Saken splittet PFU: – Dette er i grenseland

Under årets første møte i Pressens Faglige Utvalg var 13 saker oppe til full behandling. Alle sakene var åpne, men en av sakene gikk delvis for lukket behandling. 

Fire av sakene endte med brudd på god presseskikk, mens resten endte med ikke brudd. 

Flere av sakene omhandlet samme sakskompleks eller samme klager.

Nammo hadde klaget inn tre mediehus for saker og debattinnlegg som blant annet handlet om krigen på Gaza og levering av våpen til Israel.

NRK ble felt for brudd på god presseskikk på punkt 3.12 og 4.14. Harstad Tidende ble felt på punkt 3.2, mens Aftenposten gikk fri.

Disse ble felt i årets første PFU-møte

Kritikk mot Nammo

I utvalget reagerer Eivind Ljøstad for at Nammo ikke ønsker å uttale seg. Det var tilfelle både hos NRK og Harstad Tidende.

– Nammo opptrer ganske problematisk. Hvorfor kunne de ikke fortalt Harstad Tidende hva som var feil i debattinnlegget slik at det kunne bli rettet. En mektig aktør som Nammo har en plikt til å opplyse samfunnsdebatten, sier Ljøstad.

Han påpekte samme problem i behandlingen av klagen mot NRK.

– Det er verdt å bemerke at hvis Nammo hadde takket ja tilbudet fra NRK om å uttale seg, hadde opplysningene vært riktigere i saken.

I alle tre sakene ble forskjellene på norske eller norskproduserte våpen, og i hvilken grad Nammo er et norsk selskap et tema.

I behandlingen av saken mot NRK påpeker Tove Lie at det må være lov å kalle det norske våpen.

– Det er viktig å påpeke at mediene ikke trenger å kjøpe definisjonen til Nammo om dette er norskproduserte våpen eller ikke, sier hun.

Kritisk til avpublisering av innlegg

I saken mot Harstad Tidende dreide klagen seg om et debattinnlegg. Avisen valgte å avpublisere innlegget. Flere i utvalget var kritisk til dette.

– Avpublisering er det absolutt viktigste virkemiddelet vi har. Jeg støtter at det gjøres midlertidig, men når innlegget aldri kommer på igjen med rettelser, er det synd.

Han er klar på at Nammo her burde ha informert avisen om hva som var feil i saken, slik at det kunne rettes opp og innlegget bli republisert.

Generalsekretær Elin Floberghagen påpeker at problemet blir at innlegget som ble avpublisert da blir det som blir stående for ettertiden.

Harstad Tidende ble felt for saken. 

Stor uenighet om kommentarartikkel

Det var også to klager som omhandler boken «Partiet», men klagene var ikke rettet mot boken eller forfatterne.

Harald Jacobsen hadde på vegne av varslere i Giske-saken klaget inn Nettavisen og NRK. I behandling av klagen mot Nettavisen var det stor uenighet i utvalget. Eivind Ljøstad var tydelig på at han mente det ikke var brudd på god presseskikk at Nettavisen omtalte saken på kommentator – plass.

– Her har politisk redaktør tatt utgangspunkt i noe som er underbygget av boken. Han påstår ikke hva som skjedde, men gir sin mening. Hadde dette vært en nyhetsartikkel, hadde jeg vært enig i at dette hadde vært et brudd.

Debatten i utvalget ble om Nettavisen mener at varslerne fabrikkerte varslene.

Tove Lie reagerte på at avisen insinuerer at varslene er endret med vilje for å få det til å se verre ut.

– Og det er et tolkningsspørsmål. Dette er i grenseland.

Utvalget ble ikke enige, men endte med å felle på to punkter i Vær Varsom – plakaten, med fire medlemmer for, og tre medlemmer med dissens.

I klagen mot NRK med samme tematikk, konkluderte utvalget av NRK ikke hadde brudd god presseskikk. De var klaget inn for å ha hatt en tittel fra boken og bile av Trond Giske på skjermen bak programleder Fredrik Solvang. Tittelen var «De oppdiktede varslene».

Det ble blant annet påpekt at en av paneldeltakerne i programmet, Kjetil B. Alstadheim, nyanserte bildet i Debatten-sendingen, og at påstandene om fabrikkerte varsler dermed ikke ble stående uimotsagt.