Aftenposten skal kapre unge med video: – Det er jo tusen år for seint

I Aftenposten er det en gjeng på fire stykker som har videoinnhold som hovedmandat.

– Det er jo tusen år for seint, sier fagleder for videogruppa, Ørjan Ryland.

Nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen sa til Medier24 før påske at avisen hadde vært for sent ute med video. Ryland er glad det blir adressert.

– Jeg synes det er veldig kult at man anerkjenner at man har gjort valg som ikke har vært så lure.

Han sier de kommer seint, men godt, og skal utnytte nettopp det at de ikke har vært først på ballen.

– Fordelen med at vi begynner såpass lenge etter resten, er at resten har blitt store og fått en form på ting, mens vi kan i større grad finne vår egen vei. Vi skal ikke prøve å bli VGTV eller TV 2 verken i størrelse eller i hva vi lager, sier han.

Nå er strategien å forklare heller enn å være først med nyheter.

– Vi tenker neste steg hele tiden. Istedenfor å breake nyheten på TikTok, ser vi hvordan vi kan gå videre fra det alle allerede vet, sier reporter Jenny Førland.

– Livet er for kort

Reporter Jenny Emilie Aas trekker fram Donald Trumps ønske om å kjøpe Grønland som et eksempel – der «Hvorfor akkurat Grønland» var fokuset til videogjengen.

– Det er jo spørsmål nummer to i den saken, sier hun.

Videoene deres brukes på sosiale medier og på Aftenposten.no, og de lager også video når noe er breaking.

De har en «TikTok først»-tankegang.

– Det er den måten vi kan lage det beste innholdet på, for da må det vi være strengere med oss selv på om klippen er god nok. Livet er for kort til å se på kjedelig videoinnhold. I hvert fall kjedelig nyhetsinnhold, sier Ryland.

Det krever en annen måte å klippe videoene på, sier de. Internt er det også en holdningsendring på gang. De forteller at de har fått tilbakemeldinger om fra enkelte kollegaer om at videoene kan oppfattes som litt intense.

– For det så mye klipp hele tiden og raskt klippet. Men så skjønte de at vi må gjøre det for vår målgruppe. De forstår at det formatet er rettet mot et ungt publikum, sier Førland.

Vil være storesøster

– Innholdet vi lager er jo på en måte kanskje et lite imageskifte for Aftenposten, for den unge målgruppen i hvert fall. Men vi holder jo fremdeles på veldig mange av de bærebjelkene i det som er Aftenposten, sier Førland.

Oppdraget deres handler også om å sørge for at videokompetanse finnes i avisen. Målet ut mot publikum er klart:

– Vi skal være den snille kompisen eller storesøstera som vil deg vel i samfunnet. Som vil at du skal forstå hvorfor valg blir tatt, og hvordan du selv kan gjøre informerte valg, sier Ryland.

Aftenposten har ingen satsing på kjendissaker, og Ryland tror det gjør at man mister et segment av unge lesere. Målet deres er likevel å nå bredt.

– Vårt mål blir å bygge en slags bro mellom «Aftenposten Junior» og «Aftenposten 30 år med mastergrad og god lønn». Det er et segment der man ikke har truffet helt. Vi håper vi kan lage et forhold til at de vet hvem vi er, sier han.

Reporter Kristoffer Gåsvær Torgersen sier de bruker mye tid på å finne knaggene som gjør store verdensnyheter også aktuelt for folk her hjemme.

Eksperimenterer

Samtidig eksperimentere de med rask klipp også på lengre videoer – hvor de lengste er på tre, kanskje fem, minutter. De lager også video som supplement til større artikler.

– Vi kan lage små videoer inni der som forklarer enkeltfenomener i det store bildet. Det setter folk veldig pris på, sier Aas om tilbakemeldinger de har fått.

De tror måten å lage journalistikk i videoformat kommer til å endre seg fremover. 

Lengre reportasjer kan bli populært igjen, kanskje folk blir lei av en hurtig klipping, eller man endrer på måten man snakker til kamera på.

– Jeg tror ikke den perfekte videoreportasjen er laget ennå, sier Ryland.