SSB: - Aftenpostens regnestykke om voldtektstall er ikke kvalitetssikret av oss

Har gitt råd, men ikke for hele regnestykket.

Publisert 04.05.2015 - 10:22 Sist oppdatert 04.05.2015 - 10:22

Denne artikkelen er over to år gammel.

Aftenpostens grundige serie om voldtekter, mørketall og manglende straffeforfølgelse, har skapt flere debatter.

Også journalistisk og statistisk, blant annet med denne kommentaren fra advokat og pressejurist Steingrim Wolland:

Lies, damn lies and statistics: Når Aftenposten sammenligner fakta og mørketall om voldtekt.

Wollands kritikk handler i hovedsak om hvordan Aftenposten bruker et antatt mørketall på «mellom 8000 og 16.000 voldtekter», til å slå fast at bare «1 av 100 voldtektssaker ender med dom».

Aftenposten svarte på kritikken med å understreke at de aldri har slått fast at tallene er absolutte, at «mørketallene» stammer fra en offentlig utredning - og at tallet «1 av 100 ble første gangen brukt av tidligere justisminister Storberget».

- Regnestykket til Aftenposten er kvalitetssikret av SSBs statistikere på feltet, skrev Aftenposten i dette tilsvaret:

Aftenposten svarer på kritikk: – «1 av 100» er ikke noe vi har funnet på

Men det tilbakeviser Statistisk Sentralbyrå selv, som i helga tok kontakt med Medier24 og ønsket å komme på trykk med følgende replikk til debatten, fra fagdirektør Elisabeth Nørgaard

Aftenposten skriver at "Regnestykket til Aftenposten er kvalitetssikret av SSBs statistikere på feltet".

SSBs statistikere har vært i kontakt med journalistene og gitt råd om blant annet tall for antall anmeldelser og antall domfellelser i voldtektssaker.

SSB har imidlertid ingen tall eller estimat for hvor mange voldtekter og voldtektsforsøk som faktisk blir begått i Norge. Regnestykket bak påstanden «1 av 100 voldtektssaker ender med dom» er derfor ikke kvalitetssikret av SSB.

Medier24 har forespurt SSB om ytterligere kommentarer til oppklaring, men de har ikke ønsket å kommentere saken utover den opprinnelige, skriftlige presiseringen.

Aftenposten er også kjent med SSBs presisering, og erkjenner at avisas første beskrivelser var «upresise». Slik kommenterer nyhetsredaktør Håkon Borud og featureredaktør Lillian Vambheim SSBs presisering:

Aftenpostens anslag består av to deler: et mørketall + absolutte tall fra politi og rettsvesen. Vi har hele tiden vært åpen om at NOU-tallet er et anslag.

Mørketallet, altså tallet som inkluderer saker som aldri når politiet, (8000- 16 000) er fra NOU 2008:4, og er et anslag brukt av Kripos, daværende justisminister Storberget og andre fagfolk.

De absolutte tallene, altså fra saker som når politi og rettsvesen, er utarbeidet i samarbeid med SSB.

Det er upresist å si at SSB har godkjent hele regnestykket, slik vi skrev i gårsdagens svar til Medier24. Det ligger i sakens natur at hverken Aftenposten eller SSB kan dokumentere mørketall.