Trygve Aas Olsen og jeg er enige om mange ting. Blant annet deler vi den samme sterke misnøyen med ukritisk kulturjournalistikk og slappe lanseringsintervjuer.
Olsens bok “Kritisk kulturjournalistikk” (2014) har vært en viktig bidragsyter til den positive endringen kulturjournalistikken har gått gjennom de siste årene.
For Aftenpostens kulturavdeling har det lenge vært et bevisst og uttalt mål å la den ukritiske lanseringsjournalistikken avgå ved døden. Javisst skal vi dekke aktuelle nyheter fra kulturfeltet, noe som også betyr å informere leserne våre om nye utgivelser, verk og oppsetninger.
Men det er ikke lenger slik at det å utgi en bok i seg selv er en garanti for at en kjent forfatter får spalteplass hos oss. Vi seier nei til det aller, aller meste som kommer av innsalg fra forlag og andre kulturaktører.
Faktisk får vi ofte kjeft fra bransjen for at vi ikke vier nok plass til å omtale kulturprodukter. Det lever vi svært godt med.
Så hva er det vi faktisk bruker plass og ressurser på?
Når vi intervjuer kulturfolk som er aktuelle med et nytt verk, er vi opptatt av at sakene skal handle om noe mer enn at vedkommende har skrevet en bok. Sakene må angå leserne våre, inngå i samfunnsdebatten eller berøre temaer som er viktige for folk også utenfor en bestemt kulturkrets.
Dessuten kan det også ligge godt nyhetsstoff i denne sjangeren.
Intervjuet med Tore Stubberud, som Olsen reagerte på, var til orientering ikke resultat av et innsalg fra et forlag eller en forfatter som ivret for spalteplass.
Saken ble til fordi journalisten selv kom over dette prosjektet, og at både han og vi fant fant tematikken interessant.
Olsen har rett i at denne saken ikke er konfronterende i stilen. Men vi er ikke enige i at intervjuobjektet ikke møter motstand fra journalisten. Om enn i en litt humørfyllt form.
Men en ting Olsen avslører, er at vi ikke har gode nok kunnskaper om eksakt dato for diverse kjønnssykdommers inntreden i Norge. Det skal vi være de første til å innrømme.
Men en litt mindre humørløs leser av vår sak vil nok også ha en viss forståelse for at tittelen “Klamydiakroken” klinger ganske mye bedre enn for eksempel “Gonore-kjelleren. Eller “Syfilis-fløyen”. Og at ordet er er tillagt en viss overført betydning.
Visst er fakta helt vesentlig for journalistikkens troverdighet. Men å bruke dette eksemplet til å erklære vår journalistikk for “utdatert og kravløs”, blir å dra det i lengste laget.
Når det er sagt:
Selv om vi prøver, er også vi i Aftenposten noen ganger for slappe. Vinklene våre for forutsigbare. Kildene for få. Alt dette vet vi Trygve Aas Olsen tenker godt og riktig om.
Du kan derfor lese dette som en stående invitasjon til å komme på et redaksjonsmøte hos oss. Vi vil gjerne høre dine meninger om vår journalistikk.
Og vi kan love en hel haug kritiske spørsmål.
