I et debattinnlegg fra Sofia Rana stemples en helt ordinær nyhetsartikkel som kampanjejournalistikk

«Nøktern nyhetssak stemples som tvilsom kampanje», skriver redaksjonssjef Jostein Ihlebæk i Aftenposten.

Publisert 31.07.2018 - 12:31

Denne artikkelen er over to år gammel.

JOSTEIN IHLEBÆK, redaksjonssjef i Aftenposten. Svarer på kronikken fra Sofia Rana publisert 30. juli

Aftenposten anklages for å drive en kampanje mot aktivisten Elin Ersson. Vi anklages også for å bruke alternative, høyreorienterte medier som primærkilde i nyhetsformidlingen.

Dette er en beskrivelse vi ikke kjenner oss igjen i. Og det er beviselig helt feil.

Vi har skrevet to artikler om Erssons aksjon:

Én nyhetssak som handler om selve hendelsen og én oppfølger som bringer noen flere detaljer om de involverte og selve aksjonen.

Dette er to ordinære, nøkterne, faktabaserte nyhetsartikler, som er basert på pressekonferansen med Ersson, i tillegg til medier som TT, Expressen, Deutsche Welle, Helsingin Sanomat og Dagens Nyheter.

Rana er kritisk til oppfølgersaken, hvor hun påstår at «fokuset er at den afghanske mannen som var om bord på dette flyet har vært dømt for mishandling».

Vi er uenig i at 52-åringens rulleblad er et bærende element i artikkelen.

Det er kun nevnt i én setning et godt stykke ned i brødteksten at 52-åringen tidligere er straffedømt. En relevant opplysning, mener vi.

Rana hevder at vår hovedkilde til opplysningen er det høyreorienterte nettstedet Fria Tider - og hun kaller vår referering av opplysningen «en hån mot redelig nyhetsformidling».

Det er underlig at hun kan trekke denne konklusjonen, når nettstedet Fria Tider selv oppgir storavisene Helsingin Sanomat og Dagens Nyheter som kilder til opplysningen om dommen.

Det er altså ikke riktig at ikke store, etablerte medier rapporterte om domfellelsen. Opplysningen bekreftes av svensk politi.

Jeg er helt enig med Rana i at vi må være kildekritiske. Det er vi svært bevisst på.

Jeg er også enig i at vi kunne vært mer presise og lenket direkte til primærkilden for opplysningen om 52-åringens domfellelse, i stedet for å bruke den vage kildehenvisningen til «ulike medier».

Større transparens gir journalistikken høyere troverdighet, og det øker kanskje også sjansen for at vi unngår misforståelser som dem Rana serverer i sitt debattinnlegg.