Aftenposten-journalist Henning Carr Ekroll ba om innsyn i dokumenter fra Helseplattformen AS. Dokumentene han fikk, var for det meste sladdet.Privat / Skjermdump Twitter
24 av 25 sider ble sladdet da Aftenposten ba om innsyn: – Grenser til det parodiske
– Vi har et ansvar for å ivareta vår offentlige helsetjenestes forhandlingsposisjon, svarer selskapet som står bak avgjørelsen.
Aftenposten-journalist Henning Carr Ekroll ba om innsyn i offentlige dokumenter fra det offentlig eide aksjeselskapet Helseplattformen. Selskapet eies av Helse Midt-Norge RHF og Trondheim kommune.
Svaret han fikk, inneholdt side opp og side ned med sladdet informasjon. Totalt sett estimerer Ekroll at det tilgjengelige innholdet i et av dokumentene kun utgjorde én side av de totalt 25 sidene.
Det byr på problemer i journalistens arbeidshverdag, forteller han.
– Det gjør at det blir umulig for meg å ettergå hvilke deler av informasjonen man har vurdert som unntatt offentlighet og hvorfor, når jeg blir gitt så lite innblikk i hva dokumentet totalt sett inneholder, sier Ekroll til Medier24.
Samtidig mener Ekroll at denne praksisen er utbredt i offentlige selskaper og organisasjoner.
– Det er et gjennomgående problem som ikke bare gjelder i denne saken spesifikt, men som jeg opplever ganske ofte, sier han og legger til:
– Veldig mye informasjon sladdes, og ofte er det vanskelig å forstå hva som er grunnen til det.
Hva er risiko og konsekvenser dersom et stort, offentlig e-helseprosjekt blir forsinket? Sånn ser det ut når jeg får innsyn i et dokument som skal redegjøre for det. pic.twitter.com/7GMtpo4wkr
Ekroll er klar på at han mener det finnes tilfeller der det finnes gode og lovlige grunner for at opplysninger blir unntatt offentlighet.
Men:
– Når man får oversendt et dokument som dette på 25 sider, der hver eneste linje, med noen få unntak, er sladdet grenser dette til det parodiske, sier han.
Journalisten mener også at dagens klageinnstans om man nektes innsyn, der sivilombudsmannen fungerer som høyeste autoritet, fungerer godt.
Likevel kommer han med en oppfordring:
– Det bør oftere gjøres en reell vurdering av meroffentlighet. Offentlighetsloven er ment å skulle gi befolkningen mest mulig innsyn, med unntak av de opplysningene man mener det finnes hjemmel for å unnta i, sier han og legger til:
– Den graden av sladding som vi ofte ser, er så stor at jeg stiller spørsmål ved hvorvidt man oppfyller medoffentlighetsprinsippet. Jeg tror ikke det trengs et ekstra kontrollorgan for dette, men at bevisstheten om dette må styrkes i en del organisasjoner.
– Nødt til å være forsiktige
Helseplattformen AS er forelagt påstandene fra Carr Ekroll. De ønsker ikke å stille til telefonintervju med Medier24, men svarer likevel på e-post.
Dette gjør de for å sikre at alle opplysninger blir korrekte, grunnet sakens kompleksitet, opplyser administrerende direktør Torbjørg Vanvik.
Hun skriver følgende i sitt tilsvar:
«Aftenposten har fått tilgang til en rekke dokumenter fra Helseplattformen. Det som trekkes frem her er et dokument som berører en milliardkontrakt. Vi har et ansvar for å ivareta vår offentlige helsetjenestes forhandlingsposisjon, og er nødt til å være forsiktige med å lufte problemstillinger som berører oppfølging av kontrakten.»
Vanvik hevder samtidig at Helseplattformen generelt sett er rausere enn andre offentlige selskaper og organisasjoner når det gjelder å dele informasjon med offentligheten.
«Helseplattformen er ellers et prosjekt som i andre henseende legger stor vekt på åpenhet. Konkurransegrunnlaget fra anskaffelsen ligger åpent tilgjengelig på vår nettside, og vi rapporterer fremdrift og risiko i en åpen statusrapport hver måned. Alt i alt tror jeg vi legger fram mer enn det som er vanlig, men kontraktsforhold er det ikke vanlig å dele i offentligheten og det gjør heller ikke vi», skriver hun avslutningsvis.