Kjell Inge Røkke nektet Aftenposten å ta egne bilder til stort intervju. Det kravet godtok avisa

På forsiden av Aftenposten i dag kan man lese at milliardæren Kjell Inge Røkke vil gi bort mesteparten av formuen sin, blant annet med å donere et hypermoderne forskningsskip til miljøorganisasjonen WWF.

Men oppslaget er strippet for ferske bilder.

I stedet for brukte avisen arkivfoto fra da Røkke var med på åpningen av en skulpturpark i Akerkvartalet i juni i fjor.

Årsaken var at Røkke & co hadde satt fotorestriksjoner på intervjuet.

Aftenposten fikk ikke stille med egen fotograf, men fikk tilbud om å bruke Røkkes egen fotograf sine bilder.

Valgte å ikke etterkomme ønsket

Redaksjonssjef Jostein Ihlebæk i Aftenposten bekrefter situasjonen til Medier24.

– Vi fikk ikke stille med egen fotograf og da valgte heller å avstå fra å bruke deres bilder og benyttet arkivfoto i stedet for, sier Ihlebæk til Medier24.

– Vurderte dere å ikke stille i det hele tatt?

– Det ble diskutert, men det var aldri egentlig aktuelt å droppe intervjuet. Det skyldes at det ikke ble lagt noen føringer på teksten og han svarte på alle våre spørsmål, sier han.

Redaksjonssjefen sier at Aftenposten har opplevd liknende tilfeller før, men da har det omhandlet konserter der artister har satt fotoforbud. Han sier at avisen ikke opplever dette så ofte.

– Dere valgte å ikke bruke bildene fra Røkke. Hvorfor ikke?

– Vi likestiller bilder med tekst. Hadde noen kommet til oss med et ferdig intervju fra Aker eller WWF, hadde vi selvfølgelig ikke trykket det.

– Hvordan opplever Aftenposten situasjonen?

– Vi vil aller helst stille med egen fotograf og ta egne bilder. Når vi ikke får anledning til det, så må vi bare ta høyde for det og bruke arkivfoto.

I en e-post i etterkant av intervjuet understreker redaksjonssjefen:

Fotograf-leder: – En uting

Leder Jarle Aasland i Pressefotografenes Klubb at slike restriksjoner er en uting og et utviklingstrekk man «dessverre ser noen ganger»:

– Kildene forsøker i større grad å kontrollere bilder og tekst. Her høres det ut som at Aftenposten har løst det på en ryddig og fin måte. Men det finnes nok eksempler der redaksjoner i større grad godtar å bruke kildenes egne bilder og at det er mindre farlig enn å la kildene styre teksten, sier Aasland.

– Prinsipielt mener jeg at et redaksjonelt bilde skal settes like høyt som en redaksjonell tekst. Det bør ikke være noen forskjell her, fortsetter han.

Pressefotograf-lederen sier at mediene er selv med på å utvanne skillet her ved å legge listen stadig lavere når det gjelder å bruke kildenes egne bilder.

– Det er vanskelig å argumentere mot Røkke hvis han stadig ser at Aftenposten bruker Forsvaret sine egne bilder. Som noen faktisk har påpekt, sier Aasland.

– Vi er ikke mikrofonstativ

– Hvorfor mener du at det er problematisk?

– Pressen skal selv bestemme det redaksjonelle innholdet – ikke kildene, for vi er ikke mikrofonstativ. Vi trykker heller ikke pressemeldinger i sin helhet, men gjør en journalistisk jobb i teksten og det bør vi også gjøre med bildene.

Jarle Aasland spekulerer i et annet mulig motiv:

– Kildene har oppdaget at pressens fotografer også tar video, så det er ikke sikkert at det er stillbildet de er bekymret for, men at de heller vil unngå at fotografen tar video.

Røkke ville ha kontroll

Talsmann Rolf Nereng for Kjell Inge Røkke bekrefter at det var et ønske fra Røkke selv om å få bruke egen fotograf.

– Aftenposten fikk saken eksklusivt med noen premisser – at det skulle være sitatsjekk og at Røkke hadde et ønske om å bruke egen fotograf, som han kjenner fra mange år tilbake. Etter intervjuet sa avisen nei til det, av prinsipielle årsaker, sier Nereng.

– Hva var dere redd for at skulle skje om Aftenposten tok med egen fotograf?

– Vi var ikke redd for noe, men det var et ønske om å ha med en fotograf som han kjente godt. Det å ha kontroll på egne bilder, gjør at man blant annet kan plukke ut de bildene man vil selv i stedet for at man har en fotograf der som knipser i 1,5 time og der det blir helt tilfeldig hva man kommer ut med.

– Det handler ikke om hvem som tar bildene, men hvis du knipser mange bilder, så får man et veldig stort spekter av motiver, fortsetter han.

– Aftenposten sier selv at det er ganske uvanlig, hva tenker du om det?

– På generelt grunnlag vil jeg ikke være overrasket om det skjer oftere og spesielt blant mennesker som er ofte i medienes søkelys. Man ser det blant annet med artister, som gjerne vil ha positive bilder.

WWF ville ikke stilt slike krav alene

Presseansvarlig Heidi Katrine Bang i WWF forteller til Medier24 at hvis de hadde vært alene om saken, ville de ikke stilt fotokrav:

– Hvorfor fikk ikke Aftenposten møte med egen fotograf?

– Det er ikke noe hokus pokus, for det var et ønske fra Kjell Inge Røkke. De fikk tilbud om å bruke pressebildene på våre nettsider, men det ønsket ikke Aftenposten. Det er en helt ryddig redaksjonell vurdering. Begrunnelsen på hvorfor, må du ta med Kjell Inge Røkkes talsmann Rolf Nereng.

– Pressefotografenes klubb reagerer og mener at kildene i større grad forsøker å ta kontroll over det som kommer på trykk. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at det er en veldig interessant presseetisk diskusjon som har pågått en stund. Jeg forstår innvendingene, men i dette tilfellet så var det det som var tilbudet. Det er en ryddig redaksjonell vurdering av Aftenposten når de bestemmer seg for å ikke ta imot et slikt tilbud.

– Men det var ikke noe problem for WWF at Røkke kom med et slikt krav?

– Hvis vi hadde vært alene, ville vi ikke stilt et slikt krav. Det viktigste for oss var å få saken kjent, for det er en viktig nyhet som vil få store ringvirkninger for havforskningen. Vi tenkte det ville være verdifullt om Røkke fikk selv snakke om det, for det var hans ide. Men så ønsket han å ha egen fotograf og det er hans vurdering.