Aftenposten ikke felt for Panama Papers-omtale av Höegh-familien

Oslo (NTB): Aftenposten ble ikke felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for å ha omtalt rederfamilien Høeghs og selskapet Höegh Capital Partners' bruk av selskaper i skatteparadiser.

Omtalen skjedde i forbindelse med avsløringen av saken som ble kjent som Panama Papers.

Familien mente dekningen var svært omfattende og mistenkeliggjørende, og familieselskapet klaget avisen inn for PFU.

> Skipsreder Høegh klager Aftenposten til PFU for Panama Papers. Mener seg mistenkeliggjort

Høegh mente blant annet at Aftenpostens dekning svertet selskapets navn og rykte og mente de ikke hadde fått reell samtidig tilsvarsrett, skriver avisen.

Utvalget mener Aftenposten «var i sin fulle rett til å beskrive hvordan Høegh gjennom en årrekke, fullt lovlig, har etablert et førtitalls selskap i skatteparadis for å drive sin internasjonale virksomhet».

Informasjonen som kommer fram, må anses å ha samfunnsmessig betydning, mener utvalget.

Konklusjonen ble at avisen ikke hadde brutt god presseskikk.

Dette er PFUs uttalelse i saken: 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Aftenpostens omtale av Høegh-gruppens bruk av såkalte postboksselskaper i såkalte skatteparadiser. Omtalen var en del av Panama Papers-dekningen. Høegh ble omtalt som Mossack Fonsecas største norske kunde. Omtalen gikk over flere dager, i papirutgaven, på nett og i form av en presentasjon på et møte for abonnentene; et event.

Klager er Höegh Capital Partners, ved fire medlemmer av Høegh-familien. Klagen, som er omfattende, fokuserer i særlig grad på at Aftenposten har påført familien og selskapene betydelig belastning ved å framstille dem på en mistenkelig måte, på tross av at selskapsgruppen driver helt ordinær internasjonal næringsvirksomhet. Klager mener Aftenpostens manglende kunnskap om dette preger omtalen. Det er anført brudd på en lang rekke punkter i Vær Varsom-plakaten. I klagen vises det til at begrepsbruk og uttrykk i stoffet forsterker dette inntrykket. Et særskilt punkt i klagen gjelder en presentasjon av Høegh-saken på et event samtidig med nettpubliseringen. Klager mener Aftenposten her ikke ga Høegh anledning til samtidig imøtegåelse.

Aftenposten avviser klagen på alle punkter. Avisen viser til at hensikten med den omfattende omtalen av Høegh-gruppen var å gi samfunnet innsikt i hvordan bruken av skatteparadiser fungerer. Det understrekes at klager har fått full anledning til å imøtegå opplysningene, og at Høeghs versjon ble presentert over en helside første publiseringsdag. Det ble også løpende synliggjort at avisen ikke har funnet noe som skulle innebære at klager har opptrådt i strid med gjeldende lovverk. Avisen mener den påklagede omtalen er noe klager må tåle. Aftenposten omtaler det påklagede eventet som et eksempel på sin tredje publiseringskanal og hevder at klagers imøtegåelse ble tydeliggjort gjennom en video som ble avspilt, og verbalt gjennom utsagn fra avisens side på scenen.

Pressens Faglige Utvalg forstår klagen slik at Høegh-gruppen mener seg urimelig behandlet av Aftenposten fordi selskapet virksomhet blir koblet til noe som er mistenkelig og kriminelt, uten at det er grunnlag for det. Utvalget forstår klagers opplevelse av at det gjennom den omfattende omtalen er skapt et inntrykk av hemmelighold og klanderverdig opptreden. I denne konteksten vil utvalget vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, som pålegger redaksjonen å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Inntrykket som skapes gjennom presentasjon/dramaturgi er også en del av presseetikkens område.

Aftenposten var imidlertid, slik utvalget ser det, i sin fulle rett til å beskrive hvordan Høegh gjennom en årrekke, fullt lovlig, har etablert et førtitalls selskap i skatteparadis for å drive sin internasjonale virksomhet. Dette må anses som informasjon av samfunnsmessig betydning. Utvalget registrerer at det gjentas flere ganger i omtalen at det ikke er avdekket lovbrudd, og klager kommer tydelig til orde med sin versjon, i tråd med kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Det registreres også at det ikke er påvist faktiske feil som skulle innebære brudd på plakatens punkt 3.2 om kontroll av opplysninger.

Klager har vært opptatt av at avisens bruk av ord og begreper som «skatteparadis», «postboksselskap», «eksklusiv nyhet» og «kompleks selskapsstruktur» bidrar til å mistenkeliggjøre en lovlig virksomhet. Utvalget kan ikke se at bruken av noen av disse begrepene skulle innebære presseetiske brudd. Heller ikke opplysningen om en av eiernes fødselsdato og bosted var i strid med det relevante punktet i VVp. Opplysningen ble for øvrig fjernet etter svært kort tid.

En del av klagen dreier seg om en presentasjon av deler av det publiserte materialet på et møte, av Aftenposten kalt et «event». Avisen omtaler dette «eventet» som en publiseringsplattform som skal falle inn under Vær Varsom-plakatens ordinære bestemmelser. Utvalget legger til grunn at en video om Høegh-saken ble avspilt, der klagers imøtegåelse er tydelig. I tillegg har avisen opplyst at det også ellers under presentasjonen ble tydeliggjort at Høegh hadde andre versjoner enn avisen. Utvalget vil bemerke at det ikke kunne være noe presseetisk krav at klager personlig skulle framføre imøtegåelsen, men at denne ble synliggjort sammen med påstandene.

Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo 27. september 2016

Alf Bjarne JohnsenAlexander Øystå, Kirsti Husby, Liv Ekeberg,Eva Sannum, Nina Fjeldheim