Få norske journalister har fulgt kvinnehopp like tett som Mette Bugge. Mandag kunne hun gratulere den historiske OL-vinneren Maren Lundby.Martin Slottemo Lyngstad
Mette Bugge dekket sitt første OL i 1984 - 34 år senere er hun med for 12. gang. I dag kunne superjournalisten skrive hjem om et historisk gull
- Dette betyr mye for de kvinnelige skihopperne, forteller en engasjert 66-åring fra Pyeongchang.
- Hvis Maren Lundby tar dette gullet, tror jeg det vil være det aller største for meg her borte, sier Mette Bugge til Medier24.
Vi ringes i pausen av kvinnenes OL-hopprenn, som når dette publiseres nettopp er ferdig i Pyeongchang.
Men når vi snakker med Mette er klokka litt over 15 norsk tid - det vil si litt over 23 i Sør-Korea. Det blir med andre ord sene kvelder og netter for sportsjournalistene.
Fra Maren Lundbys pressekonferanse mandag kveld.Martin Slottemo Lyngstad
Mer om det siden.
Først litt jubel for Lundby - som en drøy halvtime etter vår prat også tok det historiske gullet!
- Dette betyr mye
For journalist Bugge, som i vintersammenheng særlig følger kombinert og hopp, var det et stort øyeblikk:
- Jeg har fulgt Maren Lundby i mange år. Jeg var der i 2009, da hun debuterte under VM i Liberec, bare 14 år gammel. Siden har vi hatt god kontakt. Og ja, dette betyr mye for de kvinnelige skihopperne, sier Bugge.
OL-vinner Maren Lundby og Aftenpostens journalist Mette Bugge.Martin Slottemo Lyngstad
Skihopp for kvinner var for første gang med i OL for fire år siden i Sotsji, men den gang ble det ingen norske medaljer. I år ble det altså gull. Dette var også damenes eneste sjanse:
- Nå jobber de for å ha mer enn én konkurranse. Herrene har tre, mens damene bare har ett renn - hvert fjerde år, sier Bugge.
Digital superveteran
For våre lesere og mange av landets journalister er Mette Bugge et kjent navn, for ikke å si stemme og ansikt. 66-åringen har nemlig utviklet seg i takt med tiden - og blitt en av Aftenpostens digitale spydspisser. Dette har hun holdt mangt et foredrag om de seneste åra.
Men først og fremst er hun journalist, og det har hun som leseren skjønner vært i mange år. Pyeongchang 2018 er Bugges 12. olympiske leker - tar vi med et paralympics blir det 13.
Men det kunne vært enda flere, forteller journalisten:
- Jeg var tatt ut til OL i Moskva i 1980, og da hadde jeg bare jobbet to år i Aftenposten, så jeg var kjempeglad. Men så ble det klart at Norge boikottet lekene - vi skulle bare sende to journalister og ikke sju-åtte. Da gråt jeg mine modige tårer...
Fire år måtte Mette vente - sommerlekene i Los Angeles i 1984 ble hennes første tur.
Mette Bugge snakket for Nordiske Mediedager våren 2016:
- Vi må strekke oss!, sier Mette Bugge. Veteranen og sportsjournalisten som er blitt en av Aftenpostens mest digitale og engasjerte reportere :-) Se Bugge i fyr og flamme på #nmd16 her:
Aftenposten-journalist Mette Bugge fant plutselig et skeleton-lag fra Ghana i Pyeongchang.Cornelius Poppe / Scanpix
Siden den gang har mye endret seg. Da kunne journalistene bruke hele dagen på å skrive ferdig en nyhet, og den gang var selve nyheten saken.
I dag går lekene direkte i alle kanaler, og nyhetsjournalistenes jobb blir å oppdatere hele tida - i tillegg til å jakte gode historier.
En slik historie fant Mette Bugge i helga, da hun plutselig oppdaget en tropp fra Ghana (!) som holdt pressekonferanse på mediesenteret. Der ble Aftenpostens utsendte plutselig eneste journalist
- Jeg satt bare der og skrev, så oppdaget jeg plutselig noen som stod der med «Ghana» på ryggen. Det måtte jeg jo sjekke - og det viste seg å være en kjempefin sak!
Først trodde hun det skulle være bare en liten historie på Facebook - noe Mette Bugge poster hver dag gjennom lekene - men så skjønte hun at dette verdt noe mer, og skrev en fin historie om det til Aftenposten.
En av Mettes poster på Facebook fra Sør-Korea.
Lange dager og fryktelig kaldt
Det er så visst ingen dans på roser å dekke OL som journalist og deadline døgnet rundt. Særlig fordi Sør-Korea ligger åtte timer foran Norge - og når skihopp går sent på kvelden lokal tid, for å tekkes tyske TV-seere.
Selve rennet var ikke ferdig før litt før fire norsk tid. Det vil si midnatt i Pyeongchang.
- Og deretter blir det både skriving, bilder og så skal vi komme oss hjem. Noen dager går vi ut klokka åtte og er ikke hjemme før tre på natta, forteller Mette Bugge.
- Jeg er vant til å jobbe mye, altså. Men vi holder selvsagt ikke på slik mange dager på rad, understreker hun.
I tillegg er det solide avstander - tre mil fra der journalistene bor til mediesenteret, og derfra opp mot en og en halv time til noen av øvelsene.
- Hvordan skiller dette OL seg ellers? Endelig skjer det et sted hvor det faktisk er vinter?
- Ja, det kan du si, men det er jo drita kaldt! Vi holder på å fryse i hjel her. Det er 20 minusgrader, sur vind og kjølig til og med inne på pressesenteret, forteller en - tross alt - alltid munter Mette Bugge.
Hun dro til Sør-Korea allerede forrige mandag, for en uke siden - og var sammen med fotograf Martin Slottemo Lyngstad de første utsendte fra Aftenposten. Bugge blir i Pyeonchang helt til neste fredag, og blir dermed nesten helt til slutt.
Mette Bugge ble også oppdaget av svenske medier - se intervjuet her:
