På fem år har Aftenposten betalt nær 450 millioner til Schibsted. Nå reagerer de ansatte

Aftenposten omsatte i fjor for 1,45 milliarder kroner og leverte et resultat på nær 115 millioner kroner.

Siden 2015 har mediehuset gått med et overskudd på over 700 millioner kroner. Til tross for solide resultater, så er bunnlinja ganske nøyaktig halvert på fem år - og inntektene har falt med drøye ni prosent.

I samme periode har mediehuset levert 442,5 millioner i konsernbidrag og utbytte til Schibsted.

– Jeg er på ingen måte naiv

Det får klubbleder Kristjan Molstad til å reagere. Han har selv sittet som ansattrepresentant i styret og mener Schibsted forsyner seg for mye fra Aftenposten.

– Størrelsen på konsernbidragene har vært et krangletema så lenge jeg kan huske. Vi mener selvfølgelig at penger som genereres av journalistikk, skal reinvesteres i journalistikk, sier han.

Molstad mener de ansatte har opplevd at overskuddet har blitt brukt til å finansiere oppstart og oppkjøp av digitale rubrikk-nettsteder à la Finn.no over hele verden, og at toppledelsen i Schibsted var langt mer interessert i denne delen av konsernet enn i avisene.

– I styrerommet ble vi stadig lovet at også mediehusene skulle få tilbake penger dersom de trengte det - men det trodde vi jo ikke på - og det skjedde selvfølgelig heller ikke, forteller han.

Det som derimot er et lyspunkt for de ansatte, er at de er spente på hvordan restruktureringen av Schibsted og dannelsen av Adevinta vil påvirke dette bildet.

Molstad opplever at konsernsjef Kristin Skogen Lund er oppriktig opptatt av journalistikk - og legger til at dette skaper en del forventninger til styringen fremover.

– Jeg er på ingen måte så naiv at jeg tror hun kommer til å la mediehusene svi av overskuddene sine på fest og fjas, men som administrerende direktør i Aftenposten viste hun at forstår verdien av ord som kvalitet, troverdighet og integritet - ord som ikke gir direkte utslag på bunnlinjen per kvartal, men som er avgjørende for et mediehus på lang sikt - og som er verdt å investere i.

– Går ut over yrkesstoltheten 

– I hvilken grad føler dere ansatte at dere får nok av verdiene som skapes i selskapet?

– Alle vil selvfølgelig alltid ha mer lønn, spesielt når man ser hvordan lederlønningene i konsernet har utviklet seg det siste tiåret. Men det som har svidd mest for mange, er nok å måtte se på hvordan tallet på ansatte stadig høvles ned, hode for hode. Vi skulle gjerne sett at Aftenposten turte å være enda mer offensive og satse mer på ny journalistikk og inntektsmodeller, forteller Molstad og fortsetter:

– De ansatte er i kontinuerlig omstilling, og folk står på tidlig og sent - men man kjenner jo på at man ikke klarer å rekke over like mye som før, når staben er halvert. Det går ut over yrkesstoltheten når man ikke har kapasitet til å dekke en sak man gjerne skulle hatt. Da skulle man gjerne sett at mer av overskuddet ble brukt til å ansette flere kolleger.

– Hva mener dere i så fall at man burde brukt pengene på?

– Vi har vært flinke til å finne nye inntektsmodeller, men samtidig har vi lært at man aldri skal føle seg trygg på det man har. Nå har vi brukt de siste årene til å omstille oss fra en annonsebasert til en brukerbetalt økonomi. Men vi kan jo ikke slå oss til ro med det. Vi har testet ut nye formater og tjenester - ting som podkast, event, karrièrejournalistikk og andre nye nisjer - og sånt må vi gjøre mer av. Vi trenger å finne flere ben å stå på, og det er vel verdt å bruke penger og hoder på.

– Ville blitt søvnløs om natten 

Sjefredaktør og administrerende direktør Trine Eilertsen i Aftenposten har selv sittet i ledelsen siste fem år og kjenner godt til at nivået på konsernbidragene har vært diskutert høyt og lavt.

– Jeg er opptatt av om vi klarer å utvikle en forretning som bærer seg selv ved at vi klarer å tjene penger på kjernevirksomheten. Jeg opplever at vi har en god dialog med eier om satsinger vi tror på. «Forklart» er et eksempel på en nysatsing som eier har vært med på.

– Er 450 millioner over fem år for mye eller for lite?

– Jeg vil ikke si noe om det er for høyt eller for lavt, men det har i alle fall sørget for at vi har evnet å satse på økonomijournalistikk på et nivå som vi aldri før har sett i Norge. Dette er penger som Schibsted går inn med for å løfte E24 - noe vi ikke hadde evnet å gjøre alene. Dessuten er vi i dialog med konsernet om satsinger vi har tro på og opplever at de samtalene er gode.

– Hva vil du i så fall si til de ansatte som mener pengene sluses ut av Aftenposten?

– Vi får mye igjen for å være i et konsern. Hadde vi ikke vært der, ville vi hatt kostnader som hadde gjort meg søvnløs om natten. Eierskapet gjør at vi får delt på en del kostnader som vi ikke hadde evnet å bære alene. Samtidig vil jeg si at jeg er glad for at vi har ansatte som er opptatt av at vi satser på journalistikk og det er helt i orden med at de minner oss på det. 

Bærer ikke penger over gaten

Konserndirektør Siv Juvik Tveitnes i Schibsted News Media er også styreleder i Aftenposten. Til Medier24 sier hun at konsernbidragene i all hovedsak dreier seg om skattemessige fordeler.

Hun er dermed uenig i påstander om at man skal ha «sluset penger ut av selskapet».

– Det er ikke slik at man «bærer penger over gaten til Schibsted» for at vi skal bruke pengene andre steder. Dette handler om en lovlig, skattemessig tilpasning som er smart for konsernet i sin helhet - og for selskapene våre, sier Tveitnes og fortsetter:

– Konsernbidrag handler veldig forenklet om skatt og de lovlige fordelene det gir selskaper å være en del av et konsern. Skattemessig overskudd i et selskap kan utlignes mot skattemessig underskudd i et annet selskap i konsernet. Effekten blir mindre skatt totalt sett innenfor ett år.

Tveitnes understreker at mange av de 450 millionene ville neppe vært en netto verdi som hadde ligget igjen i Aftenposten - blant annet fordi det ville vært en beskatning der.

– Klubben mener nivået er for høyt. Hva tenker du om det?

– Man er på et nivå man skal være. Aftenposten er et selskap som har stått i store endringer de siste årene. Det er få selskaper som kan vise til en så stor endring. For kort tid siden var 80 prosent av inntektene basert på annonser og nå er 75 prosent knyttet til brukerbetaling. Dette har krevd en stor endringsvilje internt, men har også betydd solide investeringer i produkt og teknologi - og der har Schibsted bidratt, sier Tveitnes og fortsetter:

– Schibsted er et konsern der mediene er helt sentrale inn i strategien. Vi gjør mye annet, men News Media står helt sentralt. Vi har investert mye i mediene våre, har stått i store endringer og jeg mener at Schibsted som konsern har investert i kompetanse, teknologi og produktutvikling. Det er få tilfeller vi har fått opp på bordet vårt som vi ikke har gitt penger til. E24 er et slikt eksempel.