NRK, Aftenposten og VG melder om stor interesse for årets valgomater og har valgt ulike varianter i år. Forskning viser at testene påvirker hva folk stemmer.
Det interaktive «test deg selv»-aspektet gjør valgomatene populære, og forsker Rune Karlsen ved Institutt for samfunnsforskning har sett på fenomenet.
– Det er relativt mange som tar slike partitester, og særlig blant de unge er det populært, sier Karlsen til NTB.
Bruken er økende for alle aldersgrupper. I 2009 tok 38 prosent av velgerne en eller flere tester, før valget i 2013 var det 51 prosent som gjorde det.
Når man i tillegg vet at det er stadig flere velgere som bestemmer seg under valgkampen for hva de skal stemme og også stadig flere som skifter parti, kan det være mange stemmer å hente – hvis valgomatene har en påvirkningskraft.
Forsterker
– Vi har spurt velgerne om de selv mener at utfallet av valgomater har betydning for deres stemmegivning, og ganske mange mener at det i alle fall har en viss betydning. Internasjonal forskning viser at valgomatene i størst grad har bekreftende effekt. Hvis folk får partiet de har tenkt å stemme på, forsterker det dette valget, sier Karlsen.
De tre valgomataktørene NTB snakker med, NRK, Aftenposten og VG, sier at det ligger mye arbeid bak utformingen.
Valgomatene kan se tøysete ut, men hensikten er å tilføre folk nyttig informasjon i tiden før et valg, få dem til å tenke gjennom hva de selv ønsker og står for og synliggjøre for dem hvilket parti de står nærmest.
Mobilvennlig
NRK designet årets valgomat med mål om å treffe et ungt publikum og gi brukerne forklaringer og kunnskap om politikk.
Valgomaten har 24 påstander, emoji-skala og en design som fungerer bra på mobilen.
– Bruken i år er god, med i overkant av 900.000 fullførte valgomattester til nå og over 1,3 millioner unike besøk på valgomatsidene, sier fungerende redaksjonssjef Håvard Grønli i NRKs økonomi- og politikkredaksjon.
Også Aftenposten melder om stor interesse for sin valgomat, som i likhet med NRK har mulighet for å vekte grad av enighet med og hvor opptatt man er av de 28 påstandene.
– I år har vi for første gang forbeholdt valgomaten for abonnentene våre. Det opplever vi at har vært en stor suksess, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten.
Enkel løsning
VG har i år valgt en kjapp, mobilvennlig valgomat, uten at de tror den står tilbake for de lengre valgomatene, tvert imot.
Svar ja eller nei på fem til åtte spørsmål, enkelt og greit.
– En stor mengde spørsmål, med vekting og grader av enighet, gjør ikke nødvendigvis resultatet noe riktigere. Det kan faktisk bli mye mer komplisert med svært mange ulike utfall, sier redaksjonell utvikler Øyvind Engan.
Som tidligere år opplever de stor interesse, men årets overraskelse var hvor populær valgtesten deres ble på Snapchat, der er besøkt rundt 100.000 ganger.
– Snittlesetiden var på halvannet minutt. Halvparten av Snapchat-brukerne er under 18 år, og de bruker lengre tid enn gjennomsnittsleseren, sier Engan.
VG var spesielt ute etter å treffe unge med valgomaten.
– Snapchat-suksessen kan tyde på at vi har lyktes i noe av det vi forsøkte, sier Engan.
