e). Uansett, hendelsen i Christchurch, New Zealand, fortjener dessverre vår oppmerksomhet her i Norge fordi terroristen hentet inspirasjon fra Breivik.
Hvordan skal mannen i gata føle empati for ofrene i et forferdelig angrep som mottar så lite oppmerksomhet enn som man ellers forventer?
Det er lettere å føle empati når detaljer og informasjon lar seg ikke unnvike, slik de vanligvis gjør når slike grufulle hendelser skjer i vårt nærvær.
For å sammenligne med andre store aviser verden over kan man klikke seg inn her og ta en titt på hvordan redaksjonene har valgt å prioritere.
