Etter fem år som redaktør for Aftenposten Junior går Guri Leyell Skedsmo videre, og blir ny avdelingsleder for feature i mediehuset. Det vil si A-magasinet og lørdagsbilaget.
Hun gir seg dermed på topp, seks år etter at mediehuset begynte å planlegge ukesavisen for de yngste leserne.
En avis som har levert noe så sjeldent som sammenhengende vekst, med opplag som nå nærmer seg 30.000 eksemplarer.
Og nå er det riktig tid å gi seg, mener redaktøren:
- Vi står ved et digitalt veiskille. Junior går kjempegodt på papir fortsatt, og så skal vi meisle ut et digitalt produkt som skal leve godt ved siden av papirutgaven. Det er et godt tidspunkt for en ny redaktør å overta på, sier hun.
Aftenposten Juniors redaksjon, fra venstre: Lill-Ann Ellegård, Kirsten Vik, Guri Leyell Skedsmo, Heidi Marie Skarnes, Fredrik Saltbones og Ingrid Åbergsjord. Bildet er fra tidligere i år.Erik Waatland
Mens Guri Leyell Skedsmo går tilbake til «Aftenposten Senior», som er et av kallenavnene moravisen har fått.
Alternativt Aftenposten junior for voksne, som de unge leserne gjerne kaller den store avisa.
Ny jobb og ny funksjon
Den nye jobben hennes er også en helt ny funksjon i mediehuset. Leyell Skedsmo skal ikke gjøre den løpende redaktørgjerningen, men ha ansvar for personal, økonomi - og ikke minst strategi og utvikling, sammen med featureredaktør Lillian Vambheim.
Featureredaksjonen har allerede tatt store steg og mange nye grep de seneste åra:
A-magasinet er blitt større, og distribueres nå sammen med søsteravisene Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen.
I vår lanserte Aftenposten også litt i det stille et helt nytt lørdagsbilag.
Og på nett er featureinnholdet i hovedsak forbeholdt abonnenter - noe som har vært et viktig bidrag til veksten.
Men journalistikken kan alltid blir enda bedre og mer relevant, og det er noe av avdelingslederen skal jobbe med.
Ikke minst med fem års lærdom fra utvikling av Junior-avisa:
- De unge leserne våre er helt ærlige på hva de forstår og ikke forstår. De har noen fantastiske spørsmål. Det har lært oss noe om å ha tett kontakt med leserne, og hva det betyr, sier hun.
- For eksempel: Skriver vi forståelig, henger dette på greip? Vi kan tro at vi skriver noe som gir mening, men er vi sikker på at det gjør det? Og alle endringer vi gjør - har vi spurt leserne om hva de ønsker seg?
Vil bruke mer tid på kortere saker
Brukerinnsikt er en viktig erfaring fra Junior. En annen viktig lærdom fra å jobbe med en ukesavis uten det raske nyhetstrøkket handler rett og slett om kvalitet.
Guri Leyell Skedsmo og Aftenposten Junior har vunnet både kunder - og mange priser.Gard L. Michalsen
Godt gjennomarbeidet innhold, forteller Guri Leyell Skedsmo:
- Jeg har aldri jobbet så lenge med manusene som vi gjør i Junior. Det er kjempekomplisert å skrive enkelt om Nord-Korea - særlig for barn. Men det har selvsagt overføringsverdi til andre lesergrupper også. Alt vi skriver bør jo være komprimert og forståelig.
- Heller 10.000 tegn enn 15.000?
- Leserne våre sier at de har dårlig tid. Det må vi ta hensyn til. Og det er ikke noen motsetning mellom å korte oss litt ned og å levere kvalitetsjournalistikk som går i dybden, mener hun.
48-åringen har selv bakgrunn som featurejournalist, og sett hvordan denne journalistikken har utviklet seg de seneste tiåra. Det handler ikke lenger bare om mykt stoff og personlige intervjuer, men vel så mye nyheter og harde, «viktige» saker.
- Vi bygger ned muren mellom avdelingene i dette huset. Det handler om hvor vi publiserer hva - for eksempel går tunge nyhetssaker gjerne i A-magasinet. Men også om å lære mer av hverandre, sier hun.
Mindre av det som ikke setter spor
Leyell Skedsmo understreker at hun ikke vil «snakke ned» posisjonen som nyhetsformidler .
- Aftenposten har fortsatt som tydelig ambisjon å være størst og best på de aller største sakene. Samtidig er det viktigere enn noensinne å gå i dybden; å forklare nyhetene.
- De vesentlige historiene som går litt dypere ned og forklarer samfunnsendringene, både i Norge og internasjonalt - der skal vi være best.
- Men når du snakker om hva dere skal gjøre mer, så er det naturlige spørsmålet: Hva blir det mindre av?
- Nå snakker jeg som avdelingsleder for feature, og jeg tror nok vi skal gjøre mindre journalistikk som ikke «setter spor». De sakene som virkelig betyr noe, som er relevant for folks liv, de må vi ha. Men saker som er glemt i morra, må vi nok lage færre av, sier avdelingslederen.
Kvalitet er stikkordet, understreker hun. Alt annet enn det lettbeinte og enkle.
Gjerne konstruktiv journalistikk som vil løse problemer - ikke bare den negative historien om alt som er galt.
Og journalistikk som tar leseren på alvor. Noe Guri Leyell Skedsmo og kollegene nettopp har lært av arbeidet med «Junior»:
- Noe av det viktigste vi har lært er at vi ikke skal være redde for å stille kildene våre de mest grunnleggende og «dumme» spørsmålene, sier hun.
- Det krever mye kunnskap å skrive enkelt. Vi skal ikke undervurdere leserne, men heller ikke overvurdere hvilken kunnskap de har om alle temaer vi skriver om. Da blir det viktig å alltid sørge for å ha med «grunnforståelsen» i alle saker - sånn at leserne faktisk kan forstå det vi forteller.
