Aftenposten legger stadig mer av valgkampen bak muren. Og gleder seg over at den politiske journalistikken selger

- Vi prøver å utvikle journalistikk som skal hjelpe leserne til å gjøre egne politiske valg. Mye av dette er tidkrevende arbeid - som vi mener holder høy kvalitet. Og da ønsker vi å ta betalt for det.

Slik beskriver nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen årets valgkampstrategi for Aftenposten.

Avisa innførte for noen år siden en såkalt «metermodell», der man kan lese et visst antall saker før du må betale. Men de seneste åra har avisa gradvis lagt mer og mer helt bak mur, altså kun for abonnenter uavhengig av hvor mange saker du har lest.

Det gjelder for eksempel A-magasinet og annen featurejournalistikk, noe som har bidratt til avisas positive abonnementsutvikling.

Og nå altså helt «vanlig», tradisjonell nyhetsjournalistikk på politikk og valg.

Hva er det som selger?

Den grundige egenjournalistikken - og gjerne den som er noe mer enn et intervju eller en enkel sak med tekst og bilder.

Valgomat og partiguider

- Valgomaten vår er kun for abonnenter, og det er den som har solgt klart mest så langt.

Det sier Ingeborg Moe, prosjektleder for valget i redaksjonen.

Men også den «omvendte valgomaten»; altså en grundig oversikt over hva de forskjellige politiske partiene mener, selger godt.

Den kom først forrige uke, og tar innpå valgomaten i konkurransen om å selge flest abonnement.

Oversikten byr på intet mindre enn 100 politiske saker - og presenterer de forskjellige partienes standspunkter, kombinert med hva som er viktig for deg som velger. Det ligger over 30 års erfaring med politisk journalistikk bak:

- Solveig Ruud har dekket valgkamper siden 1985, og hennes kompetanse er gull verdt for Aftenposten. Hun har bred kunnskap, har finlest alle partiprogrammene over mange år og kan gjøre de vurderingene som må til for en slik gjennomgang, sier Moe.

Viktig å gi abonnentene noe

Mens VG lykkes langt bedre enn Aftenposten i den digitale annonseøkonomien, har «Tanta» til gjengjeld langt større brukerinntekter - med rundt 199 kroner i måneden for et rent digitalt abonnement.

Og da handler det ikke bare om enkeltsakene som skaffer nye abonnenter, men vel så mye at eksisterende kunder får noe igjen.

- Den digitale abonnementsøkonomien blir stadig viktigere for oss, og da er ikke volum eller antall klikk like viktig for oss. Når vi legger noe bak mur så mister vi nødvendigvis mange visninger. Men det er et poeng at vi ønsker å gi verdi til abonnentene våre, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen.

Derfor er antall abonnenter som leser stoffet på mange måter like viktig som hvor mange nye abonnenter en sak får.

- Aftenpostens abonnenter - det er kanskje folk som er interessert i politikk?

- Vi liker i hvert all å tro det. Valgomaten vår skiller seg nok litt ut - den er litt mer krevende, ganske kompleks og tar litt tid. De som tar den, har brukt mye tid på den. Det kan være en indikasjon på at abonnentene våre er interessert i politisk journalistikk, sier nyhetsredaktøren.

Mer tid på egen journalistikk - lager færre rene utspill

- Årets valgkamp er beskrevet som veldig opptatt av spill, ikke-saker, og lite av politikk. Er dere enig i det?

- Jeg er ikke enig i at det har blitt mye ikke-saker. Og vi skriver mye om politikk. Men det blir selvsagt mye om det politiske spillet, som saken om de 10 forskjellige regjeringsalternativene. Årets valg skiller seg jo ut ved at det ikke er to helt klare regjeringsalternativer, sier Ingeborg Moe.

Den nevnte saken var også forbeholdt abonnentene. I det hele tatt havner gjerne egensaker der.

Noe eget, eksklusivt, som ikke bare følger det løpende nyhetsbildet. Men «hva som helst» skal ikke bak muren. Redaksjonen er opptatt av at det skal være godt nok.

- Nå skal det jo helst være høy kvalitet på alt vi lager. Men det som skal bak muren må i hvert fall være godt nok. Ellers får vi høre det, understreker Tone Tveøy Strøm-Gundersen.

- Slik sett bidrar brukerbetalingen til å styrke journalistikken. Enkle nyhetssaker som ikke er unike har ikke like stor verdi lenger, sier hun.

- Men det store spørsmålet i alle redaksjoner: Hva gjør dere mindre av - nå i valgkampen?

- Vi har nok langt færre utspill enn vi hadde for 20 år siden. Da skrev vi bare nyhetsartikler - nå har vi mange flere formater, og i valgkampen bruker vi all utviklerkraft til å presentere journalistikken, sier nyhetsredaktøren.

- Og så dekker vi nok ikke partilederdebatter på samme måte som før. I stedet for å skrive referater, lar vi «Aftenpodden» chatte under debatten - og oppsummere i ettertid, sier hun.

Skal det være utspill, går man gjerne i dybden - som Jonas Gahr Støres plan for de første 100 dagene.

Og når seks journalister deler byline på en sjekk av hele 200 løfter fra Sundvolden-erklæringen, er det journalistikk som koster penger.

Som noen må betale for.

Noe som da heller ikke er nytt, understreker nyhetsredaktør Strøm-Gundersen:

- Det er jo ikke nytt at vi tar betalt for journalistikken. Det har vi gjort på papir i alle år. Og det er godt å se at det er interesse for det også digitalt!