Slik, derfor og 6 ting du skal gjøre for å forstå Venstres landsmøte. Er du blant dem som synes Aftenposten har skrudd på knappene og rigget om sine vinklinger på nett?
Da har du kanskje rett.
På Netthode-konferansen NONA15 tirsdag fortalte prosjektmedarbeider Ingvild Hjertaas og «spydspiss»-journalist Hanne Mellingsæter om hvordan de har skapt digital kultur i det etablerte avishuset.
Og den digitale kulturen må skapes nedenfra, det kan ikke vedtas på toppen, mener de. Det man gjerne har kalt «endringsagenter», er i Aftenposten «spydspisser».
Disse spydspissene har lyktes med oppgavene sine, mener Hjertaas og Mellingsæter:
- Digital kompetanse er kanskje skjellsord. Klikk er vel heller ikke alltid like populært. Men det er en kulturendring på gang nå. Også de journalistene som begynte å jobbe i Aftenposten da jeg ble født, liker jo når sakene får stadig flere klikk, sa «spydspiss» Mellingsæter.
Tomrom i tittel på nett
Spydspiss-prosjektet i Aftenposten handler om alt fra kompetanseheving, mini-kurs på publiseringsverktøy og dataverktøy, til analyse og et mer bevisst arbeid for distribusjon i sosiale medier.
Men det har også handlet om noe så «enkelt» og viktig som å skrive gode titler for nett.
I sin presentasjon viste Ingvild Hjertaas blant annet til tittelen «Tomrommet». En tittel med ett ord, på et solid portrettinterjvu med fotballspiller Lise Klaveness (som du kan lese på Aftenposten.no).
Men er det en tittel som funker på nett?
- Det er et flott portrettintervju, og en tittel som kanskje fungerer veldig godt i en papiravis. Men hva sier den tittelen når du får den i en siste-liste? Dette er eksempler med slike enkle ting som vi har jobbet med, sa Hjertaas.
Aftenposten har gått grundig gjennom egne saker og brukt analyseverktøy for hvordan og hva folk leser, til å jobbe både med titler, mellomtitler, linker med mer.
Og nå skriver de titler som er «forståelige»:
- Vi har gått fra 55 til 95 prosent av artiklene som har subjekt i tittel, sa Hjertaas.
Pilene peker oppover
Spydspiss-prosjektet består av noen sentrale enkeltpersoner og ivrige journalister.
Hjertaas la imidlertid vekt på at det er viktig å dele kunnskapen internt. Det gjøres i alt fra lynkurs til evalueringer, info-brev og avdelingsbesøk.
- Dette må ikke bli et prosjekt som bare noen få vet om. Vi har hatt lynkurs i datawrapper, søkemotoroptimalisering, publiseringssystemet. Samtlige 200 medarbeidere har nå vært på Escenic-kurs for å publisere egne artikler, i stedet for å levere til en hjelpedesk, sa Hjertaas.
Og det har gitt effekt, slår hun faft: Prosjektet har bygget kultur. Gitt bedre lesetid i utvalgte saker. Sørget for flere videreklikk fra lenker. Og ikke minst - mer engasjement i sosiale medier.
