Politikerne grillet medielederne: – Begrepet «falske samer» er kanskje uheldig brukt

(STORTINGET): Tradisjonen tro var det klar for «omvendt spørretime» under høsteminaret til Stortingets Presselosje. Åtte representanter fra forskjellige partier fikk muligheten til å stille spørsmål til Aftenpostens Trine Eilertsen og NRKs Kyrre Nakkim.

Tidligere Fpu-leder Himanshu Gulati (FrP) startet sitt innlegg med et stikk til statskanalen.

– Det er alle unge Frp-ere sin drøm å en dag kunne grille «ARK» (Arbeiderpartiets rikskringkasting red. anm.), eller NRK, sa han til latter fra salen.

– Hva skal til for å kalle seg USA-ekspert?

Gulati stilte spørsmål til bruken av USA-eksperter det siste halvåret, i forbindelse med valget i USA.

– Den høyeste inflasjonen i Norge har i høst vært inflasjonen i USA-eksperter? Mitt spørsmål til NRK er, hva skal til for å kalle seg USA-ekspert?

Gulati spurte også om norske medier er flinke nok til å finne de stemmene som skiller seg fra «mainstream»-tankegangen når det gjelder amerikansk poltiikk.

Kyrre Nakkim, nyhetssjef i NRK, svarte at ekspert ikke er en beskyttet tittel.

– Men da kan vi bruke andre ord enn ekspert når vi beskriver noen, sier Nakkim.

Han sa også at utfordringen i Norge har vært å forklare det republikanske USA under valget.

– Det var vi også klar over da vi planla dekningen av valget. Vi skjønte at vi må prate med vanlige folk i USA. Så er spørsmålet om vi har klart å forklare nordmenn hvorfor Trump er så populær, og det er jeg usikker på om vi har forklart.

Nakkim legger til at de vil fortsette å dekke USA også de neste fire årene, og vil prøve å forklare Trumps populæritet.

– Her tror jeg dere bør gå i dere selv

Gulati spurte også om andelen journalister og redaktører som stemmer FrP. I medieundersøkelsen presenteres det hvert år hva norske journalister og redaktører ville stemt om det var valg i morgen. 

I år svarte 3 prosent av journalister at de ville stemt FrP, en tredobling fra året før. Samtidig har andelen redaktører gått fra 3 til 1 prosent. Gulati spurte Nakkim om hva journalistene hadde skjønt som ikke redaktørene hadde skjønt.

– Nå finnes det redaktører som har blitt journalister, så noe kan ligge der, sier Nakkim, og legger til:

– Men det er rart det der. Dette har jeg selv lurt på, for jeg kjenner mange i FrP som kunne hatt en karriere innen mediebransjen. Her tror jeg dere bør gå i dere selv, og se om det er slik at dere har laget en god skole, eller om det finnes andre, mer lukrative veier, for en FrPer å tjene til livets opphold, sier Nakkim.

Flere av representantene benyttet muligheten til å ta opp spørsmål om dekning av aktuelle saker. 

Det ble flere spørsmål knyttet til sykelønnsordningen, dekningen av statsbudsjettet og NRKs sjekk av Sandra Borchs samiske opphav.

Borch-bråket

Aleksander Øren Heen (Sp), spurte Nakkim om deres granskning av Sandra Borchs (Sp) samiske opphav. Heen påpekte at Stortinget på onsdag beklaget ovenfor urbefolkningen i Norge.

– At NRK som eller er ganske presise, driver med etnisk granskning, minner meg om en metodikk som hører fortiden til. Er det på plass av NRK, som det ansvarlige, største mediet, beklager sin rolle? Eller er det å stemple folk som falske samer NRK sitt bidrag inn i arbeidet med sannhet og forsoning?

Nyhetssjefen i NRK svarte:

– Begrepet «falske samer» er kanskje uheldig brukt, og det burde ikke blitt brukt på den måten.

– Og det er ingen som betviler Borch sin identitet eller selvfølelse av å være samisk. Men denne saken handler om reglene for å stå i sametinget.

Han legger til at han ikke har hørt begrepet «etnisk granskning» før det kom fra Borch selv.

– Og det har noen sammenligninger jeg ikke liker. Men det er ikke det vi driver med. Vi har sett på hvordan samemantallet settes sammen, og hva som skal til for å komme inn der.

– Rart Aftenposten ikke ser bjelken i eget øye

Flere av representantene stilte spørsmål om hvordan mediene dekker debatten om sykelønnsordning. Sofie Marhaug (R) stilte spørsmål til Trine Eilertsen om avisens lederartikkel om ordningen, og peker på at avisen selv har rause sykelønnsordninger. 

– Har Aftenposten tatt til orde for å kutte egne ansattes rause sykelønnsordninger?

Eilertsen er tydelig på at svaret på det er nei. Hun legger til at de lager journalistikk fordi de stiller spørsmål ved ordninger.

– Vi har hatt en bred debatt om saken, med innlegg, stemmer fra begge sider, styrker og svakheter, sier Eilertsen og mener at man må se bredere på temaet.

– Denne debatten er viktig, både for de som omfattes, de som ikke omfattes og de som faller ut.

Marhaug reagerer på at Aftenposten har ment på lederplass at ordningen bør endres.

– Journalister er veldig flinke til å spørre om forskjellen mellom liv og lære. Jeg synes det er rart at Aftenposten ikke ser bjelken i eget øye.

Eilertsen svarer at avisen ofte har meninger på lederplass som utfordrer kommentatorene, men at det viktige er at nyhetsdekningen også dekker begge sider.