Menn med makt og penger er sexy, sier mann med makt og penger

- Det er fint med mediekritikk og diskusjon om forskning, om Kjetil Rolness vil det. Jeg tror ikke han skriver bare fordi han er en mann som er sint på feminister, svarer Nina Kristiansen.

Publisert 15.02.2018 - 17:14

Denne artikkelen er over to år gammel.

NINA KRISTIANSEN, redaktør for Forskning.no og spaltist i Aftenposten. Innlegget er et svar til denne kronikken fra Kjetil Rolness

Forskningen har mange forskjellige svar på hvordan og hvorfor kvinner velger partnere. Penger er aller viktigst, konkluderer Kjetil Rolness.

Kvinner tenner på menn med makt, har det blitt sagt mange ganger i Metoo-debatten. Stemmer det, tenkte jeg. Og skrev det om i Aftenposten, der jeg skriver i Uviten-spalten hver fjerde uke.

Hva sier egentlig forskningen om dette? Det er mitt første spørsmål til alt på denne jord.

Uansett hvor og hvordan du søker i forskning og medier på partnervalg og makt, kommer du over en helt bestemt type studier. Det er forskning på hvilke partnerpreferanser amerikanske studenter har, basert på hvem de foretrekker av personer på bilder. En mann som smiler eller er alvorlig, en mann med arr i ansiktet eller uten.

Og resultatene fra disse studiene spriker i alle retninger. Kvinner foretrekker: menn med status, unge menn, menn med arr i ansiktet, lange ringfingre, tydelig ring rundt iris, menn foran store biler, fine leiligheter, menn som smiler til babyer, menn med humor, menn med mannepupper, menn med rund, høy eller lav kropp.

Slike studier får mye omtale i mediene, både i Norge og internasjonalt. Denne artikkelen hos Independent for eksempel: 19 science-backed ways men can appear more attractive to women.

Kjetil Rolness og jeg er enige om at det er bra å være kritisk til denne typer studier. Han skriver: «Det er all mulig grunn til å være skeptisk til den endeløse strøm av klikkvennlige forskningsfunn fra USA. Det er som regel snakk om overflatiske, isolerte laboratoriestudier basert på enkle visuelle stimuli, og resultater tolket i tråd med forskerens like enkle faglige fordommer, gjerne knyttet til biologi.»

Så derfor skrev jeg skeptisk om slike studier og de mange sprikende og rare resultatene som kommer ut av dem. Rolness synes ikke jeg har gode nok innvendinger mot metoden. Det er synd, for det er jo nettopp mitt poeng at:

1. Unge

2. amerikanere

3. som velger teoretiske partnere

4. basert på bilder

5. der ofte bare en egenskap undersøkes

– ikke kan si noe om hvordan alle kvinner velger menn. Mange av disse studiene, men langt fra alle, viser at makt og status er viktigst i partnervalg.

Når du ser på hvilke menn kvinner faktisk velger som partnere, ser bildet annerledes ut. Kvinner velger menn som har mye til felles med oss selv. Men ikke bare. Det er mitt poeng, du kan ikke slå fast med vitenskapen i hånd at status er avgjørende kriterium i partnervalg. Det er mange faktorer som forklarer hvorfor vi velger hverandre.

Forskningen er uenig med seg selv. Rolness har derimot konkludert. Og velger ut noen studier som viser det han selv mener: at status er viktigst. Penger er den aller viktigste faktoren på det nådeløse kjønnsmarkedet, skriver han.

I artikkelen ville jeg to ting: vise fram overfladisk – og noen ganger tullete – forskning og vise at forskningen ikke har konkludert om partnervalg.

Kjetil Rolness mener at jeg vil noe mer. Han tar utgangspunkt i at jeg for 28 år siden var leder av Kvinnefronten. Dermed mener han at jeg i 2018 har en hemmelig agenda på feminismens vegne.

Uff. Jeg er feminist, kvinne, forskningsredaktør og skribent.

Pluss en hel haug andre ting.

Det er fint med en diskusjon om forsknings- og mediekritikk, om Rolness vil ha det.

Jeg tror ikke at han skriver det han skriver bare fordi han er en mann som er sint på feminister.