Aftenposten vil gi annonsørene tilgang til det beste av avisens fortellerteknikker når mediehuset i løpet av sommeren starter en egen avdeling for kommersielt innhold.
Slik presenterer Tanta i Akersgata sin nye satsing, som har til formål å øke de digitale inntektene med nye annonseformatene. I en pressemelding mandag forteller mediehuset dette om planen:
Avdelingen, som har fått navnet Aftenposten brand studio, får kapasitet til å produsere, designe og publisere innhold av høy kvalitet for mediehusets annonsører både digitalt og på trykk.
- Vårt mål er at innholdet vi lager i samarbeid med annonsørene skal forbedre opplevelsen av å lese Aftenposten, sier Ida Barth Anderssen, direktør for kreativt salg
«Aftenposten brand studio» blir en del av salgsavdelingen, og får både innholdssjefer og egne selgere som skal jobbe med produktet.
Og: Det skal være et tydelig skille, slår innholdssjef Lars Magne Sunnanå fast.
Men vil det kommersielle innholdet komme på faste annonseplasser eller midt mellom redaksjonelle saker i flyten? Det vil ikke Sunnanå være skråsikker på, når Medier24 spør.
- Det skal være tydelig merket. Det er utgangspunktet. Og så skal jeg ikke binde oss noen til plassering eller nøyaktig hvordan det vil se ut. Vi ser på på hvordan vi skal integrere disse annonsene i nyhetsflyten, sier Sunnanå.
- Må finne inntekter
- Min store bekymring er at vi ikke øker de digitale annonseinntektene, sa Aftenposten-sjef Espen Egil Hansen til Medier24 i februar.
Og det er i lys av denne situasjonen at Aftenposten nå etablerer ny avdeling for kommersielt innhold.
34-åringen Sunnanå har jobbet i mange år som finans- og næringslivsjournalist, har hatt flere mellomlederposter i redaksjonen - og har den seneste tida jobbet med å utvikle redaksjonens digitale ferdigheter.
Nå har han ingen betenkeligheter med å jobbe «på den andre siden».
- Nesten hver dag har jeg som redaksjonell leder tenkt på hvilke forretningsmodeller vi kan prøve for å ta vare på de journalistiske modellene vi står for. Det er en krevende øvelse. Vi må ha et høyt tempo i jakten på en mer bærekraftig digital forretningsmodell. Og jeg håper dette bidrar til å finansiere sterke og uavhengige redaksjoner, sier Sunnanå til Medier24.
- Og det skjer mye innovasjon i Schibsted. Men hvis ikke innovasjonen er knyttet til det redaksjonelle produktet, vil det ikke komme redaksjonene til gode, legger han til.
Vil ikke lure leserne
Aftenposten er også tydelig på det som nærmest er blitt en klisjé fra seriøse mediehus som satser på kommersielt innhold: Vi skal ikke lure leserne, sier de.
Tanken å lage godt innhold som gir noe for både kundene og leserne.
- Vårt mål er at innholdet vi lager i samarbeid med annonsørene skal forbedre opplevelsen av å lese Aftenposten og de andre avisene vi samarbeider med. Klarer vi det, er både leserne, vi og annonsørene vinnere, sier Ida Barth Anderssen, direktør for kreativt salg i Aftenposten.
Med bakgrunn fra redaksjonen, snakker også Sunnanå mye om leseopplevelse og kvalitet. Han vil ikke lansere kommersielt innhold med «luretitler» der leserne føler at de får noe annet enn de trodde.
- Det blir ikke kommersielt innhold om hva som helst, med andre ord?
- Vi skal ha en kvalitetsamisbjon også på dette innholdet. Det skal bedre brukeropplevelsen på Aftenposten.no.
- Og så skal det samtidig være ekstremt tydelig merket. Vi har ikke noe å tjene på å la være, sier Sunnanå.
Først, men neppe sist
Mens VG har forsøkt forskjellige former for kommersielle lenker og lignende samarbeid, har de foreløpig ikke produsert så mye rent kommersielt innhold. At Aftenposten nå er først ute, er kanskje tilfeldig; det pågår for tida en rekke slike initativ i Schibsted.
- Og vi skal samarbeide der det er naturlig, sier Sunnanå.
- Du har tittelen innholdssjef. Er det en tittel som kan forveksles med redaksjonell virksomhet?
- Nei, jeg opplever at tittelen er tydelig. Det redaksjonelle i Aftenposten styres av redaksjonen, og vi var opptatt av at dette ikke skulle være en redaktørtittel, sier Lars Magne Sunnanå.
- Og troverdigheten Aftenposten har, er fortsatt det vi skal leve av. Den ligger ikke i potten, og der skal vi ikke trå feil, gjentar han.
